Arkiv for Energisparing

Meningløst (men artig) miljøvern: SolarFocus Kindle-omslag med solceller

Jeg er fremdeles en svært fornøyd bruker av billig-Kindlen jeg kjøpte forleden, men ønsket meg et ordentlig læromslag med innebygd leselys. Det finnes endel av dem på markedet, men mitt blikk falt på et produsert av taiwanesiske SolarFocus. Dette omslaget kommer med leselys, et 1500 mAh ekstrabatteri pluss solceller integrert i omslaget. Konseptet er enkelt nok: når din Kindle er festet i omslaget, tredobles tiden mellom hver lading takket være ekstrabatteriet, og er det mye sol trenger du ikke lade i det hele tatt.

Som tenkt, så gjort: som bildet over viser har min Kindle fått et nytt omslag. Men nå har også ettertanken meldt seg. For vel er SolarFocus kult, men er det nyttig? Hvor mye energi sparer jeg egentlig, og hva blir det i kroner og øre? Jeg tok utgangspunkt i idealtilfellet at Kindlen min fra nå av lades med sollys og innendørs lys (vilt optmistisk, men det gjør regnestykket enklere). Deretter antar jeg at fullading av Kindle bruker like mye energi som fullading av en mobil, det vil si rundt 0,005 kWh.

Ifølge Fjordkraft er strømprisen i mitt område 35 øre/kWh akkurat nå, men det sier lite om snittprisen i løpet av et år. Istedet bruker jeg SSBs tall for strømprisen i 2011, som ligger rundt 1 krone per kWh. Da koster én Kindle-lading rundt en halv øre (det er ikke lading av dingser som tynger husholdningsbudsjettet, akkurat). Jeg bruker min Kindle mer enn de fleste, tar litt i og sier at jeg lader ukentlig. Da blir min årlige Kindle-strømregning på drøyt 25 øre (sic).

SolarFocus slurper noen kjærkomne norske vintersolstråler

Før regningen for tollbehandling er betalt koster SolarFocus 550 kroner. For den nette summen kunne jeg lade min Kindle med strøm fra nettet til godt etter år 4000 med dagens elpriser. Eller mer realistisk: for at det skal lønne seg å bruke SolarFocus i løpet av en antatt levetid på fire år, må strømprisen holde seg 500-600 ganger høyere enn idag. Konklusjon: fra et økonomisk perspektiv gir det absolutt ingen mening å drive en Kindle på denne måten fra Norge.

Det beste jeg kan håpe på, er at solcellene gir meg superlang batterilevetid om jeg skulle besøke et land med mye sol og upålitelig strømforsyning (skal en tur til Kenya til høsten, som riktignok har masse sol – men også greie forhold for lading av dingser såvidt jeg kan huske). Når alt dette er sagt skal det sies til SolarFocus’ fordel at det beskytter den skjøre Kindle-skjermen godt, at det integrerte leselyset er det beste jeg har vært borti og at den kraftige formfaktoren gjør Kindlen lettere å finne.

Talskatten Linus er underveldet

OK, så er det én begrunnelse til. I mine forelesninger om fremtiden kommer jeg ofte inn på morgendagens energiforsyning. SolarFocus tjener som et utmerket eksempel på hvordan vi ikke kan redde Jordas miljø med alternative energikilder. Som “talking point” er den altså vel verdt sine 550 (pluss toll og grums) for meg. Men neppe for så mange andre, vil jeg tro. De bør nok heller kjøpe standardomslaget med lys, som koster $20 mindre…

Share/Bookmark

USA kan halvere brennstofforbruket innen 2035

Gas 2.0 omtaler en rapport fra Massachusetts Institute of Technology (MIT), som spår at det det vil være mulig å kutte drivstofforbruket i USA med 30-50% i løpet av de neste tre tiårene. Til å begynne med kan det gjøres ved å gå over til mindre og mer effektive biler, og hybridbiler. Etterhvert mener studien at plugginnhybrider og kanskje også hydrogendrevne brenselsceller vil bidra til å redusere forbruket og utslippene kraftig.

Men studiens forfattere gjør det helt klart at effektivisering av teknologien ikke er nok. I en lang overgangsperiode vil alternativene til bensin produsert av olje, som etanol, biodiesel eller bensin produsert av tjæresand fra Canada, gi en minimal reduksjon i utslippene. Og ingen enkeltteknologi kan løse alle problemer. Derfor må det satses på bred front for finne flere bærekraftige løsninger.

En slik løsning kan være det tidligere omtalte lyntoget i California, som ifølge produsenten kan gjøres fullstendig CO2-nøytralt om man driver det med elektrisitet fra fornybare energikilder. Gitt at hele togsystemet som vil binde San Fransisco, San Diego og Los Angeles sammen, vil forbruke 1 % av delstatens elektrisitetsproduksjon, virker dette målet helt realistisk.

Ziggurat – en million mennesker i én bygning

Nettstedet Ecogeek skriver om en konsepttegning av et pyramideformet bygningskompleks med plass til én million mennesker, som skal presenteres på en eiendomskongress i Dubai i oktober. Utviklerne av konseptet understreker at byen skal være karbonnøytral og i størst mulig grad selvforsynt med energi, og i tillegg være istand til å håndtere sitt eget avfall. Og alt skal skje innen en flate på 2,3 kvadratkilometer.

Dette er ikke første gang man foreslår å bosette folk i kjempebygninger (japanerne ser ut vil å være særlig tiltrukket av tanken), og det blir sikkert ikke den siste. Det er selvsagt ikke vanskelig å peke på ulempene ved å samle så mange mennesker på så lite plass: støyplagene, smittefaren, risikoen for sosial forslumming og – kanskje ikke minst – faren for at innbyggerne utvikler psykiske plager av å bo så tett på så mange mennesker, døgnet rundt.

Men fordelene er også mange. Man sparer svært mye energi til oppvarming ved at de fleste innbyggerne vil dele tak, vegger og gulv med naboene. Fordi hele byen kan nås til fots kuttes energibruken til transport dramatisk – det lille behovet folk måtte ha (vesentlig heiser og rulletrapper) drives med elektromotorer. Det er også mye lettere å gjennomføre sentraliserte miljøtiltak når alle bor på ett sted, og ikke minst: sivilisasjonen tar mye mindre plass på denne måten.

I en verden der mesteparten av den levelige delen av landjorda allerede er satt av til menneskelig bruk, vil hver eneste kvadratkilometer som ikke brukes av mennesker, være til nytte for andre organismer. I diskusjonen om miljø og klima har vi lett for å glemme virkningen av befolkningseksplosjonen: det blotte faktum at vi blir rundt 75 millioner flere av oss hvert år, betyr at vi fortrenge stadig flere av våre medskapninger.

Kilder:
– Ecogeek: Om Ziggurat-byen
– Inhabitat: X-SEED 4000 – japansk supertårn med plass til en million innbyggere
– Wikipedia: Shimizu Mega-City Pyramid, med plass til 750 000 innbyggere
– The Oil Drum: Global Land Use – om hvordan vi bruker landjorda
– New Scientist om hvor mye jord som er dekket av veier: Concrete jungle

Den eggleggende ullmelkegrisen

Bremen i Tyskland er en by på rundt 540 000 innbyggere som har greid det man fremdeles er langt unna å få til i Norge: å skape et totalintegrert trafikksystem. Med ett enkelt kort får innbyggerne i Hansabyen tilgang til trikk, tog, buss og leiebil. Kortet kan også bruks i minibanker, og den enestående allsidigheten har gitt opphav til reklamene med fabeldyret over: det du ikke får av den eggleggende ullmelkegrisen, er ikke verdt å ha.

Selvsagt er Bremen også sykkelvennlig (jeg har besøkt byen selv, og kan gå god for det), med sykkelstier overalt, rett til å kjøre mot kjøreretning i enveiskjørte gater og sykkelstativer på Mobilpunkt-stasjoner, hvorfra man også kan ta trikken eller leie en bil. Det finnes integrerte trafikksystemer i en rekke andre storbyer, som Tokyo, hvor man kan kjøpe alle transporttjenester via mobiltelefon. Det interessante med Bremen er imidlertid at sykkel er en så viktig del av det hele: en av fem reiser i Bremen går med muskelkraft. Bra for miljøet, helsa og økonomien for folket i byen.

(Via The City Fix)

Plugginn-hybrider krever strøm tilsvarende Kårstø-verket

Ifølge Teknisk ukeblads papirutgave (11/08), kan to tredeler av bensinforbruket i Norge erstattes av elektrisitet om alle dagens biler erstattes med bensindrevne plugginhybrider. Det er fordi 70 % av kjøreturene i Norge er på mindre enn 10 km, og dermed lett kan dekkes av elektromotoren i hybridene. Overgangen fra bensin til strøm vil kreve en økning i produksjonen på rundt 4 Twh, i størrelsesorden det samme som maksimalkapasiteten til gasskraftverket på Kårstø.

Hvis all transport går over til strøm vil forbruket dobles, til et nivå som tilsvarer årsforbruket til 400 000 husstander, eller rundt 8 % av den samlede kraftproduksjon i Norge. Dersom elektrisiteten produseres CO2-fritt vil det resultere i et kutt på 20 % i landets samlede utslipp (som var 53,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2006). Det er lite å vinne på å la dagens Kårstø-anlegg produsere strømmen, rimeligvis, mens tilhengerne av CO2-rensing, vindkraft og thorium har fått nok et sterkt argument for økt satsing.