Cloudwriter: Hvordan skrive bok i nettskyen

Det foreløpig siste lange oppholdet i bloggingen skyldes at oppmerksomheten har vært rettet mot annen skriving. Nærmere bestemt et prosjekt for Humanist Forlag, i deres “Pro et Contra”-serie. For noen måneder siden begynte jeg å skrive på “Overvåkningssamfunnet – Pro et Contra” (joda, det finnes gode argumenter for overvåkning!), og sto umiddelbart overfor et litt uvanlig problem: hvordan skrive en tekst på bortimot 200 000 tegn uten å bruke tekstbehandler?

Jeg bruker, som tidligere blogget, Googles Chrome OS. For meg er brukervennligheten og stabiliteten til dette skybaserte operativsystemet fremdeles uovertruffen, og tekstbehandleren og regnearket i Google Drive har hele tiden vært gode nok til å dekke mine frilanserbehov. Men da jeg ikke hadde skrevet noe lengre enn kronikker og bloggpostinger på flere år, visste jeg rett og slett ikke om Drives tekstbehandler ville være god nok til å tåle presset.

Ja, for det er altså vesensforskjeller på en artikkel på 5000 tegn og et bokmanus på 200 000. Jeg hadde lagt merke til at inntasting kunne gå litt tregere med lengre artikler, og lurte på om nettleseren ville tåle en virkelig lang tekst uten å gå sirupstregt eller rett og slett kræsje. Før jeg begynte på boken limte jeg derfor inn en 10 000 tegn lang tekst inn 20 ganger i samme dokument, for så å utsette teksten for grunnleggende tekstbehandlingsoperasjoner.

Selv om jeg kunne merke at tekstbehandleren ble mindre responsiv, var det ikke mer enn at det var til å leve med. Og da jeg opplevde mitt første nettleserkræsj mens jeg skrev, erfarte jeg at den kontinuerlige backupfunksjonen virkelig fungerer som den skal. Jeg har ikke mistet et eneste tegn i løpet av selve skriveprosessen (i konverteringen, derimot – mer om det senere).

Screenshot 2014-06-30 at 10.44.04

Rent praktisk er Drive-tekstbehandleren enkel i bruk, med et begrenset antall menyvalg. For meg er dette faktisk et fortrinn. Jeg hører til generasjonen av skribenter som begynte på skrivemaskin, og som derfor bare bruker en liten brøkdel av funksjonene i et typisk ekstbehandlingsprogram. Lange tekster strukterer jeg gjerne i hodet mens jeg skriver, og det mest avanserte planleggingsverktøyet jeg brukte på “Overvåkningssamfunnet” var en kort disposisjon (som siden ble skrevet om til innholdsfortegnelse) øverst i manus.

Når det er sagt, opplevde jeg at det ble tungvint å hoppe frem og tilbake i dokumentet etterhvert som teksten ballet på seg. Mot slutten snakket vi om 170 tekstsider i ett nettleservindu, og med tanke på de ganske moderate spesifikasjonene til min Samsung Chromebox (Intel Celeron B840 1.9GHz) var treg scrolling og innlasting antagelig bare å forvente.

For et par måneder siden oppgraderte jeg til en mer spretten ASUS Chromebox, og det hjalp straks på brukeropplevelsen. I løpet av skriveprosessen gjennomførte Google dessuten en større oppdatering av Drive (skjedde usynlig og i bakgrunnen, som alltid i gode sky-apper) som nok vil løse dette problemet etterhvert. Tekstbehandleren fikk det nye menyvalget “Tillegg”, og her ble det raskt lagt inn flere nyttige plug-ins.

En jeg tok i bruk var “Innholdsfortegnelse”, og som navnet antyder genererer den en klikkbar innholdsfortegnelse basert på kapitteloverskrifter i dokumentet.  Dessverre var dette tillegget ikke godt nok utviklet til at det var brukbart i praksis – det gikk rett og slett for tregt å generere listen og navigere seg rundt ved hjelp av den.

Siden “Overvåkningssamfunnet” er en fagbok er det viktig å holde orden på kildehenvisningene. Fra starten av la jeg boktitler, URLer ol. som kommentarer i høyre marg, et valg jeg nok hadde vurdert om igjen om jeg hadde hatt tilgang til bibliografiverktøyet i da skriveprosessen begynte. Riktignok blir kommentarer lagret når man laster ned et dokument i .docx-format, og de lar seg fint importere til f.eks. Word.

Men hvis man klipper og limer eller drar og slipper i tekstbehandleren, hender det at hele kommentaren slettes. Denne bugen førte til at det gikk litt for mye tid med til å legge kommentarer på plass igjen. Den aller største utfordringen kom imidlertid jeg var ferdig med første utkast av dokumentet, og skulle begynne på bearbeidingsfasen med forlaget.

Fra før av visste jeg at Drive slet med å konvertere enkle tekster 100% korrekt til Word-format. Tabulatorinnrykk er et eksempel – før de siste oppdateringene av Drive måtte jeg rutinemessig inn og rette opp flere ganger før tabulatorinnrykk endelig ble liggende på riktig sted i teksten. Irriterende nok i en artikkel, men fullstendig uakseptabelt i et bokmanus.

Derfor valgte jeg å skifte nettskysystem. Jeg skaffet meg en gratis konto på Microsoft OneDrive, som både tilbyr rikelig med gratis lagringsplass (15 GB i skrivende stund) og webbaserte lettversjoner av kjente Office-pakker. Jeg eksporterte boken fra Google Drive og importerte den til Word Online, og alt så ved første øyekast greit ut. Men da jeg gikk gjennom teksten i Word før jeg sendte den til forlaget, oppdaget jeg flere konverteringsfeil i teksten – de mest alvorlige var deler av setninger som rett og slett var falt ut.

Screenshot 2014-06-30 at 10.42.53

Jeg fanget opp de fleste, og forlaget tok de to-tre siste. Denne typen feil kan virkelig skjemme en tekst, og som følge av dette bestemte jeg meg for å gjennomføre resten av tekstgjennomgangen i Word. Denne webappen viste seg å fungere helt utmerket på Chrome OS, og håndterte bokmanuset langt bedre enn Google Drive. Ingen merkbar treghet eller kræsj, ingen rariteter med teksten og en rekke funksjoner som mangler i Drive.

En av disse er sluttnoter, som ikke trengtes i denne boken men som definitivt blir viktig i mitt neste bokprosjekt. Derfor regner jeg det som ganske sannsynlig at det blir OneDrive til bokskriving fra nå av. Som Chrome OS-bruker kommer jeg selvsagt ikke til å droppe Googles skytjenester. Men et av mange fortrinn ved et skybasert OS er at valget av IT-leverandør blir mindre dramatisk enn før.

Ved å gjøre OneDrive til en genuint webbasert tjeneste (og ikke noe som krever at du laster ned programmer til PCen, slik jeg har opplevd tidligere) har Microsoft sørget for å senke terskelen for å bytte betraktelig. Alt jeg behøvde å gjøre for å bli en Microsoft-kunde, var å registrere meg og legge en peker i bokmerkeraden min.

Spørsmålet jeg står overfor nå er om jeg skal oppgradere til en fullverdig OneDrive-opplevelse. Det krever Office 365-abonnement og Windows. Prisen på førstnevnte er høyst overkommelig, mens sistnevnte fort faller på plass hvis Surface 3 Pro viser seg å være så bra som mange anmeldelser så langt tyder på. Jeg har aldri eid MS Office eller brukt pakken mer enn sporadisk. Nettskyen er i ferd med å forandre på det.

 

7 thoughts on “Cloudwriter: Hvordan skrive bok i nettskyen

  1. Interessant!

    Likevel er jeg fortsatt litt skeptisk til å jobbe fullstendig nettbasert. Nå har jeg ikke prøvd meg på den slags siden Google Docs var state of the art, men jeg synes det virker litt skummelt å satse alt på den ulne skyen.

    Kall meg gjerne gammeldags og/eller paranoid, men jeg trur jeg holder meg til kombinasjonen av Open Office og automatisk synkronisering til Jottacloud.

  2. Gratulerer med prosjektet, Eirik. Jeg kommer ut med bok selv 2. august (i USA). Har skrevet den sammen med en kollega og blogget om opplevelsen på http://appliedabstractions.com/2013/03/31/collaborative-online-writingsome-personal-experience-notes/

    En rekke av mine kolleger har gått over til Word via OneDrive etter dette. Stort sett fungerer det utmerket, det eneste problemet vi har oppdaget er at hvis to stykker redigerer lokalt (det vil si, åpner dokumentet fra skyen med Word lokalt) samtidig, og den ene har Mac og den andre noe Windows-basert, så kan dokumentet henge seg opp. Det har ikke ført til noen tapte redigeringer, men av og til ha jeg glemt å lagre, så henger dokumentet, og Bill kom ikke i gang igjen før jeg hadde blitt kastet ut. Løsningen lå i å ha litt disiplin: Lagre (synkronisere) ofte, og ikke redigere samtidig fra to forskjellige plattformer.

    Jeg har ellers bare godt å si om løsningen – med lokal Word fungerer klikkbar innholdsfortegnelse utmerket, særlig når man bruker navigasjonspanel på siden. Lokal eksekvering og skylagring er virkelig det beste fra begge verdener – og fungerer også når nettforbindelsen går ned.

  3. Litt artig det med å gå over til Word for lengre tekster. Husker vi satt en gjeng og diskuterte en liknende problematikk for ca 20 år siden. Da mente jeg og flere andre at Word var ubrukelig til lengre tekster, og Emacs og LaTex var bedre egnet.

    Litt spesielt at jeg ikke har vært innom siden din på lenge, men tilfeldigvis besøker den i dag som det er et nytt innlegg.

  4. Fint å lese om dine erfaringer. Jeg skriver selv på et bokmanus og benytter Evernote til det formålet. Evernote støtter de fleste plattformer, noe som gjør at jeg blant annet kan slenge inn en setning/refleksjon i løpet av et par sekunder på smarttelefonen. PC-klienten er også veldig bra å jobbe med. Har ikke opplevd tregheter i mobilappen, til tross for “notes” med mange titalls tusen tegn. Likevel velger jeg å splitte opp manuset mitt i flere “notes”, slik at jeg ikke risikerer tregheter. En oversiktlig måte å gjøre dette på er å splitte opp på grunnlag av bokens seksjoner og/eller kapitler. Evernote har dog noen begrensninger, uten at det får noen spesielle følger for meg (25MB størrelse pr. “note” i gratisversjonen mens premiumabonnementet har maks 100MB størrelse pr. “note”). Og like viktig: Kopiering av innhold over til Word 2013 for formattering går veldig greit.

  5. @Magnus: Glemte å nevne det i postingen, men jeg tok selvsagt backup jevnlig, slik jeg har gjort siden min aller første bok i 1991/92. Ble aldri aktuelt å bruke det, og i så måte har Drive/OneDrive bedre track record for meg enn f.eks. OpenOffice. ;)

    @Espen: Takk for info. Noe av det som interesserer meg ved Surface 3 er den tette integrasjonen med OneNote, som jeg ser kan bli nyttig i mitt neste prosjekt. Skal ta en frokostkaffe med Petter på Lysaker imorgen, og får anledning til å sjekke Surface da.

    @Andreas: Jeg har prøvd Evernote, men klarte aldri å bli helt komfortabel med det. Kommer til å snuse litt på OneNote nå, får se om jeg trives bedre med det eller om jeg prøver Evernote igjen!

  6. @Marius: LaTex er fremdeles bedre egnet for lange tekster og læringskurven er ikke så stor som mange tror. Emacs derimot… ;-)

  7. @ftw, @marius: LaTex/Emacs vs. tekstbehandlingsdebatten må da være en av de eldste i IT-bransjen? Jeg husker at jeg tok den med mine medstudenter før jeg begynte på hovedfag – og det var i 1986. ;)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *