Via sosiale medier er jeg blitt minnet om at jeg har forsømt meg. Jeg har vist frem bilder av diverse byggeprosjekter uten egentlig å dokumentere dem. Og det er så sant som det er sagt: Så her følger et forsøk på å dokumentere det jeg holder på med av maker/skaperaktivitet. Kattematermaskinen som jeg bygde i vår fungererer fremdeles prikkfritt. Den sørger for nattesøvn hver natt, og dermed er den min største makersuksess så langt.
Infoskjermen har gjort jobben, men jeg har slitt endel med stabiliteten til operativsystemet på Raspberry Pi, Rasbian. Jeg har ennå ikke klart å fastslå hva som er årsaken til at filsystemet etter noen uker begynner å bli korrumpert, noe som fører til irriterende systemfrys. Har reinstallert og byttet disk og googlet og spurt, uten egentlig å finne noe godt svar.

De triste restene av mitt plantesensorprosjekt

Mitt minst vellykkede makerprosjekt i 2016 var et forsøk på  å bygge en plantesensor i sommer. Sensoren fikk jeg til å fungere, problemet var overføringen av sensordata til datamaskiner i heimen. Bluetooth, som jeg gikk for av kostnadsgrunner, viste seg å være så ustabilt at jeg etterhvert ga det hele opp. Det blir plantesensor neste år også, men jeg kommer da til å gå for en løsning som Chirp, en åpen plantesensorløsning som ikke koster allverden.

Moleskine og Palomino Blackwing er utgangspunktet for alle mine prosjekter

Utover høsten innså jeg at jeg måtte gjøre noe med hjemmekontorplassen min. Jeg opplevde at jeg utnyttet plassen jeg hadde til rådighet altfor dårlig, og siden jeg bor i en borettslagsleilighet på 74 kvadratmeter sammen med fire andre to- og firbeinte, måtte problemet løses ved å gjøre mer ut av det jeg allerede har. Noe av det første jeg kom til, var at jeg ikke lenger ville la PC og skjerm ta opp plass på skrivebordet.

Bordet er billigste IKEA-slag Kostet ca 200 kroner, bein inkludert.

Jeg skisserte opp en visjon av et skrivebord der skjermen sto helt inntil veggen, og var så stor at den på sett og vis ville fungere som en forlengelse av det fysiske arbeidsbordet. På Komplett.no fant jeg skjermen jeg trengte, en høyoppløselig (4K) sak fra Philips til litt over 7000 kroner. I praksis dreier det seg om en TV uten tuner og annen TV-innmat, men med nydelig skjermkvalitet. Riktignok måtte jeg fikle litt med operativsystemet for å få en stabil løsning, men nå fungerer det helt som planlagt.

Fremdeles ledningsvirvar, men om ikke annet lett tilgjengelig

De stasjonære PCene mine bestemte jeg meg for å feste vertikalt til en ramme på høyre side av skrivebordet. Siden jeg vet jeg kommer til å måtte bytte ut PCene, kjøpte jeg et billig verktøypanel fra Clas Ohlson som lar meg flytte på festepunkter og kroker etter behov. Jeg la et lokk over vertøypanel-rammen, slik at jeg fikk noen ekstra kvadratdesimeter med bordflate når jeg ikke trenger tilgang til portene på  PCene.

Åpningen gir tilgang til ladekabler og USB-forlengere til PCene


Jeg hadde også en ambisjon om å få bedre orden på alt maker-utstyret mitt. Plassmangel var nok en gang den viktigste rammebetingelsen her. Jeg lot en verktøytavle fra Clas Ohlson, samt en skuffeseksjon fra samme firma, være utgangspunktet for en seksjon som normalt står under bordet mitt, men som i en håndvendig kan flyttes opp på bordplaten og dermed forvandler den til et mini-makerspace.

De to bakerste beina holder den store og tunge flatskjermen oppe.



I skrivende stund er første trinn av SmartBord-prosessen fullført. Det gjenstår endel småarbeid, som å feste LED-lyslistene under bordet på en bedre måte og sette merkelapper på makerspace-skuffene mine. Men ellers fungerer bordet akkurat som planlagt. Jeg har mer bordplass enn jeg kan huske å ha hatt noensinne, samtidig som bordet samlet sett tar opp mindre plass i leiligheten enn min gamle løsning.

Jeg er også igang med neste trinn, som involverer å gjøre smartbordet genuint smartere. Bildet over viser en prototyp av den automatiske lysbryteren for LED-listene under bordet. Den består av en Trinket Pro mikrokontroller, en avstandssensor (ultralydbasert) og et strømrelé som skrur strømmen til LED-listene av og på. I skrivende stund fungerer det slik at lyset skrur seg på når jeg setter meg ved bordet.

Flere detaljer kommer senere. I mellomtiden konstaterer jeg at Linus er nysgjerrig på alt som skjer under bordet. 🙂 (Og joda, lysbryteren ER programmert slik at passerende katter ikke skal kunne skru på lyset midt på natta. So far, so good.)