Arkiv for Militærteknologi

Et skritt videre for robothunden "Big Dog"

Denne reportasjen skildrer om neste trinn i utviklingen av robothunden “Big Dog” (tidligere omtalt i denne bloggen), som er ment å fungere som et kløvdyr for tropper til fots. Roboten har avanserte sensorer og hydrauliske bein som gjør at den kan bevege seg i ulendt terreng med samme letthet som en stor hund eller hest.

Siden “Big Dog” sist ble omtalt, har man gjennomført forsøk sammen med virkelige tropper. Behovet for bærehjelp ser definitivt ut til å være tilstede: ifølge reportasjen har vekten en typisk amerikansk soldat må bære økt fra 45 kilo til 65 kilo på få år. Ellers er det verdt å merke seg mannen med fjernkontroll i bakgrunnen: “Big Dog” er ikke mer avansert enn at et menneske fremdeles må styre den…

(Via Gizmodo)

Share/Bookmark

Bygg et dronefly for $500

Forleden uke foreleste jeg på det årlige Luftmaktseminaret i Trondheim, og mitt tema var fremtidens romfart. Et av poengene mine var det faktum at rombaserte tjenester kan gi oss helt nye militære utfordringer. For eksempel: via Google Maps/Google Earth kan kan hvem som helst få tilgang til satellittdata, og det finnes lett tilgjengelig kommersiell og gratis programvare som kan bearbeide slike data.

2376388801_5f6150ecb9_b

Via Google-systemene kan man også få presise posisjoner som kan eksporteres til GPS-mottakere. Dette utnyttes nå av et voksende miljø av modellflyentusiaster. På nettsteder som DIY Drones kan man se hvordan teknologikompetente amatører kombinerer billig og lett tilgjengelig teknologi som mobiltelefoner med GPS og fjernstyrte modellfly, og bygger det om til noe som i praksis er selvstyrte dronefly.

For den som ikke vil fikle med å koble en mobiltelefon til et fly, selges kretskortet Ardupilot for 25 dollar på nettet. Det innebærer at en fungerende autonom drone kan bygges for under 500 dollar. Konsekvensene av hva som kan skje hvis (eller mer sannsynlig når) terror- og opprørsgrupper tar i bruk denne teknologien, gir seg selv.

Dette siste poenget bør ses i en videre sammenheng. I kjølvannet av IT-revolusjonen på 1990-tallet ble det fokusert mye på myndighetenes og bedrifters mulighet til å bruke teknologi mot enkeltindivider, med Datatilsynet som den mest synlige aktøren på området. Men den samme utviklingen gir også enkeltpersoner tilgang til verktøy som avansert kryptering, trafikkanalyseverktøy, satelittovervåking og bildebehandling.

Økt datakraft nødvendig for kunstig intelligens

Diagrammet over ble laget av dataforskeren Hans Moravec rundt 2000, og viser hvor mye data-regnekapasitet (regnet i MIPS, eller millioner instruksjoner per sekund) man får for 1000 dollar. Ikke overraskende viser kurven en voldsom økning over tid: i 2000 ville samme sum gi deg en million ganger mer regnekraft enn i 1970. Dette er imidlertid ikke Moravecs hovedpoeng. Til høyre i diagrammet har han nemlig plottet inn anslag for den tilsvarende regnekapasiteten hos ulike levende organismer.

Den viser at en god, gammel Commodore 64 hadde regnekraft som en meitemark, mens de heftigste hjemmemaskinene rundt årtusenskiftet landet et sted mellom fisk og små øgler. Moravecs hovedhensikt er å demonstrere et hovedpoeng fra bøker som f.eks. Mind Children: selve det fysiske utgangspunktet for intelligens, det vil si en innretning som kan håndtere og prosessere store mengder data, er på rask marsj fram mot datakapasiteten til menneskehjernen.

Ifølge diagrammet vil hjemmedatamaskiner passere dette punktet mellom 2020 og 2030. Det vil ifølge Moravec vil føre til at vi får intelligente hjemmeroboter rundt 2040. Moravecs argumentasjon er omstridt, som rimelig kan være. Regnekraft er åpenbart ikke det samme som intelligens, for eksempel. Selv den tåpeligste lille øgle oppviser betydelig mer intelligent oppførsel enn datamaskinen jeg skriver dette på. Intelligens er et fenomen vi ennå ikke forstår, og derfor er det vanskelig å se for seg at vi vil klare å skape Robo sapiens i løpet av noen tiår.

På den annen side har utviklingen på robotfeltet virkelig skutt fart siden dette diagrammet ble laget. Den amerikanske hæren har 12 000 roboter i aktiv bakketjeneste, og 5000 robotdroner patruljerende i luften. Stadig fler av disse er i ferd med å bli autonome, noe som innebærer at de velger den beste kursen, er i stand til å unnvike farer og gjenkjenne potensielle mål, og når målet er funnet kan ta en beslutning på selvstendig grunnlag om nødvendig. I det perspektivet er Moravecs forutsigelse om at roboter passererer musekapasitet innen 2020 mer treffsikker enn vi liker å tenke på.

Ubemannede fly overtar, langsomt men sikkert

I 2009 kommer det amerikanske luftforsvaret for første gang til å kjøpe inn flere ubemannede fly enn bemannede, meler NetworkWorld.com. Per idag er 85 % av USAFs ubemannede flystyrke utstasjonert i det sørvestlige Asia (les: Irak, Afghanistan og grenseområdene i Pakistan), og til enhver tid er 27 slike fly på patrulje i dette luftrommet. Planen er å fordoble antall fly innen 2012.

File:MQ-9 Reaper in flight (2007).jpg

Det ubemannede flyet MQ-9 Reaper (kilde: Wikipedia)

Og USAF er ikke alene: alt fra tollmyndigheter og Department of Homeland Security til NASA tar nå i bruk ubemannede fly i stadig større grad. Det er lett å forstå hvorfor: ubemannede fly (forkortet UAV for Unmanned Aerial Vehicles) er gjennomgående billigere i innkjøp og drift, kan holde seg i luften uten etterfylling av drivstoff mye lengre enn bemannede fly (modellen over flyr 14 timer i strekk, andre modeller klarer over et døgn), og utsetter ingen piloter for fare.

Små behøver de imidlertid ikke å være. MQ-9 Reaper har et vingespenn på 20 meter og en maksvekt ved takeoff på nesten 5 tonn. Hvilket må få oss til å spekulere på hvor langt denne prosessen kan gå. Northrop Grumman  X-47B er et ubemmanet reknognoseringsfly på størrelse med et konvensjonelt fly, det samme er Boeings jagerprototyp X-45. Begge er istand til å fly uten menneskelig kontroll, og vil kunne utsettes for belastninger langt hinsides det mennesker er istand til å tåle.

Det er ikke vanskelig å se for seg små og lette supersoniske utgaver av disse robotflyene, som kan skytes opp fra lastebiler eller mini-hangarskip til en brøkdel av prisen det koster å vedlikeholde dagens infrastruktur med flybaser osv. I det perspektivet er det grunn til å spørre seg om ikke regjeringen hadde gjort et annet valg enn F-35 om året var 2018 og ikke 2008.