Arkiv for Befolkningseksplosjon

Ziggurat – en million mennesker i én bygning

Nettstedet Ecogeek skriver om en konsepttegning av et pyramideformet bygningskompleks med plass til én million mennesker, som skal presenteres på en eiendomskongress i Dubai i oktober. Utviklerne av konseptet understreker at byen skal være karbonnøytral og i størst mulig grad selvforsynt med energi, og i tillegg være istand til å håndtere sitt eget avfall. Og alt skal skje innen en flate på 2,3 kvadratkilometer.

Dette er ikke første gang man foreslår å bosette folk i kjempebygninger (japanerne ser ut vil å være særlig tiltrukket av tanken), og det blir sikkert ikke den siste. Det er selvsagt ikke vanskelig å peke på ulempene ved å samle så mange mennesker på så lite plass: støyplagene, smittefaren, risikoen for sosial forslumming og – kanskje ikke minst – faren for at innbyggerne utvikler psykiske plager av å bo så tett på så mange mennesker, døgnet rundt.

Men fordelene er også mange. Man sparer svært mye energi til oppvarming ved at de fleste innbyggerne vil dele tak, vegger og gulv med naboene. Fordi hele byen kan nås til fots kuttes energibruken til transport dramatisk – det lille behovet folk måtte ha (vesentlig heiser og rulletrapper) drives med elektromotorer. Det er også mye lettere å gjennomføre sentraliserte miljøtiltak når alle bor på ett sted, og ikke minst: sivilisasjonen tar mye mindre plass på denne måten.

I en verden der mesteparten av den levelige delen av landjorda allerede er satt av til menneskelig bruk, vil hver eneste kvadratkilometer som ikke brukes av mennesker, være til nytte for andre organismer. I diskusjonen om miljø og klima har vi lett for å glemme virkningen av befolkningseksplosjonen: det blotte faktum at vi blir rundt 75 millioner flere av oss hvert år, betyr at vi fortrenge stadig flere av våre medskapninger.

Kilder:
– Ecogeek: Om Ziggurat-byen
– Inhabitat: X-SEED 4000 – japansk supertårn med plass til en million innbyggere
– Wikipedia: Shimizu Mega-City Pyramid, med plass til 750 000 innbyggere
– The Oil Drum: Global Land Use – om hvordan vi bruker landjorda
– New Scientist om hvor mye jord som er dekket av veier: Concrete jungle

Bruk Google Earth til å formidle framtidsstoff

Google Earth er et gratisprogram som lar deg fly virtuelt over hele Jorda og se på satellittbilder, kart, tredimensjonale modeller av bygninger og byer, og til og med vende blikket oppover mot himmelen. I utgangspunktet er Google Earth et fabelaktig eksempel på de mange avanserte programmene med høy pedagogisk potensiale, som solsystemsimulatoren Celestia og planetarieprogrammet Stellarium.

Men dette er bare begynnelsen. For Google Earth har også utviklet et filformat som lar brukere lage data som kan integreres i selve programmet. Formatet heter KML, en forkortelse for Keyhole Markup Language, og er det samme for Google Earth som HTML er for nettlesere. Det vil si at du legge til ny informasjon og interaktivitet i Google Earth, rett og slett ved å lage din egen KML-fil og la brukerne klikke på den.

Google Earth Gallery inneholder en rekke gode eksempler på pedagogisk bruk av KML-filer, som en grafisk gjengivelse av hva som skjer hvis havet stiger som følge av global oppvarming, en oversikt over oljeforbruket fra land til land og befolkningstettheten Jorda rundt. Google Earth har til og med en egen innebygd flysimulator (tilgjengelig via Tools-menyen), som kan gi nok en spennende innfallsvinkel til å utforske geografibaserte data.

Kilder:
– Google Earths hjemmeside: Google Earth
– Oversikt over KML-filer: Google Earth Gallery
– Noen framtidsrelevante filer: Verdens oljeforbruk, havstigning, avskoging og befolkningstetthet
– Yr.no har en KML-fil med norske værdata
– Slik lager du din egen KML-fil: KML Tutoria
– Wikipedia: Google Earth
Celestia og Stellarium

Verdens befolkning topper seg i 2070?

Avisen the Independent skriver om de mange tegnene på at befolkningseksplosjonen er i ferd med å dabbe av. At Europa og Japan har lave fødselstall (i enkelte tilfelle så lave at det er i ferd med å skape en demografisk krise) er antagelig velkjent, men trenden sees nå også i Asia:

Overall in Asia the fertility rate fell from 2.4 in 1970 to 1.5 today. China’s rate is down from 6.06 to 1.8 and declining. Thailand is now 1.5. Singapore, Taiwan and Burma are similar. The lowest is South Korea with only 1.1 children per couple. “South East Asia has plummeted to levels it took Europe 150 years to reach in just 30 years,” says Dr Jane Falkingham, Professor of Demography and International Social Policy at the University of Southampton.

FNs globale befolkningsanslag for 2050 har følgelig sunket fra over 11 milliarder mennesker til 9,5 milliarder. Eller halvannen milliard færre munner å mette, med andre ord. Det mest påfallende med dagens utvikling er hvor regional befolkningseksplosjonen er i ferd med å bli. I all hovedsak er den nå konsentrert til Afrika, hvor 11 land fremdeles har en vekstrate på 2,6 %. Befolkningen i land som Uganda, Burkina Faso og Kongo vil tredobles innen 2050.

Artikkelen tar også et oppgjør med forestillingen om at velstand alene er nok til å redusere befolkningsveksten. Land som Nepal og Bangladesh så fallende fødselstall før velstanden begynte å øke, og i Europa er høy inntekt korrelert med flere barn. Religion, kjønnsroller og mulighet til arbeid utenfor hjemmet spiller en vel så stor rolle for fødselstallene, ifølge befolkningsforskerne som intervjues.

Kilder
– Independent:  Population paradox: Europe’s time bomb
– FN-statistikk: United Nations Population Network

Norges befolkning fram mot 2060

Igår la Statistisk sentralbyrå fram prognoser for framtidig folketall, eller framskrivninger som det heter på statistikerspråket. Tallene, som finnes på en egen nettside (se også SSBs befolkningsside) viser hvor vidtfavnende demografi er som forskningsområde. I tillegg til å gjøre anslag antall innbyggere, handler dette også om innvandring, eldrebølge og forholdet mellom by og land. Og på alle disse områdene vil vi se store endringer, ifølge SSB. Noen hovedkonklusjoner:

  • Innbyggertallet vil være mellom 5,3 og 8,5 millioner, med 6,9 millioner som et mest sannsynlige tilfelle, men allerede i 2012 må vi slutte å si “vi er bare fire millioner her i landet
  • Siden fruktbarheten ikke antas å øke vesentlig, er det innvandring som driver veksten – andelen innvandrere antas å være mellom 1,1 og 2,6 millioner i 2060, eller 21 til 31 % av befolkningen
  • Færre kommuner vil oppleve at folketallet synker i tiårene framover, noe som hovedsaklig skyldes innvandring
  • Antall personer 67 år og eldre vil vokse fra 614 000 i 2008 til om lag 1,6 millioner i 2060, her antas det at gjennomsnittlig levealder for kvinner og menn har økt med mellom 5 og 10 år

Det SSB her gjør, er å tegne et bilde av en framtid der også Norge preges av de to store demografiske bølgene i vårt århundre: eldrebølge og migrasjon. De to er ikke frikoplet fra hverandre – eldrebølgen vil bli en viktig drivkraft bak import av arbeidskraft til et EU som kan oppleve å bli redusert med flere titalls millioner fram mot 2050. Norge har en høyere fruktbarhetsrate enn mange EU-land, men den er ifølge SSB ikke høy nok til å opprettholde dagens befolkning uten innvandring.

SSB tar mange forbehold i presentasjonen sin, med god grunn. En viktig forskjell på en lokal  befolkningsprognose og FNs globale, er tross alt at sistnevnte kan se verdens befolkning under ett. Hvorvidt millioner av østeuropeere f.eks. velger å stifte familie i hjemlandet eller i Tyskland og Frankrike betyr lite i det globale regnskapet, men mye i de nasjonale. Innvandring og utvandring påvirkes av en rekke innbyrdes avhengige faktorer, som økonomi, politikk og teknologiutvikling.

Det kan godt tenkes at SSBs antakelse om en avmatting i den økonomiske veksten slår til, og at nettoinnvandringen avtar og holder seg konstant fram mot 2040. Det er også mulig at en varig høy oljepris fører til at Norge fremstår som særlig attraktivt i tiårene framover. På den annen side: hvis oljemangel utløser en global depresjon, kan resultatet bli det motsatte. Og hvem vet hva slags migrasjonsmønstre vi vil se som følge av klimaendringer eller den voldsomme eldre- og ungkarsbølgen i Kina?

Fremskrivningen for andelen innvandrere vekker tildels opphetet debatt, og SSB har tilgjengeliggjort sine data på dette området på en egen side for framskrivning. Diskusjoner med utgangspunkt i demografi er selvsagt ikke noe særnorsk fenomen, og en av de sikreste politiske forutsigelsene man kan komme med er at innvandringsdebatten fortsatt vil stå høyt på dagsorden fram mot 2050.

Befolkningseksplosjonen: hvor mange er vi i 2050?

I en tid da fokus er på klima og miljø, snakkes det for lite om det som tross alt er grunnårsaken til alle våre miljøproblemer: det har aldri vært flere av arten Homo sapiens på Jorda enn akkurat nå, og antallet øker med rundt 76 millioner per år. Det er over to nye mennesker hvert sekund, eller et norsk tettsted på tiden det tar deg å se Dagsrevyen. To nye mennesker som trenger helsetjenester, mat, rent vann, elektrisitet, og med tid og stunder skole, infrastruktur og jord å dyrke opp eller en arbeidsplass å gå til. Noe å tenke på når man ser tallene vokse her, for eksempel.

76 millioner mennesker er i underkant av et nytt Tyskland hvert år. Bortsett fra at veksten stort sett ikke kommer i land der et nyfødt barn kan ha håp om et langt liv i helse og velstand. Isteden er veksten sterkest det fattige sør, mens befolkningsveksten i det rike nord generelt stagnerer eller går tilbake. I 1950 var Europas befolkning tre ganger større enn Afrikas. I 2050 vil Afrikas befolkning være drøyt tre ganger større enn Europas. Befolkningsveksten er et relativt stabilt fenomen, og det er derfor god grunn til å tro at det vil være mellom 9 og 10 millarder av oss på denne kloden i 2050, mot 6,67 milliarder i skrivende stund.

Wikipedia er en god kilde til grunntall og referanser. World Population Prospects , som drives av FNs befolkningsprogram UNPP, er et fleksibelt verktøy. Her kan man velge ulike variable, og se på befolkningsstatistikk fra land og regioner fra 1950 og til 2050. På nettstedet forklarer man hvilke antagelser som ligger bak de ulike modellene – anbefalt lesning for den som har interesse for slikt (ønsker du virkelig å gå i detalj, er FN-rapporten World Population to 2300 et must). Velger du et “midt på treet-anslag” for befolkningsvekst, blir resultatet en verdensbefolkning på rundt 9,2 milliarder i 2050. Vi må med andre ord forberede oss på å fø på et nytt India og et nytt Kina – oppå dagens befolkningstall.