Meningløst (men artig) miljøvern: SolarFocus Kindle-omslag med solceller

Jeg er fremdeles en svært fornøyd bruker av billig-Kindlen jeg kjøpte forleden, men ønsket meg et ordentlig læromslag med innebygd leselys. Det finnes endel av dem på markedet, men mitt blikk falt på et produsert av taiwanesiske SolarFocus. Dette omslaget kommer med leselys, et 1500 mAh ekstrabatteri pluss solceller integrert i omslaget. Konseptet er enkelt nok: når din Kindle er festet i omslaget, tredobles tiden mellom hver lading takket være ekstrabatteriet, og er det mye sol trenger du ikke lade i det hele tatt.

Som tenkt, så gjort: som bildet over viser har min Kindle fått et nytt omslag. Men nå har også ettertanken meldt seg. For vel er SolarFocus kult, men er det nyttig? Hvor mye energi sparer jeg egentlig, og hva blir det i kroner og øre? Jeg tok utgangspunkt i idealtilfellet at Kindlen min fra nå av lades med sollys og innendørs lys (vilt optmistisk, men det gjør regnestykket enklere). Deretter antar jeg at fullading av Kindle bruker like mye energi som fullading av en mobil, det vil si rundt 0,005 kWh.

Ifølge Fjordkraft er strømprisen i mitt område 35 øre/kWh akkurat nå, men det sier lite om snittprisen i løpet av et år. Istedet bruker jeg SSBs tall for strømprisen i 2011, som ligger rundt 1 krone per kWh. Da koster én Kindle-lading rundt en halv øre (det er ikke lading av dingser som tynger husholdningsbudsjettet, akkurat). Jeg bruker min Kindle mer enn de fleste, tar litt i og sier at jeg lader ukentlig. Da blir min årlige Kindle-strømregning på drøyt 25 øre (sic).

SolarFocus slurper noen kjærkomne norske vintersolstråler

Før regningen for tollbehandling er betalt koster SolarFocus 550 kroner. For den nette summen kunne jeg lade min Kindle med strøm fra nettet til godt etter år 4000 med dagens elpriser. Eller mer realistisk: for at det skal lønne seg å bruke SolarFocus i løpet av en antatt levetid på fire år, må strømprisen holde seg 500-600 ganger høyere enn idag. Konklusjon: fra et økonomisk perspektiv gir det absolutt ingen mening å drive en Kindle på denne måten fra Norge.

Det beste jeg kan håpe på, er at solcellene gir meg superlang batterilevetid om jeg skulle besøke et land med mye sol og upålitelig strømforsyning (skal en tur til Kenya til høsten, som riktignok har masse sol – men også greie forhold for lading av dingser såvidt jeg kan huske). Når alt dette er sagt skal det sies til SolarFocus’ fordel at det beskytter den skjøre Kindle-skjermen godt, at det integrerte leselyset er det beste jeg har vært borti og at den kraftige formfaktoren gjør Kindlen lettere å finne.

Talskatten Linus er underveldet

OK, så er det én begrunnelse til. I mine forelesninger om fremtiden kommer jeg ofte inn på morgendagens energiforsyning. SolarFocus tjener som et utmerket eksempel på hvordan vi ikke kan redde Jordas miljø med alternative energikilder. Som “talking point” er den altså vel verdt sine 550 (pluss toll og grums) for meg. Men neppe for så mange andre, vil jeg tro. De bør nok heller kjøpe standardomslaget med lys, som koster $20 mindre…

Simu ya Solar – populær soltelefon i Kenya

Den kenyanske teleleverandøren Safaricom tilbyr nå en mobiltelefon som kan lades opp med et innebygd solcellepanel. Kenya ligger på ekvator, og dermed kan et ganske lite panel på baksiden av telefonen levere strøm nok til å gi en taletid på 5-10 minutter per ladetime. Prisen på telefonen er satt til 3000 kenyanske shilling, som er litt i overkant av 200 kroner i skrivende stund. Det innebærer at telefonen er godt innenfor rekkevidde for millioner av kenyanere, og Safaricom har allerede solgt ut 10 000 eksemplarer av soltelefonen.

simu-ya-solar-2_rqtnt_11446

At telefonene kan spare noen shilling på strømregningen er ikke hovedargumentet for slike telefoner. Som reportasjen under påpeker, løser Simu ya Solar-telefonene (navnet betyr “soltelefon” på swahili-slang) langt på vei problemet med ustabil strømforsyning i storbyslummen og på landsbygda. I Kenya, som produserer mye av sin elektrisitet med vannkraft og som nå gjennomgår en langvarig tørke, blir denne funksjonaliteten spesielt viktig.

Simu ya Solar-telefonen er også et interessant eksempel på kommersiell utnyttelse av mikroenergi. Konseptet bak mikroenergi, som de fleste av oss har sett i form av blinkende LED-lamper på joggesko eller dynamoer på sykkel, er at en lang rekke dagligdagse aktiviteter kan brukes til å produsere strøm nok til å drive vanlige bruksgjenstander. En viktig drivkraft bak denne utviklingen i Afrika er firmaet Freeplay, som blant annet produserer radioer og lommelykter som lades med en håndsveiv.

Mikroenergi kan ikke løse Afrikas grunnleggende problem med dårlig energitilførsel (jamfør denne listen over energikonsum per innbygger), men det kan sørge for at folk flest får tilgang til leselys om kvelden, radio og telefoni. Det er ingen liten ting på verdens fattigste kontinent.

Norges areal dekket av solceller dekker verdens energibehov

solar-panels

Denne figuren viser stort areal man må dekke med fotovoltaiske celler (solceller som produserer elektrisitet) for å dekke hele Jordas behov for energi. I 2008 var arealet som trengtes 10 % større enn Norges landareal, i 2030 trengs et areal tilsvarende Spania. Fordelen med solceller er at de godt kan ligge i ørkenområder, der de er til minimal sjenanse for mennesker og dyr. 18 % av Saharas areal kan dekke hele Europas energibehov, f.eks.

Ulempen med solceller er at de i lang tid fremover vil være kostbare og ressurskrevende å produsere. De vil ikke levere strøm om natten, og derfor trengs det også enorm batteri- eller varmelagringskapasitet i tillegg. Kartets påstand om at denne satsingen vil bli karbonnøytral må dermed tas med en solid spade salt. Men det kartet demonstrerer er at kloden vår har plass til alternative energikilder, også de som er mye mer plasskrevende enn de konvensjonelle.

Kina trøkker til med fornybar energi: 20 % før 2020

The Guardian melder at Kinas myndigheter velger å følge i Obamas fotspor, og satse tungt på grønne investeringer for å stimulere økonomien ytterligere (i motsetning til de fleste land i det rike nord, har Kina fremdeles god økonomisk vekst). Målet er å ta igjen Europa innen 2020, noe som vil føre til at landet produserer en femdel av sin energi fra fornybare kilder.

191844801_605f10f679

Kinas kullindustri er en stor utfordring for landets CO2-kutt. Kilde: Flickr (cc)

Kineserne ønsker særlig å satse på vind og sol, ifølge Zhang Xiaoqiang, viseformann i landets kommisjon for nasjonal utvikling og reform. Av en økonomisk stimuleringspakke på 590 milliarder dollar skal 30 milliarder brukes på miljøprosjekter og tiltak for å redusere Kinas klimagassutslipp. Dette siste er svært viktig, da landet er antagelig er verdens største kilde til CO2-utslipp idag.

Vi har solenergi så det holder!

[earthsolarbudget.jpg]

Denne figuren oppsummerer det totale solenergiregnskapet for Jorda, det vil si enkeltmekanismene som tilsammen gir oss summen av innfallende og utstrålt energi. Det globale oppvarmingsproblemet oppsummeres av de oransje pilene midt på og lengst til høyre på figuren: “radiation absorbed by atmosphere” er faktoren som øker i takt med mengden CO2 og metan.

Solenergien vi har tilgjengelig for produksjon av elektrisk strøm er den som når ned til bakken og idag stort sett absorberes av hav og land, det vil si tallet 89 PW nederst på figuren. PW står her for petawatt, det vil si 1015 watt. Menneskehetens samlede energiforbruk er idag er på rundt regnet 15 TW (terawatt eller 1012 watt i snitt, hvilket vil si at vi kunne dekke hele forbruket vårt ved å utnytte 0,02 prosent av den innfallende solenergien.

IBM forutser minnehjelpere, snakkende vev og soldrevne mobiler

Hvert år offentliggjør selskapet IBM sin såkalte “Next five in five”-liste, det vil si fem viktige innovasjoner som kan endre livene våre de neste fem årene (IBM-forskere ser også mye lenger inn i fremtiden). Som tidligere er årets liste basert på kunnskap om teknologiutvikling og markedsstudier, og trekker selvsagt på mye av forskningen som gjøres i IBMs egne laboratorier (mange av dem holder verdensklasse på sine feltert). De fem teknologiske nyvinningene som IBM mener vil bli viktige for oss alle i 2013 er:

1. Solcelleteknologi vil bli integrert i fortau, maling og vinduer. Man er i ferd med å utvikle tynne og bøyelige solcellepaneler, og slike tynnfilmpaneler vil kunne integreres i et bredt spekter av bruksgjenstander om få år.

2. Du vil kunne se inn i din egen “helse-krystallkule”. Idag kan du kjøpe deg genprøver på nettsteder som 23andme. Men i 2013 er analysemetodene langt billigere og så presise at legen din vil kunne gi deg f.eks. livsstils- og kostholdsråd, mens sykehuset vil kunne tilpasse medisinering etter din DNA-profil.

3. Du vil snakke til verdensveven, og den vil snakke tilbake. Man har lenge spådd grensesnitt basert på tale istedenfor pek og klikk, men begrunnelsen er interessant. IBM peker på at veksten i nettbruken de neste årene kommer i land som India, der et flertall av brukerne går på nettet via mobilen og man allerede er kommet langt i utviklingen mot det IBM kaller VoiceSites.

4. Du vil få shoppe ved hjelp av digitale assistenter. Den avgjørende kjøpeavgjørelsen vil bli tatt i samråd med venner via mobiltelefonen (ta et bilde av deg selv i det nye plagget og spre det via MMS) og berøringsskjerm i prøverommene. Butikkansattes rolle som rådgivere blir tilsvarende mindre viktig.

5. Hukommelsen din vil bli “utvidet” med digitale hjelpemidler. Vi vil begynne å ta registrere alle hendelser i hverdagen ved hjelp av kameraer, mikrofoner, mobiler og datamaskiner. Her baserer IBM seg på forskning som har pågått en lang stund, som f.eks. “påhengshjernen” som utvikles av bl.a. Microsoft.