Arkiv for Sære netting

Man vet at Wikipedia er en suksess…

…når det leses av Dag Frøland (!):

Vi har nemlig en villet fattigdom. Det er ikke noen Norgesreklame vi får i det nye nettleksikonet Wikipedia. Der står det i den engelske utgaven å lese at til tross for at Norge er verdens rikeste land, så forekommer det et ekspanderende fattigdomsproblem.

Nøyaktig hvilken revisjon av artikkelen om Norge han henviser til, er derimot mer uklart. ;-)

Share/Bookmark

Dagens uttrykk: Zeigarnik-effekten

Okei, så har sikkert de fleste av dere lest dette på Boingboing allerede, men for de av oss hvis daglige gjøren og laten stadig avbrytes av RSS-oppdateringer er altså Zeigarnik-effekten – oppdagelsen av at man husker ufullførte og avbrutte oppgaver bedre enn de man bare gjør seg ferdig med – til stor trøst. Jeg har nå avbrutt skrivingen av en kort (og forhåpentligvis hipp, kul og snappy) levnedsskildring tre ganger (sist for å sende mail til Espen), og aldri har jeg husket oppgaven bedre. Dessuten er det godt å få en forklaring på hvorfor jeg, tross et sveitserostaktig plott, er spent på hvordan det går i sesong 2 av Alias.

Casemodding-konvergens

Det kan selvsagt bare være en tilfeldighet, eller det kan skyldes at alle nerdegutter er ganske like når det kommer til stykket. Uansett: av de mange, mange, mange PC-burkene som var utstilt på CEBit, fenget den jeg blogget forleden både BoingBoings og den tyske juryens interesse. Kommentaren til bildet av kvinnetorsokassa (nummer 11 i rekken) bekrefter nok en gang det som nylig ble understreket i “Typisk norsk”: tysk kan av og til virke sjokkerende grovkornet (for ikke å si plumpt) for nordmenn. Eller hva sies om “Gigahertz-Puppe: Siliziumchips im Bauch”?

Mystisk spøkelsesting

Mye rart kan skje når man forsøker å filme en bilreklame, ifølge denne bloggen.

Portalhelvete

VG skriver om Ole Andreas Auflem, som har brukt et år (på bekostning av kjæreste og venner) på å utvikle nettportalen www.dinlondonguide.no. Synd da at portalen ser ut som et avtrede i Opera og Firefox, at den har en disclaimer nederst på siden med flere forbehold enn det er snøflak i desember, at den selvsagt er raust overdrysset de obligatoriske feilstavingene (alle nordmenn kan som kjent engelsk) og – viktigst av alt – at den er et eklatant eksempel på portalhelvetet, med en million pekere i alle retninger presset inn på forsiden. Min hovedstad hadde fortjent en bedre presentasjon enn dette. :-(

Internett på dødsleiet – igjen

Dagbladet kan melde at det er slutt for internett i 2006. Avisa siterer egentlig svenske Expressen, som har snakket med professor Hannu H Kari på Tekniska högskolan i Helsinki. Jeg mener det var i en omtale av Johan Galtung at Per Egil Hegge fastslo at det finnes vanlig dumhet og professoral dumhet, og at den professorale varianten kan være av et ganske annet kaliber. Og såsant professor Kari ikke er feilsitert, har vi et herlig eksempel på sistnevnte her: “Det finns många elaka människor som med avsikt försöker skapa oreda. Tidigare har internet klarat av stora bördor för att alla har velat göra samma sak och har uppfört sig väl.” Eller hva med denne: “I dag kan en person utnyttja säkerhetshålen nästan oberoende av var de rent fysiskt finns.” :-)

Så det er DET politiet holder på med…

I en sak om Munch-ranet i dagens Aftenposten sto det å lese da dette ble blogget: “Vi jobber med et slags pulespill, men av hensyn til etterforskningen vil jeg ikke gå inn på hvilke miljøer vi har sirklet inn, sier Øyvind Nordgaren, politioverbetjent i Oslo politidistrikt.” Jeg regner med at noen retter opp forskrivelsen rimelig kjapt, så skund dekk og skund dekk. ;-)

Warspamming

er dagens skremmende nyord. Denne saken bekrefter det mange av oss har ventet på, men håpet ikke ville hende: at spamsvina begynte å utnytte de mange åpne wifi-nettverkene rundt omkring. Og bluespamming er det neste, naturligvis… Greenspamming eksisterer allerede, men ifølge Google er jeg pr. idag den eneste som bruker ordene redspamming, yellowspamming og purplespamming på nettet. La oss håpe det forblir slik lenge, lenge…

Ikke si det til Laila Dåvøy

Guardian melder at skilsmissestatistikken skyter fart i UK takket være nettsteder som Friends Reunited, som visstnok gjør det lettere for misfornøyde ektefeller å komme i kontakt med gamle flammer. Det neste blir vel at nettet er kreftfremkallende… :-|

Genialt enkel

(når den først sitter i fingrene) er denne T-skjortebrettingsteknikken. Norge takker deg, Huftis. ;-)

Månesang

Rathergood.com har mye morsomt, men det er sikkert ingen tilfeldighet at denne hyllesten til Månen gjorde særlig sterkt inntrykk på astronomen i meg… ;-)

Dagens beste og mest relevante

peker: tomhed.dk. ;-)

Avisenes (u)vane

med å sette et intervjuobjekts alder i parentes har fått et mildt absurd utslag i dagens Agderposten. Her fortelles en trist historie om et tre som er blitt forgiftet på mystisk vis (hva skulle vi ha gjort uten lokalpressen?) under tittelen: “Trehater forgiftet hengebjørk (150)”. Det er altså ikke trehateren (typisk avisordsammensetning, forøvrig) som er 150, men treet. Jeg ser for meg fremtidige overskrifter av typen “Ulv (5) tok sau (2)” eller “Romsonde (10) passerte planet (4 500 000 000)”…

Si hva man vil om østtyskerne

men designe biler kunne de såvisst ikke. Dette sjeldne eksemplaret av en Wartburg så jeg på Grünerløkka, noen meter fra hovedkontoret til avisa Friheten (sikkert ingen tilfeldighet).

wartburg1.jpg

Århundrets bryllup sett i stjernenes lys

er tittelen på en artig artikkel i tidsskriftet Para-nyt. Her har artikkelforfatter Mogens Winther tatt seg bryderiet med å gjøre noe alt for få av oss gidder (men burde gjøre): å gå ukebladenes astrologer etter i sømmene. Der som her brukes de flittig til å spå om de kongeliges ve og vel, og den danske avarten har befattet seg mye med kronprins Frederiks bryllupsplaner. Gang på gang har astrologene spådd at Frederik ville gifte seg (og at moren ville abdisere i samme slengen), og like ofte har de tatt feil (via Sidsels).

Min favorittspådom sto forresten den herostratisk berømte Anna Elisabeth Westerlund for, da hun i et ukeblad for noen år siden erklærte at hun kom til å dø i løpet av året. Det gjorde hun naturligvis ikke – til tross for at det for en gangs skyld var en spådom som spåkona kunne få til å gå i oppfyllelse.