Har vi avslørt UFOenes hemmelighet denne gangen?

De siste dagene har internasjonale og sosiale medier summet av nyheten om at USAs forsvarsdepartement har drevet hemmeligstemplet forskning på UFOer i årevis. En av de ansvarlige for forskningsprosjektet, etterretningsoffiseren Luis Elizondo, sa nylig opp sin stilling og gikk ut i mediene med uttalelser som ikke etterlot noen tvil:

These aircraft — we’ll call them aircraft — are displaying characteristics that are not currently within the US inventory nor in any foreign inventory that we are aware of […] Things that don’t have any obvious flight services, any obvious forms of propulsion, and maneuvering in ways that include extreme maneuverability beyond, I would submit, the healthy G-forces of a human or anything biological. […] My personal belief is that there is very compelling evidence that we may not be alone.

Myndighetene tok åpenbart dette på alvor til å begynne med. “The Advanced Aviation Threat Identification Program” ble tildelt 22 millioner dollar over det såkalte “Black Budget”, en sekkepost for prosjekter som skjules for offentligheten av nasjonale sikkerhetshensyn. Ifølge New York Times ble bevilgningene stanset i 2012, men arbeidet med å samle inn UFO-observasjoner fortsatte frem til våre dager.

Elizondo sluttet etter eget utsagn på grunn av hemmelighold og motstand mot videreføring av forskningen (andre tror det handler om en akk så amerikansk sammenblanding av politikk og penger). Motstanden mot å fortsette forskningen har jeg stor forståelse for. UFOer må nemlig være noe av det minst interessante det går an å forske på. Alt Luiz Elizondo og hans støttespillere uttaler idag, kunne like gjerne vært sagt for 50 år siden. Ja, det ble faktisk sagt for 50 år siden, blant annet av den en gang så berømte amerikanske astronomen J. Allen Hynek.

Hynek var faglig rådgiver og konsulent på tre større studier av UFO-fenomenet som USAs luftforsvar gjennomførte fra 1940- til 60-tallet. Den mest kjente av disse var den siste, med kodenavnet Project Blue Book. Hynek gikk til oppgaven som skeptiker, men ble etterhvert overbevist om at det blant de mange tusen observasjonene fantes empiriske bevis for at UFOer ikke bare eksisterer i virkeligheten, men at de kunne være fremmede romskip.

Under arbeidet med Project Blue Book ble Hynek stadig mer frustrert over det han mente var en propagandaøvelse for å berolige offentligheten, og da prosjektet ble avsluttet begynte hans karriere som USAs mest kjente UFO-forsker. Han skrev en rekke bøker om UFOer (jeg slukte dem som tenåring), startet organisasjoner og ledet konferanser. Det sier sitt om hans posisjon i populærkulturen den gang at Steven Spielberg ga Hynek en birolle i UFO-klassikeren “Nærkontakt av tredje grad”.

Hyneks første problem som forsker var datakvaliteten, eller snarere mangelen på kvalitet. Selv om det fantes et vell av observasjoner som ble klassifisert som uidentifiserte flygende objekter av luftforsvaret (over 700 bare i Project Blue Book) var det få av dem som var gode nok til å kunne brukes som råmateriale i seriøs forskning. Ofte dreide det seg om visuelle observasjoner utført av amatører, gjengitt etter hukommelsen og med upålitelige anslag for avstand, størrelse og varighet.

Rapportene om nærkontakt med utenomjordiske var oftest gjenfortalt etter hukommelsen, og ble ikke understøttet av gode fysiske bevis for at hendelsen fant sted. Fotografier av UFOer var stort sett uskarpe, og når de var skarpe viste de seg nesten alltid å være forfalskede. Hvilket bringer oss til Hyneks andre problem: UFO-fenomenet som moderne religion. Det fantes (og finnes) millioner av troende, blant dem enkelte som var villige til å gjøre hva som helst for sin tro. Virkelig hva som helst.

For Hyneks del ble enden på visa at han ikke kom videre i forskningen sin. Da han gikk bort i 1986 sto UFO-feltet på samme sted som det hadde gjort i 1976 eller 1956 for den saks skyld. Og når jeg nå ser videobeviset som legges frem av Elizondo (gå til CNN-saken og se den, faren for at du finner en forfalsket versjon på YouTube er stor) får jeg samme følelse. Skjermdumpen nedenfor kunne igrunnen vært tatt fra en hvilken som helst UFO-video det siste halve århundret.

Jeg skal ikke underslå at fordommer mot UFOer er en av årsakene til at mange kvier seg for å forske på fenomenet. Men som forskerutdannet er min første reaksjon denne: For et gørr kjedelig tema å forske på! Her ser vi ingen progresjon i datakvaliteten, ingen teoretiske gjennombrudd, intet nyere statistisk materiale av verdi. Og dette er altså de gode dataene, som altså drukner i et hav av uverifiserte påstander, feilobservasjoner, hallusinasjoner og regelrette løgner.

Sammenlign dette med vitenskapen Hynek valgte å forlate, astronomien. De siste 50 årene har vi sett enorme fremskritt innen datakvalitet og teoretisk og statistisk arbeid på alle fronter. Ikke minst har det skjedd mye innen observasjonell astronomi, med romteknologi og dataanalyse som to eksempler. Forskere er som folk flest, de ønsker å være der noe skjer. Og innen UFO-forskningen skjer det altså ingen verdens ting (prosjekt Hessdalen, jeg ser på deg).

Elizondo forteller at man forsket på de uidentifiserte flygende objektene for å fastslå om de utgjorde en trussel mot nasjonal sikkerhet. Det var også argumentet for de tre foregående UFO-studiene i forsvarets regi. Fraværet av en identifiserbar trussel var argumentet for å legge ned Project Blue Book i 1969, og det er en beslutning som har tålt tidens tann. Siden den gang har vi ikke opplevd noe UFO-angrep mot USA eller noe annet land.

Så nei, dette er ikke gjennombruddet mange UFO-entusiaster har drømt om. Dette er mer av det samme, og inntil det dukker opp materiale som beviser det motsatte opprettholder jeg min diagnose av UFO-forskningen som komatøs. Hvilket er synd. For jeg har alltid håpet på at UFO-fenomenet skulle gi oss ny kunnskap. Om ikke om romskip med romvesener ombord, så kanskje et helt ukjent naturfenomen?

Vitenskapen står som sagt ikke stille. Vi vet at vi ikke vet alt som er å vite om vår fysiske verden. Men vi vet også at ny kunnskap fordrer nye og – ikke minst – gode data.

It’s the data, stupid.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *