Arkiv for Mikroteknologi

Billige lommeprojektører kan gi kino-eksplosjon i fattige land

Future Perfect skriver om hvordan pris- og størrelsesfallet på projektorer – som Pico-modellen fra Optoma – vil gi opphav til såkalte “microplexes” (et ordspill på det amerikanske “multiplex”, som betyr kino med flere saler) i utviklingsland. Fordelen med små projektører er at de er energisnåle, lette å ta med seg og dermed også lettere å gjemme/sikre mot tyveri.

For brukere i utviklingsland er det også en fordel at de nye projektorene lett kan kobles til mobiltelefoner, som er langt vanligere enn PCer. Prisen for å starte opp og drive en landsbykino blir altså lavere og lavere, og dermed får filmselskapene som vil hindre ulovlig fremvisning store problemer. Om ikke de velger å se på dette som en mulighet til å selge film via en helt ny kanal, da.

Share/Bookmark

Kontaktlinse med innebygd datadisplay

Time Magazines liste over de mest beste oppfinnelsene i 2008 inneholder mye interessant, som en DNA-test du kan ta hjemme og frøbanken på Svalbard. En som fanget mitt blikk (for å bruke et bløtt ordspill) var kontaklinsene med innebygd datadisplay.  Ifølge oppfinneren, Babak Parviz ved Washington University, kan de mange små lysdiodene som er bakt inn i plasten vise f.eks. kartdata på en slik måte at de ser ut til å sveve i brukerens synsfelt.

Bionic Contact lens held in fingers, (c) University of WashingtonEn annen mulighet er å la linsene vise informasjon fra infrarøde kameraer, slik at brukeren får “nattsyn” uten å måtte ha på seg tunge spesialbriller. Til Sciencentral sier Babak Parviz at linsene foreløpig bare er prøvd ut på en kanin, og at man ennå ikke har begynt å kjøre strøm gjennom systemet. Kommunikasjon mellom lysdiodene og sensorene i linsen skjer via radiobølger, som også er tenkt å være energikilden via ørsmå elektriske spoler i linsen.

Parviz påpeker også at linsene kan få vel så stor verdi som diagnosisk redskap, ved å gjøre målinger av den molekylære sammensetningen av tårevæsken på øyets overflate. Dermed kan linsene bli et av mange elementer av et batteri av sensorer vi kan komme til å bruke i fremtiden for å overvåke helsen vår fortløpende: blant forslagene er å integrere helsesensorer i klær og klosettskåler, samt å operere dem inn under huden.

Prototyplinsen er et resultat av forskningen på mikroelektromekaniske systemer, forkortet MEMS, som det også forskes mye på i Norge. SINTEF har f.eks. sin egen avdeling for mikrosystemer, der man ser på mikroskopiske sensorer som kan måle trykk, lydstyrke og væsketrykk.

Forskere skaper svømmende mikroboter med nanoteknologi

Kanadiske forskere har skapt en svømmende mikrobot ved å kombinere mikroskopiske “perler” med levende bakterier, melder Technology Review. Forskerne ved École Polytechnique de Montréal tok utgangspunkt i et bakterieslag som fra naturens side er utstyrt med magnetiske partikler, og som brukes av bakteriene som et kompass som hjelper dem til å styre mot dypere vann. Ved hjelp av magnetresonansteknologi (MRI) har forskerne klart å styre bakteriene til å svømme i en ønsket retning.

Bakteriene har kraftige, korketrekkerformede svømmehaler, og er så små at de kan passere gjennom menneskekroppens tynneste blodårer. Det gjør det mulig å styre bakteriene til hvilket som helst mål dypt inne i menneskekroppen, som en kreftsvulst. I tillegg har forskergruppen greid å behandle nanopartikler som måler 150 milliarddels meter i tverrsnitt, med antistoffer som gjør at de fester seg til bakteriene. Med noen endringer kan partiklene fylles med medisiner, som så fraktes til målet ved hjelp av bakterie-mikrobotene.

For at konseptet skal fungere må det også utvikles en mikroskopisk “ubåt” som kan frakte bakteriene gjennom de store blodårene i kroppen, hvor blodet strømmer for raskt til at bakteriene kan svømme motstrøms. Forskergruppen mener den har utviklet en metode som gjør det mulig å styre en mikro-ubåt frem til en svulst, hvor den slipper ut bakteriene før den går i oppløsning. En annen utfordring er kroppens immunforsvar, som vil angripe de fremmede bakteriene. Her mener man mikrobotene vil nå målet så raskt at kroppen ikke rekker å utslette dem.