Arkiv for Befolkningseksplosjon

Norges befolkning fram mot 2060

Igår la Statistisk sentralbyrå fram prognoser for framtidig folketall, eller framskrivninger som det heter på statistikerspråket. Tallene, som finnes på en egen nettside (se også SSBs befolkningsside) viser hvor vidtfavnende demografi er som forskningsområde. I tillegg til å gjøre anslag antall innbyggere, handler dette også om innvandring, eldrebølge og forholdet mellom by og land. Og på alle disse områdene vil vi se store endringer, ifølge SSB. Noen hovedkonklusjoner:

  • Innbyggertallet vil være mellom 5,3 og 8,5 millioner, med 6,9 millioner som et mest sannsynlige tilfelle, men allerede i 2012 må vi slutte å si “vi er bare fire millioner her i landet
  • Siden fruktbarheten ikke antas å øke vesentlig, er det innvandring som driver veksten – andelen innvandrere antas å være mellom 1,1 og 2,6 millioner i 2060, eller 21 til 31 % av befolkningen
  • Færre kommuner vil oppleve at folketallet synker i tiårene framover, noe som hovedsaklig skyldes innvandring
  • Antall personer 67 år og eldre vil vokse fra 614 000 i 2008 til om lag 1,6 millioner i 2060, her antas det at gjennomsnittlig levealder for kvinner og menn har økt med mellom 5 og 10 år

Det SSB her gjør, er å tegne et bilde av en framtid der også Norge preges av de to store demografiske bølgene i vårt århundre: eldrebølge og migrasjon. De to er ikke frikoplet fra hverandre – eldrebølgen vil bli en viktig drivkraft bak import av arbeidskraft til et EU som kan oppleve å bli redusert med flere titalls millioner fram mot 2050. Norge har en høyere fruktbarhetsrate enn mange EU-land, men den er ifølge SSB ikke høy nok til å opprettholde dagens befolkning uten innvandring.

SSB tar mange forbehold i presentasjonen sin, med god grunn. En viktig forskjell på en lokal  befolkningsprognose og FNs globale, er tross alt at sistnevnte kan se verdens befolkning under ett. Hvorvidt millioner av østeuropeere f.eks. velger å stifte familie i hjemlandet eller i Tyskland og Frankrike betyr lite i det globale regnskapet, men mye i de nasjonale. Innvandring og utvandring påvirkes av en rekke innbyrdes avhengige faktorer, som økonomi, politikk og teknologiutvikling.

Det kan godt tenkes at SSBs antakelse om en avmatting i den økonomiske veksten slår til, og at nettoinnvandringen avtar og holder seg konstant fram mot 2040. Det er også mulig at en varig høy oljepris fører til at Norge fremstår som særlig attraktivt i tiårene framover. På den annen side: hvis oljemangel utløser en global depresjon, kan resultatet bli det motsatte. Og hvem vet hva slags migrasjonsmønstre vi vil se som følge av klimaendringer eller den voldsomme eldre- og ungkarsbølgen i Kina?

Fremskrivningen for andelen innvandrere vekker tildels opphetet debatt, og SSB har tilgjengeliggjort sine data på dette området på en egen side for framskrivning. Diskusjoner med utgangspunkt i demografi er selvsagt ikke noe særnorsk fenomen, og en av de sikreste politiske forutsigelsene man kan komme med er at innvandringsdebatten fortsatt vil stå høyt på dagsorden fram mot 2050.

Share/Bookmark

Befolkningseksplosjonen: hvor mange er vi i 2050?

I en tid da fokus er på klima og miljø, snakkes det for lite om det som tross alt er grunnårsaken til alle våre miljøproblemer: det har aldri vært flere av arten Homo sapiens på Jorda enn akkurat nå, og antallet øker med rundt 76 millioner per år. Det er over to nye mennesker hvert sekund, eller et norsk tettsted på tiden det tar deg å se Dagsrevyen. To nye mennesker som trenger helsetjenester, mat, rent vann, elektrisitet, og med tid og stunder skole, infrastruktur og jord å dyrke opp eller en arbeidsplass å gå til. Noe å tenke på når man ser tallene vokse her, for eksempel.

76 millioner mennesker er i underkant av et nytt Tyskland hvert år. Bortsett fra at veksten stort sett ikke kommer i land der et nyfødt barn kan ha håp om et langt liv i helse og velstand. Isteden er veksten sterkest det fattige sør, mens befolkningsveksten i det rike nord generelt stagnerer eller går tilbake. I 1950 var Europas befolkning tre ganger større enn Afrikas. I 2050 vil Afrikas befolkning være drøyt tre ganger større enn Europas. Befolkningsveksten er et relativt stabilt fenomen, og det er derfor god grunn til å tro at det vil være mellom 9 og 10 millarder av oss på denne kloden i 2050, mot 6,67 milliarder i skrivende stund.

Wikipedia er en god kilde til grunntall og referanser. World Population Prospects , som drives av FNs befolkningsprogram UNPP, er et fleksibelt verktøy. Her kan man velge ulike variable, og se på befolkningsstatistikk fra land og regioner fra 1950 og til 2050. På nettstedet forklarer man hvilke antagelser som ligger bak de ulike modellene – anbefalt lesning for den som har interesse for slikt (ønsker du virkelig å gå i detalj, er FN-rapporten World Population to 2300 et must). Velger du et “midt på treet-anslag” for befolkningsvekst, blir resultatet en verdensbefolkning på rundt 9,2 milliarder i 2050. Vi må med andre ord forberede oss på å fø på et nytt India og et nytt Kina – oppå dagens befolkningstall.