Ble den første romanen tekstbehandlet i 1968?

Forleden leste jeg en fascinerende artikkel av Matthew Kirschenbaum i Slate Magazine med tittelen “The Book-Writing Machine – What was the first novel ever written on a word processor? Her skriver Kirschenbaum om hvordan forfatteren Len Deighton, som jobbet på en roman om annen verdenskrig med tittelen “Bomber”ble spurt av en servicetekniker fra IBM om han var interessert i å erstatte sin kulehodeskrivemaskin med selskapets alle siste teknologiske mirakel.

IBM Magnetic Tape Selectric typewriter (kilde: IBM)
IBM Magnetic Tape Selectric typewriter (kilde: IBM)

Mirakelet i fråga het Magnetic Tape Selectric Typewriter, serienummer MT72, og ble i USA solgt for $10 000. Maskinen hadde ingen skjerm, men var isteden en slags hybrid av en Selectric-skrivemaskin (forøvrig en klassiker) og et lagringsmedium i form av et magnetbånd. Gjorde man en feil på papiret kunne den rettes med en rettetast, og så ble den rettede versjonen lagret på magnetbåndet.

Under utskriften kunne maskinen stanses og ny tekst settes inn – motstykket til CTRL-V i en hvilken som helst moderne editor. Etter litt nøling takket Deighton ja til tilbudet, og bestemte seg for å lease den dyreste utgaven av MT72. Den kom med to magnetbåndstasjoner, som gjorde det mulig å ha to ulike versjoner av en tekst tilgjengelig samtidig. Om nødvendig kunne de to versjonene slås sammen.

Kirschenbaum mener at Deighons Bomber var den perfekte roman å prøve ut tekstbehandling på. Den var faktabasert og satt sammen beretninger fra skikkelser i ulike land. At MT72 gjorde det mulig å legge inn magnetiske “bokmerker” på båndet underlettet sterkt oppgaven med å kryssjekke de ulike delene av boken mot hverandre. Deighton selv sier også at hans arbeidsmetode (og hans personlige assistents – mye av det praktiske arbeidet ble utført av Ellenor Handley) gjorde ham til det perfekte testsubjekt:

“I am a slow worker so that each book takes well over a year—some took several years—and I had always ‘constructed’ my books rather than written them. Until the IBM machine arrived I used scissors and paste (actually Copydex one of those milk glues) to add paras, dump pages and rearrange sections of material. Having been trained as an illustrator I saw no reason to work from start to finish. I reasoned that a painting is not started in the top left hand corner and finished in the bottom right corner: why should a book be put together in a straight line?”

Da Bomber kom ut i 1970, skrev Deighton i bokas etterord at den var den første i sitt slag som i sin helhet var lagret på magnetbånd før trykking. Og ifølge Kirschenbaum var den også den første utgitte romanen som helt og holdent ble utarbeidet på et produkt som ble markedsført som en “tekstbehandler” (et begrep som oppsto i Tyskland på 50-tallet, forøvrig).

Artikkelen er en del av forarbeidet til en bok Kirschenbaum jobber med (skal kjøpes når den kommer), og bekrefter inntrykket jeg får når jeg ser nærmere på det historiske samspillet mellom IT og bøker: ofte har innovasjoner vi betrakter som nye, dypere historiske røtter. Jamfør denne innføringen i tekstbehandlingens historie.

"Mizt" av Jon Bing: Den første norske tekstbehandlede romanen?
“Mizt – gjenferdenes planet” av Jon Bing: Den første norske tekstbehandlede romanen?

Den reiser også flere spørsmål i meg, som for eksempel: når ble tekstbehandling første gang brukt i Norge? Jeg har alltid vært overbevist om at Jon Bing var aller tidligst ute, og det mener han tydeligvis selv også. Bing regner Mizt – Gjenferdenes planet som den første tekstbehandlede norske romanen, og i mitt (signerte!) eksemplar fra 1982 har han et fascinerende etterord med bl.a. følgende utledning:

Denne boken er skrevet på en Facit/Addo 800 DTC tekstbehandlingsenhet levert av Alf G. Johnsen A/S, Oslo. Ved innskrivningen er tekstens struktur definert ved hjelp av Lovdatas universelle grafiske koder. Alf. G Johnsen har også vært behjelpelig med å overføre teksten fra fleksiplater over et TTY-grensesnitt på en 300-bauds oppringt linje til Lovdata-Oslo.

Jeg har ikke klart å finne mer informasjon om Facit/Addo 800, men den var tydeligvis en dedikert enhet på linje med IBM-maskinen til Deighton. På dette tidspunktet hadde det allerede eksistert tekstbehandlingsprogramvare i en årrekke (Electric Pencil fra 1976 regnes ofte som det første for hjemmemaskiner). Et par-tre år etter Mizt vet jeg at det ble snakket om at norske skribenter var igang med tekstbehandling på maskiner fra Apple eller IBM.

Startskjermen til LocoScript fra 1985
Startskjermen til LocoScript fra 1985

For egen begynte jeg med tekstbehandling for alvor i 1987, med kjøpet av en Amstrad PCW 8256 som ble solgt med printer og tekstbehandlingsprogrammet LocoScript. Selv om maskinvaren var primitiv sett med dagens målestokk, hadde LocoScript alt jeg trengte som skribent. Siden den gang har jeg skrevet mine bøker og artikler i WordPerfect, Lotus Ami Pro, AbiWord, OpenOffice og en drøss med applikasjoner til diverse småmaskiner, til jeg idag har endt opp med Google Docs.

Det slår meg at jeg i hele dette tidsrommet på 26 år ikke kan komme på en eneste funksjon som representerer et dramatisk skille med tidligere programvare. Jeg kunne antagelig sette meg ned med LocoScript idag og være  ganske tilfreds med opplevelsen. Jeg vet, jeg vet – det sier allverden om hvor gammel og grå jeg er i ferd med å bli.

Men det sier også noe om arbeidsmetode. I likhet med Len Deighton (som forresten er en riktig god forfatter – jeg hadde stor glede av Bomber da jeg leste den på søttitallet) er jeg en ganske ustrukturert skribent. Jeg begynner nesten aldri på begynnelsen av et stykke, men starter isteden med en god idé som jeg oftest må arbeide meg både bakover og fremover fra.

Start- og sluttpoeng kommer nesten alltid helt til slutt, og gjerne samtidig. Disposisjoner skjønner jeg meg rett og slett ikke på. Jeg kan med stor sikkerhet si at jeg neppe hadde arbeidet som skribent om det ikke hadde vært for tekstbehandlingen. Det ville rett og slett blitt for mye plunder og heft med all papirklippingen, teipingen og korrekturlakkingen. :)

 

 

9 thoughts on “Ble den første romanen tekstbehandlet i 1968?

  1. Det fins sikkert eksempel på at folk lenge før 1968 redigerte tekster på hullband, i prinsipp ganske likt magnetband men med fordelen at den kunne leses av mennesker (enten ved å tolke hulla eller ved at en skrivemaskin skreiv den tilhørende teksten på bandet). Tekster på størrelse med en roman ville muligens by på visse praktiske problem, men om en stadig var avhengig av å redigere og ta ut nye utskrifter, ville det sikkert spare en del arbeid. Jeg veit ikke om dette helt vil kvalifisere til tekstbehandling, sjøl om den er maskinelt assistert, men hvor skal grensa gå?

  2. @Steinar: Nei, du sier noe. For eksempel brukte jeg enkle tekstredigeringfunksjoner i forbindelse med programmering av Simula og FORTRAN i 1984, men jeg regner likevel ikke det som tekstbehandling i konvensjonell forstand. I engelsk dagligtale skilles det da også ganske klart mellom “word processing” og “text/code editing”.

    Nettopp derfor er Kirschenbaum (og jeg) nøye med i si at man i dette tilfellet snakker om digital bearbeiding av en hel roman – fra begynnelse til slutt. Jeg regner det forøvrig som ganske sikkert at noen i kjølvannet av dette kommer til å hoste opp en forfatter som var enda tidligere enn Len Deighton, bare så det er sagt. :)

  3. Omkring1968 brukte UB hullbånd i forbindelse med produksjon av Norsk Bokfortegnelse, – mens “damene” som skrev manus til de faglige artiklene om matematikk var superfornøyde med sine kulehodemaskiner som gjorde det mye lettere å skrive inn matematiske formler enn de andre skrivemaskinene der man brukte “pinner” med spesialtegn.
    Men lange tekster, skjønnlitteratur – og tekstbehandling, mnei, tro ikke det var der så tidlig.

  4. @tonegu: Artig minne! Ingen tvil om at dette var en gradvis prosess, der ansatte ved ulike institusjoner forsøkte å redigere ulike typer tekster i stadig større utstrekning. Det som også slår meg, er at det faktisk ikke var Len Deighton som kom på ideen om å tekstbehandle “Bomber”. Det var den IBM-ansatte teknikeren. Eller kanskje vedkommende hadde fått i oppdrag av noen andre å spørre? Uansett: tanken om å gjøre dette var utvilsomt tenkt tidligere – og av andre enn forfatteren.

  5. Innlegget ditt fikk meg til å mimre her. Skrev mine første brev på en IBM 8100 i 1985, men ikke for all verden om jeg kan huske kodene jeg brukte ;o)

  6. I sammenheng med dette husket jeg på noe jeg leste på Gutenberg.org for noen år siden, og som må være en av de tidligste ebøkene: ” This etext was originally created in
    1964-1965 according to Dr. Joseph
    Raben of Queens College,” teksten? Miltons Paradise Lost.

  7. Hei. Det var moro å lese det som skrives om Jon Bings overføring av sin bok som han skrev på en ABC 800, som var versjonen som kom etter ABC 80. Alf G Johnsen kalte den ADDO 800. Jeg laget programvaren og stod for overføringen av boken til Lovdata. Overføringen tok mange timer med 300 baud oppringt samband. Dette var på den tiden eneste måte å overføre data/text fra en datamaskin til en annen. Jeg kan minnes at det var mange disketter som skulle overføres og at det tok lang tid.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *