SoMe-status for 2012

På tampen av 2012 passer det å gjøre opp status for nett(inter)aktiviteten. Min bruk av sosiale medier (SoMe) er – som de flestes – i stadig endring, og i år har det særlig latt seg merke på Twitter. Listen nedenfor oppsummerer status for deltakelse og engasjement, slik jeg har opplevd det. Listen er satt opp etter relevans, med de minst relevante øverst.

Facebook: Neida, jeg har ikke meldt meg på Facebook igjen, men jeg følger da med så godt jeg kan ved å lese åpne FB-sider og sånn i sin alminnelighet holde et øye med utviklingen. For en utenforstående var det lite ved Facebooks utvikling i året 2012 som fristet til å melde seg inn (igjen). Etter børsnoteringen i våres er det ganske åpenbart at nettstedet øker det kommersielle trykket, og resultatet ser jeg bl.a. i form av en strøm av klager over påtrengende reklame fra folk jeg følger på Twitter.

Mulig det bare er meg, men jeg møter også stadig flere som sier de begynner å bli lei av alle endringene. At Facebook har jobbet så hardt for å hive ut folk basert på meninger eller etternavn, styrker ikke akkurat min tillit til nettstedet. Så nei, det blir ikke Facebook på meg i 2013 heller.

Begynner å bli lenge siden jeg flickret bilder som dette, gitt. Sukk. 

Flickr: Hobbyfotografen Eirik gikk i dvale etter at han ble forelder, og fremdeles blir de fleste bilder tatt med mobilen i hverdagslige situasjoner. Private familiebilder ønsker jeg ikke å dele med hele verden av prinsipp (niåringen skal selv få bestemme over hvilke bilder av ham som flyter rundt på nettet når han blir stor nok), og de er uansett ikke av en god nok kvalitet til at jeg syns de passer til annet enn innvortes bruk.

I det siste har jeg begynt å tenke mer på muligheten for å ta opp hobbyen igjen, har lastet opp flere bilder og begynt å kommentere og favoritte andres bilder på Flickr. Jeg har til og med gått og siklet litt på Samsung Galaxy-kameraet. Forhåpentligvis vil det skje mer her i 2013.

Twitter: I 2011 var Twitter utvilsomt det sosiale mediet jeg investerte mest tid og mental kraft i. I 2012 har mitt forhold til Twitter kjølnet kraftig. Jeg fortsetter å legge ut postinger, men konstaterer at det i stadig større grad er moro-pekere fra imgur/Reddit-universet og lettbeinte betraktninger – vitenskapsformidling via Twitter er i ferd med å bli en blindgate for meg.

Dette slår begge veier: for et par år siden så det ut til at Twitter kunne erstatte RSS-feeden min som kilde til viktig informasjon, men i 2012 har RSS gjort et massivt comeback som kilde. Med Feedly-appen på Android-brettet er det blitt en ren nytelse å bla seg gjennom morgenens oppdateringer, uten støyen og dilldallet man får på Twitter.

Som debattforum er Twitter like ille som det alltid har vært, og jeg merker at dette irriterer meg stadig mer. Begrenset søkefunksjon, dårlig trådhåndtering og 140-tegnsbegrensning er hovedårsakene til at vi alle fremstår som dummere enn det vi faktisk er på Twitter. At twitrerne i så stor grad verdsetter smarte oneliners hjelper selvsagt ikke på nivået, og det rammer i særdeleshet debatter om komplekse spørsmål som surrogati og omskjæring.

Legg til Twitters slaviske forhold til det som til enhver tid står i avisene og vises på NRK, for ikke å nevne eksplosjonen i twitrere som inspirert av Helge Torvund og Frode Grytten skriver kvasipoetiske betraktninger på nynorsk, og du har forklaringen på at jeg tok en lang Twitterpause i 2012. Det kommer jeg nok også til å gjøre i 2013 (men i motsetning til Elin Ørjasæter kommer jeg ikke til å lage et stort drama ut av det… :)

Bloggen: Aktiviteten her på bruket har variert en del gjennom året, først og fremst fordi jeg brukte så mye skrivetid på å levere en vitenskapsartikkel for VG hver uke. Nå som VG-spalten er kansellert, har antall postinger økt igjen. Og slik fortsetter det, inntil jeg eventuelt får en ny skrivejobb som overlapper med det jeg poster her (som frilanser prioriterer jeg alltid betalt arbeid).

Trafikken har ifølge Google Analytics holdt seg på omtrent samme nivå som tidligere år, med noen klare aktivitetstopper for temaer som virkelig engasjerte. Et typisk eksempel er oppfølgingen av en forbrukersak jeg hadde med Komplett.no. Selv om saken ikke løste seg for min del, fortsetter kommentarene å dette inn og tilføre nyttig informasjon (kortversjon: du er screwed hvis skjermen ryker på ASUS-brettet ditt).

Jeg har sett endel bloggere klage over at leserne har flyttet over til Facebook, og at blogging generelt har fått et dårligere rykte på seg takket være rosabloggerne. Det kan nok stemme for endel, men jeg har ikke følelsen av at det samme har skjedd her. Derfor blir det fortsatt høyt trøkk i jubileumsåret 2013, altså (jepp, den 13. januar neste år er det 10 år siden jeg begynte å blogge. Wheee!)

Google Plus: Dette er årets største og hyggeligste overraskelse for meg. Jeg meldte meg på G+ like etter at tilbudet ble åpnet ifjor sommer, og var aktiv en periode før jeg ga opp hele greia. Det ble for stille der inne, og tross mange gode designgrep var det for mye som ikke virket som det skulle. I sommer tok jeg opp tråden igjen, og det siste halve året har jeg oppdaget at G+ kan være en riktig fin og givende diskusjonsarena og leverandør av tips – bare man aksepterer stedets begrensninger.

Selv om jeg får et distinkt inntrykk av at aktiviteten er på vei oppover, er G+ fremdeles et tausere sted enn Facebook og Twitter. Blant dem jeg følger er det mange postinger som aldri får en kommentar, for å si det slik. Men samtidig har det nå utviklet seg en aktiv kjerne av norske G+-brukere det er interessant å følge, og som gjerne kaster seg ut i diskusjoner på en ryddig og saklig måte. Her hjelper det at G+ er lagt til rette for debatt i en helt annen grad enn Twitter.

Klok av Facebook-skade er jeg forsiktig med hvem jeg følger og ikke minst hva jeg legger ut av private detaljer. I hovedsak bruker jeg G+-kontoen min til å diskutere teknologispørsmål, og ikke overraskende er det et utmerket sted å drøfte og få tips om Android, Docs og andre Google-produkter. :) Jeg regner altså med å tilbringe mer tid på G+ neste år, noe som i så fall vil gå på bekostning av min deltakelse på Twitter.

Den mest interessante erfaringen jeg gjorde i 2012 handlet om hvordan ulike sosiale medier kan samspille med hverandre. For knappe to måneder siden ble Amazon utsatt for en svært effektiv nettkampanje etter at selskapet hadde behandlet en norsk kunde riktig slett. Kampanjen ble startet av Martin Bekkelund, mens jeg var en av mange som gikk bredt ut i sosiale medier for å forvandle Martins bloggposting til en viralsak.

Ved å twitre, FBe, g+e og blogge om saken lyktes vi over all forventning, og Amazon kapitulerte ganske snart. Hyggelig å konstatere at det går an å bruke disse sosiale tidstyvene til noe nyttig også…

Share/Bookmark

12 kommentarer

  1. Solveig Jacobsen says:

    Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Min karriere i SoMe er betydelig kortere enn din og ble til av helt andre grunner, delvis private og delvis pga kurs der vi skulle utforske medieverdenen. Jeg gikk inn med stor entusiasme, men etter 3-4 år er jeg i ferd med å melde meg ut. FB kommer jeg nok til å følge med på av private grunner, men jeg er varsom med hva jeg poster. Riktignok begynner reklamemengden å bli plagsom, men inntil videre….. Twitterkontoen kommer jeg til å fase ut, evt avfølge mange. Det blir rett og slett for mye uinteressant og for mange “kjekke” kommentarer. Som diskusjonsforum blir formatet håpløst og nå opplever jeg mer irritasjon enn informasjon. Flickr og Instagram har jeg aldri kommet igang med og bloggen har vært død siden “tvangsblogging” i kurssammenheng. I det hele tatt opplever jeg nå at utbyttet fra SoMe ikke står i forhold til tidsbruken, men kanskje bloggen skal gjenopplives og kombineres med en RSS feed? Tar gjerne i mot tips der. Din blogg kommer jeg til å følge som før!

  2. Eirik says:

    @Solveig: Takk for kommentaren. Du er, som jeg er inne på i innlegget mitt, ikke alene om å begynne å bli en anelse trøtt av hele SoMe-greia. Det største problemet med å være en aktiv bruker av SoMe er at man slutter å legge merke til flertallet som ikke er der, eller som er der i prinsippet men som i praksis bruker det lite.

    De senere årene har denne tause majoriteten opptatt meg stadig mer, da jeg innser at jeg som foreleser om teknologi/IT står i fare for å gi folk dårlige råd om jeg bruker min egen aktivitet som utgangspunkt (den ligger fremdeles skyhøyt enn normalen, tross min økende skepsis!)

  3. Paul says:

    Vel, som regelmessig leser av bloggen din håper jeg virkelig at du er minst like aktiv der i 2013. Et blogginnlegg blir ikke “borte” for den som ikke er der akkurat når det publiseres, slik det er på Twitter og delvis på Facebook (som for øvrig i stadig større grad er i ferd med å bli et arkiv for folks mobilbilder)

    Blogg muliggjør en mer asynkron diskusjonsform og så må ikke alt være så fordømt kort. Men det viktigste er at blogger skiller ganske brutalt mellom de som kan skrive (og har noe å skrive om) og de som ikke kan. Du som både kan skrive og har mye interessant å fortelle, om viktige og gjerne litt nerdete temaer, bør prioritere bloggen.

  4. Tommy says:

    Har siste måneden kuttet ut twitter. Veldig behagelig egentlig. Gjør at jeg legger fra meg telefonen og glemmer den istedenfor hele tiden sjekke twitter oppdateringer. Det er noe med dette at man skal være tilstede i verden. Ser alt for mange foreldre som går med nesen i mobilen når de er ute sammen med ungene. Jeg er ikke noe fantastisk far, men jeg prøver å vise mer interesse og respons på det ungene gjør. Så kanskje jeg bare sletter twitter kontoen…
    Men når jeg tilfeldigvis går forbi mobilen sjekker dessverre alt for ofte epost (jobb og privat). Irriterende egentlig.

    Har vært innom Google+ flere ganger, men for meg blir det samme “sjekke oppdateringer” styret. Å bla gjennom strømmer der 75-90% er skrot tar for mye verdifull tid.

    Vurderer å heller utvide abonneringa på rss feeder i Opera klienten min. Der kan jeg blande fotofeeder fra venner på Google og flickr, bloggen din, nye programmer fra Herreavdelingen osv.

    Kanskje 2013 blir året retro blir main stream, “alle” kjøper platespiller og du begynner å skrive e-bøker :)

  5. Eirik says:

    @Paul: Mange takk for hyggelige ord, spesielt når de kommer fra en som blogger så bredt og bra som deg. Enten det er musikk, økonomi eller vitenskap vet man aldri helt hva som dukker opp i din blogg, men interessant er det alltid. Så din oppfordring får du i retur: prioriter (fortsatt) bloggen i 2013. :)

    @Tommy: Her peker du på flere viktige momenter. Ja, som foreldre bruker vi altfor mye tid på SoMe-dill, og i vår familie har vi forsøkt å stramme inn på dette – med et visst hell. Det viktigste grepet jeg gjorde var rett og slett å lære sønnen vår å si fra når han syns jeg bruker for mye tid på smartfonen, samtidig som jeg er blitt mer bevisst på å skille mellom arbeid og tøv og tant.

    Det du sier om Twitter tar jeg som en oppfordring. Jeg tok en Twitterpause i januar ifjor, og tar det også fra og med nuh. Skal bli en lise.

    Og ja – RSS er fremdeles VELDIG mye mer fleksibelt enn de propietære SoMe-løsningene. Er fremdeles sentrum i min nettverden – så får folk bare kalle meg for en gamlis. :)

  6. Harald says:

    For et tiår siden kunne jeg si “jeg har fått med meg nyhetene i dag” etter å fått med meg en p-aviser, og hørt morgennyhetene og dagsnytt 18. Nå vet jeg ikke hva som skal til for å si det samme.

    Siden Twitter er håpløst til å føre diskusjoner, bruker jeg det som en kommenterbar, videresendbar RSS-strøm ut. Til det fungerer det utmerket. Som nyhetstrøm inn, er andelen bråk/signal på twitter slitsomt høyt, men fortsatt lav nok til å være nyttigere enn nettaviser. Gode gamle RSS derimot er helt overlegent rene sosiale medier i å holde seg oppdatert uten å bli spamma med uineressantheter.

  7. Eirik says:

    @Harald: Pleide å synes det samme, men i det siste har jeg ikke opplevd Twitter-feeden som så nyttig. Unntaket er enkelte store nyhetsbegivenheter, da Twitter kan være imponerende kjapp. Bør kanskje rydde opp i feeden for å bedre S/N? :)

  8. Petter says:

    Takk for god oppsummering av SoMe anno 2012.

    Det ligger i mediets natur at en kritikk av sosiale medier fort blir en kritikk av menneskene man følger. Men særlig dine betraktninger rundt twitter føler jeg at treffer godt. Det er for mange kjappe one-liners, og for lite dybde. Surrogati-saken er en av mange twitter-debatter jeg opplever som skjemmet av nettopp dette.

    For egen del må både RSS-strømmen, Twitter-strømmen og Facebook-linja trimmes kraftig. Det er mulig å justere støyen ned, men det krever en del arbeid.

    Slår gjerne et slag for Flipboard for en god leseropplevelse. Og kanskje særlig, “les dette senere”-tjenesten Pocket (getpocket.com/). Med støtte i den offisielle twitter-klienten, samt plugin i nettleseren og i google-reader, kan gode artikler spares til roligere kvelder. For min del har dette gjort lesevanene mine litt ryddigere, og nettsurfingen litt mindre springende. Sjansene er og større for at jeg faktisk leser artikkelen ferdig.

    Jeg melder meg på blant de som ønsker fortsatt Newth-blogging i 2013. Keep up the good work, mister.

    Godt år!

  9. Eirik says:

    @Petter: Takktakk! Kjørte Flipboard en stund, men ble aldri veldig glad i Android-grensesnittet. Nå kjører jeg feedly og er så langt veldig fornøyd med den opplevelsen. Pocket har ligget ferdig installert på brettet en stund, og jeg venter vel i grunnen bare på en anledning til å ta det i bruk. Du får det til å høres veldig fristende ut, må jeg si… :)

  10. Eivind says:

    Alltid interessant å følge dine innspill om SoMe.

    Selv er jeg ikke på Facebook, men jeg var det. For det første var jeg skeptisk til (mangel av) personvernet, og så ble jeg lei av (for meg) alle uinteressante meldinger om hva folk har til middag og at det snør…

    Men når jeg diskuterer med et par av mine venner som er ihuga FB-brukere, slår det meg at de rett og slett ikke bryr seg om personvernet. Mine argumenter faller til steingrunn, og jeg får til svar: Hva så? Hva så om Facebook vet mye om meg? Hva så om FB bruker mine opplysninger, eller at noen andre kan gjøre det samme? Så lenge nytteverdien for dem er større enn ulempene, vil de fortsatt være medlemmer. Og det tror jeg gjelder for det store flertallet.

    En annen ting er at jeg ikke skjønner er hvorfor VG knytter kommentarfeltet til Facebook. Riktignok er nordmenn i toppen i bruk av FB, men det ekskluderer slike som meg fra å kommentere. Litt ironisk at VG har publisert artikler om Facebook og personvern, og så må man være medlem samme sted for å kommentere den samme artikkelen.

    Til slutt litt om Twitter. Jeg er på Twitter, og synes det er en god måte å kunne få tilgang til informasjon som jeg ellers ikke ville ha fått (eller hatt vanskeligheter med å finne). Da tenker jeg spesielt på lenker til interessante artikler, men jeg er enig med deg om at dilldallet kan ødelegge. Jeg fulgte en astronom (ja, jeg er interessert i astronomi som deg), men han twitret når han sjekket inn på en bar i Santa Monica og så mye uinteressant om hans personlige liv, at jeg datt av lasset. Så jeg er enig med deg i at dilldallet kan ødelegge. Derfor burde hver og en hatt en “dilldall-twitter-konto” og en “faglig” twitter-konto som gjør at jeg kan velge, men slik er ikke twitter-verdenen, dessverre.

  11. Eirik says:

    @Eivind: Jeg tror du har fullstendig rett hva angår folks holdning til personvern, og jobber med en posting om akkurat den saken. VGs bruk av Facebook-kommentarer har jeg tidligere blogget om, og også diskutert med aktører i mediebransjen, uten at det har fått noen til å skifte syn. VG hevder at tonefallet er blitt mindre grisete etter innføringen av FB-kommentarer, men jeg er nå stadig innom der og ser ofte de groveste utspill – publisert under fullt navn. Så mye for å avskaffe anonymiteten, lizm.

    Og ja – det du skriver om fornuftige folk som twitrer tøv og tant gjelder i svært stor grad på Twitter. Jeg innser at det også er en kritikk som rammer meg selv, hvilket er årsaken til at jeg skriver at Twitters format får oss alle (meg selv utvilsomt inkludert) til å fremstå som dummere og grunnere enn vi faktisk er.

  12. Katarina Kristine says:

    Jeg prøver å sette litt lys på en blogg jeg kom over her om dagen. Den handler om en jentes oppvekst i et voldelig hjem. Utrolig sterkt og rørende. Anbefaler alle å lese! Livet er gull verdt!
    http://www.defectivebutterfly.wordpress.com

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.