Category Archives: Byplanlegging

Demografiuka: "Obamaland" versus Palins "real America"

Denne uka kommer 2050-bloggen til å fokusere på temaet demografi, det vil si studier av befolkningsutvikling, som er blitt aktualisert etter valget i USA i forrige uke. Som svært mange amerikanske kommentatorer har påpekt, og som blogget her, kan valget av Barack Obama være et tegn på et demografisk grunnfjellskifte i USA – en endring av tyngdepunktet i politikken som drives fram av endringer i befolkningsgrunnlaget.

Et tema som stadig dukket opp i valgkampen, var forholdet mellom by og land i USA. Republikanernes visepresidentkandidat, Sarah Palin, brukte stadig begrepet “small-town America” under henvisning til at dette var det “virkelige” USA – The ‘Real’ America. Kartene nedenfor, som er produsert av Mark Newman ved universitetet i Michigan (og sluppet under en Creative Commons-lisens, hvilket innebærer at de kan brukes relativt fritt), viser hvor rett Palin hadde i geografisk perspektiv.

Ser man på valgresultatet (der rødt indikerer republikansk flertall i presidentvalget, og blått demokratisk) fordelt etter delstat (til venstre nedenfor) og i fylkesperspektiv (til høyre) blir det åpenbart at det meste av USAs areale er preget av republikanerne. Eller om man vil: det republikanske partiet er på mange måter blitt landsbygdas parti, mens demokratenes bastioner ligger i byområder og langs kystene (alle kart kan klikkes på for større versjoner).

Imidlertid – og dessverre for republikanerne i denne omgang – avgjøres valg primært ikke av geografi, men av demografi. På kartet vil venstre nedenfor er hvert fylke dimensjonert etter antall velgere, og da blir kystenes og de store byområdenes innflytelse raskt enklere å se. Hvis man i tillegg tar hensyn til den reelle stemmefordelingen – et typisk fylke er ikke rent republikansk eller demokratisk – får man det politiske fargekartet til høyre. For å sette dette i perspektiv, kan kartene sammenholdes med resultatene fra 2004.

Disse kartene gir også demokratene grunnlag for optimisme i et lengre perspektiv, ikke minst om Sarah Palin skulle velge å stille som landsbygdas kandidat i 2012. For i USA som i verden forøvrig er urbaniseringen av de viktigste demografiske trendene – ikke minst fordi det store flertallet av innvandrere til landet velger å bosette seg i byer eller bynære områder. I 2005 bodde over 80 % av amerikanere i byer eller forsteder – 10 % av landets befolkning bor i de to storbyområdene New York og Los Angeleles.

Pekere:
– Wikipedia: Demographics of the United States – Wikipedia, the free encyclopedia
– Brookings institution: America’s New Demographics: Regions, Metros, Cities, Suburbs and Exurbs
US Census Bureau Home Page

Grønn og selvforsynt skyskraper

Inhabitat skriver om EDITT-tårnet (Ecological Desing In The Tropics), en skyskraper som nå planlegges bygd i Singapore med støtte fra det lokale universitetet. EDITT er et eksempel på en interessant trend blant arkitekter og byplanleggere: miljøvennlig arkitektur må ta hensyn til at vi bor i en verden der et stadig større flertall kommer til å bo tett på hverandre i byer, og der miljøvennlige eneboliger av det slaget vi nå bygger i Norge, vil være forbeholdt et lite mindretall.

t.r. hamzah & yeang, sustainable skyscraper, editt tower, singapore sustainable architecture, living walls, solar power, biogas power, green building

EDITT vil bli 26 etasjer høyt, og være utstyrt med solceller som dekker 39 % av bygningens energibehov, naturlig ventilasjon istedenfor luftkondisjonering, et biogassanlegg som produserer metan av kloakk og “hengende hager” med lokal vegetasjon som dekker halve bygningen. Huset skal også samle inn regnvann og gjenvinne avløpsvann, slik at det blir 55 % selvforsynt med denne ressursen.

Ziggurat – en million mennesker i én bygning

Nettstedet Ecogeek skriver om en konsepttegning av et pyramideformet bygningskompleks med plass til én million mennesker, som skal presenteres på en eiendomskongress i Dubai i oktober. Utviklerne av konseptet understreker at byen skal være karbonnøytral og i størst mulig grad selvforsynt med energi, og i tillegg være istand til å håndtere sitt eget avfall. Og alt skal skje innen en flate på 2,3 kvadratkilometer.

Dette er ikke første gang man foreslår å bosette folk i kjempebygninger (japanerne ser ut vil å være særlig tiltrukket av tanken), og det blir sikkert ikke den siste. Det er selvsagt ikke vanskelig å peke på ulempene ved å samle så mange mennesker på så lite plass: støyplagene, smittefaren, risikoen for sosial forslumming og – kanskje ikke minst – faren for at innbyggerne utvikler psykiske plager av å bo så tett på så mange mennesker, døgnet rundt.

Men fordelene er også mange. Man sparer svært mye energi til oppvarming ved at de fleste innbyggerne vil dele tak, vegger og gulv med naboene. Fordi hele byen kan nås til fots kuttes energibruken til transport dramatisk – det lille behovet folk måtte ha (vesentlig heiser og rulletrapper) drives med elektromotorer. Det er også mye lettere å gjennomføre sentraliserte miljøtiltak når alle bor på ett sted, og ikke minst: sivilisasjonen tar mye mindre plass på denne måten.

I en verden der mesteparten av den levelige delen av landjorda allerede er satt av til menneskelig bruk, vil hver eneste kvadratkilometer som ikke brukes av mennesker, være til nytte for andre organismer. I diskusjonen om miljø og klima har vi lett for å glemme virkningen av befolkningseksplosjonen: det blotte faktum at vi blir rundt 75 millioner flere av oss hvert år, betyr at vi fortrenge stadig flere av våre medskapninger.

Kilder:
– Ecogeek: Om Ziggurat-byen
– Inhabitat: X-SEED 4000 – japansk supertårn med plass til en million innbyggere
– Wikipedia: Shimizu Mega-City Pyramid, med plass til 750 000 innbyggere
– The Oil Drum: Global Land Use – om hvordan vi bruker landjorda
– New Scientist om hvor mye jord som er dekket av veier: Concrete jungle