Chromebox 3: programvare og videre bruk

Har nå eid Chromeboxen i ti dager, og brukt den som eneste system i hele denne perioden. Siden en PC med Windows 7 Professional Edition normalt er hjertet i driften av mitt enmannsforetak, var jeg spent på om Chrome OS kunne klare brasene. Ville jeg få gjort min daglige dont uten altfor mye mekk? Det korte svaret er ja.

Det litt lengre svaret er at det utvilsomt hjelper om du som meg bruker Google-tjenester daglig. GMail har vært mitt foretrukne epostsystem i fire år, likeså Google Calendar – og begge fungerer selvsagt perfekt i Chrome OS. Når det er sagt, kan du bruke andre webbaserte tjenester. Tommelfingerregel: om en tjeneste kjører i Chrome-nettleseren på din PC/Mac uten at du behøver å installere noe, funker den antagelig i Chrome OS.

Den første store frågan var hvordan tekstbehandling og regneark ville fungere. På PC bruker jeg OpenOffice til skrivearbeid og regnskap, på Chrome OS er det Google Docs som gjelder (selv om det sies at folk har fått Office 365 til å funke med begrenset funksjonalitet). Jeg har fulgt Docs i en årrekke, og konstaterer at det stadig går fremover med produktet.

Screenshot 2013-03-06 at 17.31.02
Typisk arbeidsoppsett på Chrome OS hos meg. Vanlig nettleser med bloggeditering i bakgrunnen til venstre, GMail, Google Drive og den innebygde bildeeditoren i egne vinduer.

I sin nyeste inkarnasjon (litt vanskelig å snakke om versjoner med et skybasert OS) har Docs ennå ikke støtt på en tekstformateringsjobb som ikke lot seg løse. Når så ferdige filer kan eksporteres i PDF eller DOCX-format og sendes til oppdragsgivere (har mottakeren en GMail-adresse kan du også lett dele filen) er jeg tilfreds. Når det er sagt har jeg ikke spesielt avanserte behov. Hvis du er en tung Office-bruker, er dette ikke løsningen for deg.

A propos filer: i Chrome OS er det to grunnleggende måter å filbehandle på. Det primære lagringssystemet er de 100 GB med lagringsplass på Google Drive som er inkludert i prisen. I tillegg har du en lokal harddisk på rundt 16 GB som filer kan lastes ned, og hvor du kan dra og slippe fra eksternenheter som USB-harddisker osv. Helt i skyen er altså ikke Chrome OS ennå, og det er like greit enn så lenge.

Menylinje nederst på skjermen (kan autoskjules) med Chrome Apps-vinduet oppe
Menylinje nederst på skjermen (kan autoskjules) med Apps-vinduet oppe. Man ikke legge filer, lenker eller snarveier på desktopen. Den tjener kun som (vakker) bakgrunn.

Jeg har lenge hatt DropBox som min foretrukne skytjeneste, og selv om Drive og DropBox ikke snakker direkte med hverandre er det såre enkelt å laste inn filer via webgrensesnittet. I forbindelse med næringsvirksomheten har jeg fremdeles behov for papirutskrift i ny og ne, og fordi jeg har en HP PhotoSmart 6510 med ePrint visste jeg at det ikke ville by på problemer.

Skal jeg ha ut noe på papir kan jeg enten sende en epost til ePrint-serveren eller skrive ut via Google Cloud Print (det gjelder forøvrig eiere av alle slags skrivere). Nå viste det seg at printeren også ble gjenkjent av Chrome OS da jeg koble den til, så inntil videre gjør jeg det på gammelmåten.

6510 er en printer/scanner, noe som vanligvis sender frysninger nedover ryggen på en hver Linux-bruker (ja, for jeg har vel ikke glemt å si at det ligger Linux i bunnen av Chrome OS, som i Android?) Det finnes ingen scannerdriver for Chrome OS, men her har HP en smart løsning som redder situasjonen. Hvis man skanner via printerens eget grensesnitt blir den innskannede filen lagret på et minnekort. Det dukker opp som en egen stasjon i Chrome OS’ filviser, og slik får man tilgang til innskannede filer.

Instillinger-vinduet til venstre kommer til syne når du klikker på kontrollpanelet til høyre. That's all, folks. :)
Instillinger-vinduet til venstre kommer til syne når du klikker på kontrollpanelet til høyre. That’s all, folks. :)

Resten av det jeg trenger til næringsvirksomheten, som fakturering med Sendregning.no, billettbestilling hos SAS, Norwegian, NSB, skatteberegning hos Altinn osv er allerede nettbaserte tjenester, og fungerer derfor akkurat som før. For noen uker siden bestemte jeg meg for å droppe Java i nettbanken – en stor fordel når man kjører det Javafrie (og dermed enda tryggere Chrome OS).

Førsteinntrykket av Chrome som et responsivit, stabilt og DØDSTYST OS vedvarer. Fyrte opp Win7-burken igår, og det er påfallende hvor mye tregere alle vanlige operasjoner er på denne langt bedre spekkede maskinen. Prisen du betaler for en smooth brukeropplevelse er begrensninger, seff. Dette er et system med få konfigurasjonsmuligheter. Det kjører altså ikke konvensjonell programvare: det er Chrome App Store eller webapplikasjoner som gjelder.

Og 100% bugfritt er systemet heller ikke. Jeg har opplevd at hele burken frøs ved en anledning – det må ha vært en prosess som løp løpsk da dette var første og hittil eneste gang at den ellers uhørlige vifta slo inn. Visse importerte Word-dokumenter ser ut til å gjøre Google Docs ustabilt, men siden innholdet lagres fortløpende er konsekvensene minimale.

Men alt i alt er mitt inntrykk så langt svært positivt. Ikke bare fordi systemet i det store og hele fungerer så bra rent teknisk, men fordi det så minimalistisk. Det tilbyr meg enkelhet, ro og stillhet. Chromebox er zen i en liten eske. Hvis det høres tiltrekkende ut for deg, kan produktet anbefales. Du vil uansett ikke ruineres. :)

11 thoughts on “Chromebox 3: programvare og videre bruk

  1. Jeg har sansen for små og enkle bokser, men bare til å kjøre ymse nettverkstjenester i hjemmenettverket. Til dagligdags bruk sverger jeg til en tradisjonell stasjonær pc. De er latterlig store, men ting virker, og skulle noe mot formodning skje, er det bare å bytte ut den komponenten som svikter, i motsetning til bærbare eller miniformat-pc-er, der alt sitter integrert, og gjerne med eksotiske kretser som det bare fins halvskrevne drivere for.

    Stasjonære gir også frihet til å spekke den på fornuftig vis, slik at den kan fint holde ytelsesmessig i 4-5 år, som også synes å sammenfalle noenlunde med levetida til en Linux-installasjon før enkelte bibliotek og slikt blir så utdatert at det blir vanskelig å installere nye ting.

    Bærbare og miniformat har gjerne kutta en del hjørner og det er vanskelig å oppgradere maskinvare, slik at de føles mer plagsomt svakere enn siste skrik etter bare 2-3 år, som for øvrig synes å sammenfalle noenlunde med levetida til en Windows-installasjon. Windows har en tendens til å bli ufattelig tregt etter 1-2 år, som en lever med i et års tid før en gir opp og kjøper nytt.

    Ettersom jeg har brukt Linux i 20 år og blir helt fortapt uten noe brukbart kommandolinjegrensesnitt, blir Windows uansett uaktuelt for meg (og sikkert Chrome OS også), så dermed er jeg låst til en stasjonær pc. Jeg har gjort enkelte forsøk på å bruke noe mer minimalistisk som arbeids-pc (med Linux), men det har bare blitt for mye trøbbel av det.

    Nå som SSD omsider prismessig er forsvarlig, har de stasjonære endelig blitt mer eller mindre lydløse også, og da er det viktigste problemet stasjonære har hatt borte.

  2. Interessant. Hva skjer med Chromebox hvis du er fattig, hvis ISPen din feiler eller du er på hytta? Vil du kunne bruke Google Docs når du er helt offline?

  3. @Bjørn: Jeg vet jo at du har snakket varmt om Chrome OS en stund, og så langt kan jeg bare konstatere at du har rett. Ellers var denne Chromeboxen kjøpt fra Expansys.no, som også leverer Chromebook til Norge. Men så langt ikke den lekre Pixel-varianten…

    @Steinar: Høres ikke ut som ChromeBox er noe for deg, nei. I dette tilfellet vil imidlertid ikke hovedargumentet være at systemet blir utdatert eller tregt, da Chrome OS oppdateres hyppig og gir brukeren veldig få muligheter til å skape programvarespaghetti a la Windows. (Og joda, du har helt rett i at Windows fremdeles blir treigere. Versjon 7 er påfallende seig etter et års bruk, merker jeg.)

    Pleide også å kjøre store Linux-burker jeg kunne mekke selv, forøvrig. Er åpenbart blitt litt latere med årene, når jeg isteden foretrekker en bitteliten Linux-burk som er billig nok til at jeg kan bytte den ut hvert annet år. Jeg burde ha dårlig samvittighet, men har det av en eller annen grunn ikke. :)

    @KEE/Ronny: Eksternt skrivebord ser ut til å være en preinstallert app, faktisk.

    @Just: Du får terminal ved å taste CTRL-ALT-T. chrosh (som det heter) er mye mer begrenset enn bash ut av boksen, dog. Ser oppskrifter på å få bash til å funke, uten at jeg har prøvd dem. Rot kan du bli. Chrome OS var visst i sin tid basert på Gentoo, men skal idag være basert på en “Google’s own take on a vanilla Linux kernel”.

    @Torstein: Google Docs har offlinemodus, men nettløs Chrome OS vil nok bli en kjip opplevelse. Faller fastlinjen ut her i huset, gjør jeg det samme for Chromeboxen som jeg gjorde for PCen sist det skjeddde (som er betryggende lenge siden, btw): jeg setter opp en wifi-hotspot og kjører via Netcom så lenge.

    Sist jeg sjekket var Chrome OS’ funksjonalitet inntektsuavhengig.

  4. Jeg har fått mindre tid med åra og det må knipes der det kan, med resultat at jeg heller kjøper en boks som kan settes opp og vare i 4-5 år enn å måtte gjøre det annenhvert år, sjøl om det førstnevnte krever marginalt mer tid. Her legges det 5-årsplaner, men de sprekker jo og av og til.

  5. Hei!

    Interessant gjennomgang. Lurte på en ting; du skriver at du har droppet Java i nettbanken. Det høres jo strålende ut, men hvordan går du frem da?

  6. @MortenO: Jeg bruker DNB, som tillater pålogging med personlig PIN-kode pluss kodebrikke med éngangskode som normalt. På DNB.no kan du lage din egen personlige kode under menyen Innstillinger/Koder og sikkerhet/Personlig Kode. Du trenger altså å logge deg på én siste gang med Java, så du kan lage deg en PIN-kode. Deretter er det bare å slette hele sulamitten og føle seg MYE tryggere. :)

    Merk: Jeg er blitt fortalt at eksterne nettsteder som krever betaling via BankID, som Oslokino, fremdeles krever installert Java. Ville undersøkt dette først om du er avhengig av å betale andre steder enn i nettbanken.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *