Derfor trenger vi “Lex Ødegaard”

Midtveis i sommerferien 2012 gjorde ansatte på Naturhistorisk Museum i Oslo noe så uvanlig som gå ut med en pressemelding og etterlyse en meteoritt som falt ned over Grefsen i Oslo i vår. Meteoritten ble sist sett sammen med Knut Jørgen Røed Ødegaard på TV 30. april, og det var rimelig å anta at han fremdeles hadde den i sin besittelse. Det viste seg å være riktig: etter litt frem og tilbake kom det for en dag at Røed Ødegaard hadde kjøpt steinen fra de opprinnelige finnerne.

Hva mer var: han hadde ingen planer om å overlate steinen til Naturhistorisk – isteden uttalte hans kone og forretningspartner Anne Mette Sannes at museet allerede hadde bitene av meteoritten de trengte, og at det heller var andre museer i Norge som burde ha den i sin utstilling. Siden Ødegaard/Sannes etter norsk lov er i sin fulle rett til å kjøpe meteoritter som finnes i Norge og skalte og valte med dem som de vil, sa massemediene seg fornøyd med saken og gikk videre til neste sommeragurk.

Men det gjorde ikke det norske fagmiljøet. Blant dem som har meteoritter som forskningsfelt (og det har altså ikke Røed Ødegaard – han er i likhet med undertegnede ikke forsker, men en astrofysikkutdannet som livnærer seg som formidler og foreleser) er frustrasjonen over denne utviklingen dyp. Ikke bare mister Naturhistorisk Museum tilgang til det vesentligste av det største meteorittfallet i Norge på hundre år, men i skrivende stund tyder mye på at situasjonen med Grefsen-meteoritten kan bli normalen fremover.

I alle fall om man skal dømme etter den nasjonale jakten på meteoritter som Røed Ødegaard/Sannes ser ut til ha startet, eksemplifisert ved disse sakene fra de siste ukene. Under mer normale forhold hadde dette vært en fornuftig arbeidsdeling. Med sin popularitet og høye medieprofil har Ødegaard et utgangspunkt for å organisere leting etter meteoritter som aldri vil kunne matches av et forskningsmiljø som blant mye annet må bruke tiden sin på å forske. Og astrofysikerbakgrunnen burde borge for at eventuelle funn blir behandlet med nødvendig forsiktighet.

Alt dette er av imidlertid av høyst begrenset interesse, om meteorittene som finnes ikke havner i hendene på forskere. Det er vel og bra at steiner fra verdensrommet brukes som hjelpemidler under formidling – jeg vet av erfaring hvor fascinerte unger kan bli når de får holde en gjenstand som har vært der oppe før den styrtet glødende gjennom atmosfæren. Men først og sist er metoritter viktige som forskningsobjekter, og det er derfor synd og skam at et dårlig samarbeidsklima skal ødelegge for dette.

Man skal ha bodd under en stein for ikke å ha merket seg det dårlige forholdet mellom Knut Jørgen Røed Ødegaard og brorparten av forskningsmiljøet han en gang var en del av. Det har liten interesse å gå inn i den mangeårige konflikten her, utover å påpeke at den selvsagt er mye mer kompleks enn det “smålige forskere er misunnelige på populær kollega”-bildet som gjerne presenteres i tabloidene. Den er mao av det slaget som ikke lar seg løse over en kopp kaffe, og vi må anta at det kommer til å fortsette å være slik.

For meg er det åpenbart at det ikke bare er Naturhistorisk Museum og forskerne her som er i en knipe – det er også Knut Jørgen Røed Ødegaard. For selv om han er i sin fulle juridiske rett til å gjøre som han vil med meteorittene han kjøper, ser han i Grefsen-saken ut som en kommersiell aktør som handler i strid med forskernes ønsker og som i tillegg utser seg til å være en slags overkurator for norske museer. For en som lever av å formidle vitenskap burde det være et dilemma, for å si det mildt.

Samrøret setter også pressen i en kinkig situasjon: dekker avisene forskning eller er de delaktige i kommersiell meteorittjakt når de skriver om dette fra nå av? Ingen eksemplifiserer dette problemet bedre enn NRK, som har knyttet Røed Ødegaard til seg som fast skribent på nrk.no. Det sies intet på nettstedet om hva slags forhold Røed Ødegaard har til kanalen, men det ligger under domenet blogg.nrk.no som ser ut til å være forbeholdt NRKs egne ansatte og diverse NRK-prosjekter.

Dermed ser det temmelig uprofesjonelt ut når Røed Ødegaard konsekvent bruker NRK-bloggen til å lenke til sine egne nettbutikker – jeg trodde det fantes regler for slikt i statskanalen. Og når NRK-ansatte Agnes Moxnes tar ham i glødende forsvar i forbindelse med meteoritt-saken, skylder hun vel å gjøre sine lesere oppmerksom på at mannen hun forsvarer er en nrk.no-kollega. Eller kanskje ikke. Gud vet – uryddig er det under alle omstendigheter.

Nok om det: poenget er at vi trenger en permanent løsning på dette problemet. Jeg mener den beste løsningen ville være en lov lik den man har i Danmark, der bergarter og mineraler (inklusive meteoritter) av stor nasjonal betydning først må tilbys de relevante forskningsinstitusjonene. Vi trenger altså et geologiens motstykke til §12 i Lov om Fortidsminner, som spesifikt sikrer at “løse kulturminner” som våpen, mynter osv havner i det offentliges hender.

Kall den gjerne “Lex Ødegaard”, så får loven også den medieoppmerksomheten den fortjener.

 

Share/Bookmark

26 kommentarer

  1. Selv om intensjonen bak kulturminneloven er å sikre kulturminner, kan det være at effekten blir det motsatte.

    PS: Se ellers A-magasinets artikkel, Trusler fra fortiden: http://goo.gl/DV9n7

  2. Åsmund says:

    Ja, det er bestandig opprørende å høre om meteoritter som lander i feil hender.

  3. Eirik says:

    @Rune: Ser det poenget, og har du forslag til tiltak som kan fungere bedre tas de imot med takk. Jeg ønsker å ta dette videre politisk, og er åpen for ideer.

    @Åsmund: Neimen, var det alt du fikk til idag? Bedre lykke neste gang :-)

  4. Å tvinge folk til å betale for noe, eller tvinge dem til å gå glipp av en økonomisk gevinst, betyr ofte at folk ikke melder fra.

    Bedre da å satse på frivillighet og at det bevilges penger som gjør at folk tjener på å melde fra.

    Har ikke staten råd? Uansett vil det være kostnader og/eller inntekter folk går glipp av. Og hvis ikke fellesskapet er villige til å betale, hvorfor skal da fellesskapet tvinge enkeltpersoner til å betale og/eller gå glipp av mulige inntekter?

    PS: Har blogget litt mer om det her: http://goo.gl/S3yLZ

  5. Eirik says:

    @Rune: Ah, her trengs det en avklaring. Selvsagt skal metorittfunn kompenseres økonomisk. Naturhistorisk Museum foreslår at det betales markedspris for steinene, og med tanke på at de er såpass sjeldne ville ikke det innebære noen vesentlig belastning for det offentlige. Jeg har hørt tall i hundretusenkronersklassen nevnt i forbindelse med Grefsen-meteoritten – som altså er den største på over hundre år.

  6. @Eirik: Takk for avklaring! Men hvem skal bestemme markedsprisen, og hvordan?

    PS1: En mulighet kan være forkjøpsrett. Slikt fungerer jo delvis i forskjellige borettslag. Og det ville fungert for meteoritter hvis selgeren får den tilbudte prisen pluss et par prosent? (De ekstra prosentene gjør at selger tjener på å følge loven.) Kanskje den potensielle kjøperen også kunne få litt kompensasjon? (Ingen grunn til å gjøre slike sure over å måtte bidra med gratis verdsettelse?) Og, selvsagt, man må være åpen for mulighet for at det jukses. (Hvis en eierens fetter er villig til å betale 10 millioner for en gråsten, betyr ikke det at stenen faktisk er verdt dette?)

    PS2: En annen sak er hva som viktigst for forskerne? Å eie en sten eller å kunne forske på den? Hvorfor kan ikke de tilby gratis analyse av en sten med minimale og eventuelle forhåndsgodkjente ødeleggelser? Finneren får den tilbake etter en avtalt periode. Forskerne får undersøkt, og eieren får en slags garanti tilbake om hva slags sten det er snakk om. 100% frivillighet og alle burde være fornøyde?

  7. Eirik says:

    @Rune: Meteoritter er kommersielle produkter som selges på et internasjonalt marked, og kan dermed takseres av uavhengige eksperter som enhver annen verdigjenstand. Siden forskning på meteoritter kan være ganske en destruktiv (det borres og sages stykker av dem) og langvarig prosess, vil i praksis eierskap ofte være det mest praktiske for forskere.

  8. GeirG says:

    Jeg vil knytte noen kommentarer til Aftenpostenartikkelen som er nevnt i den første kommentaren. Kulturminneloven legger ikke kostnadene for en arkeologisk undersøkelse på grunneier, men på utbygger. Noen ganger er imidlertid grunneier og utbygger én og samme person, slik tilfelle var i Fånessaken på Frosta. I dette konkrete tilfelle bygget en grunneier et hyttefelt ved sjøen med småbåthavn. Jeg vil anta at dette ga utbygger, i dette tilfellet grunneier, en pen milionfortjeneste. Resultatet av denne saken ble at utgravningene ble finansiert med 50 000 fra Riksantikvaren og 200 000 fra Vitenskapsmuseet i Trondheim. Dette er midler som egentlig skulle bli brukt til undersøkelse av kulturminner truet av naturlige årsaker (utrasing osv.). Problemet i denne saken er at media konstruerer en historie (den “vanlige mann” blir utsatt for statlig overgrep) og ikke er interessert i fakta i saken. Dessverre har slike oppslag ført til at det leveres inn færre gjenstander til de arkeologiske museene. Hvis en grunneier leverer inn gjenstander funnet på eiendommen blir det sjelden eller aldri, fulgt opp med en arkeologisk utgravning. Dette er fordi det ikke er hjemmel i lovverket til å kreve at grunneier skal finansiere en slik undersøkelse (noe alle, inkludert arkeologer, ville oppfattet som urimelig), og fordi museene ikke har midler til å finansiere slike undersøkelser. Alle arkeologiske utgravninger (unntatt forskningsfinansierte undersøkelser) skjer som følge av utbygging, og det er utbygger som bli pålagt å finansiere en utgravning (dette er det samme prinsipp som “forurenser betaler” i den øvrige miljøforvaltningen). Staten går inn og dekker utgravningene ved så kalte “mindre private tiltak”, nettopp for at kostnadene ikke skal bli urimelig for privatpersoner. Vi har faktisk en svært god kulturminnelov i Norge, den største trusselen mot denne loven er populistiske journalister og politikere  

    Ellers er erfaringene at gjenstander som ikke blir levert til museene forsvinner med neste generasjon, de bli rett og slett rotet bort. Gjenstander av metall går i tillegg fort i oppløsning hvis de ikke blir konservert. 

  9. Eirik says:

    @GeirG: Takk for opplysende kommentar!

  10. ida says:

    Jeg skal ikke argumentere verken for eller imot behovet for en lex Ødegaard. Som redaksjonssjef for vitenskap i NRK ønsker jeg bare å forklare NRK sitt forhold til Knut Jørgen Røed Ødegaard. Røed Ødegaard er en av mange kilder vi bruker innen astronomistoff , og han er flink til å ta kontakt i forkant av store begivenheter. Røed Ødegaard sitter på en kompetanse som våre lesere etterspør, og han har evne til å presentere til dels vanskelig stoff på en forståelig og populærvitenskapelig måte. NRK står fritt og uavhengig i bruken av kilder, og vi jobber for å være brede i kildebruken. Bloggen til Røed Ødegaard har vært med oss fra 2008 og det er ingen økonomiske bindinger knytta til publiseringen. Det er riktig at bloggen inneholder henvisninger ut. NRK sine nettsider er reklamefrie, men det er vanlig praksis å lenke videre. Da kommer en ofte til aviser, hjemmesider, blogger ol som har reklame. Vi ser bloggen til Røed Ødegaard som et godt supplement til egne saker innen stoffområdet. Vi kan til og med vurdere å knytte til oss flere gode naturvitenskapelige bloggere. Tips oss gjerne.
    Vennlig hilsen
    Ida Kvissel

  11. Eirik says:

    @ida: Jeg forstår godt behovet for å bagatellisere forholdet mellom Røed Ødegaard og NRK, men det virker ganske påfallende at du nå fremsetter et tilbud om å knytte til dere flere bloggere. Det har såvidt meg vites ikke skjedd før, og det er heller intet ved blogg.nrk.no som indikerer at dette er noe annet enn en intern NRK-plattform. Her trengs det en opprydning, da dette ellers fremstår som en ganske uforklarlig særordning for én spesifikk kilde.

    Ditto for poenget med bruk av reklame i “Astrobloggen”. Saken her er ikke at det lenkes til et spekter av kommersielle nettsteder, men at det temmelig konsekvent lenkes til Røed Ødegaards egne nettbutikker. Det er viktig å huske på at det finnes et kommersielt marked for flere av tjenestene Røed Ødegaard tilbyr, og det å la én aktør få reklamere fritt for sine tjenester på et av Norges største nettsteder virker dermed sterkt konkurransevridende.

    Jeg trodde faktisk ikke det lå innunder NRKs mandat, men så feil kan man altså ta.

  12. Hans E.F. Amundsen says:

    @ida: NRK´s ukritiske formidling av KJRØ´s kommersielle aktiviteter forkledd som “innhold” er i beste fall pinlig. Uansett hvor begeistret publikum klapper. Jeg kan gi deg et par eksempler på hva jeg mener:

    Industrikonsernet Af-Gruppen (http://www.afgruppen.no/Om-AF-Gruppen/) leide i 2011 inn PR-byrået Los & Co (http://www.losco.no/om/) for å designe en omdømme-kanpanje. Resultatet ble kampanjen “Bli med å bygge på Mars” (http://gullblyanten.no/archive/2011/submissions/1596/) som ble frontet av KJRØ. Kampanjen var et rent PR-stunt for AF-Gruppen – skapt av “et marketingbyrå lokalisert i Skur 41 på Vippetangen” – og hadde ingen forankring overhodet til norsk- eller internasjonal romforskning. På forunderlig vi så ble Af-Gruppens PR-kampanjen presentert i Ekko 29/9/2011 med KJRØ og full pakke, hvor det ble gitt inntrykk av at en nordmann hadde vunnet en internasjonal forsknings-konkurranse om kolonisering av Mars. En PR-kampanje som jeg tilsynelatende hvitvasket ved å stille som kommentator i samme program. Det pinligste jeg noensinne har vært med på på radio. Publikum lyttet begeistret til “vitenskap” kokt sammen i Skur 41 på Vippetangen. Og Los & Co lo formodentlig hele veien til banken. Tipper den spot´en på Ekko har en markedsverdi på noen hundre tusen.

    Og den 3 august iår så tro dere til igjen. Jeg var på Ekko sammen med Erik Tandberg for å kommentere den forestående landingen av Curiosity på Mars. En av de største rom-begivenhetene siden Apollo-ferdene. Som sikkert trakk en god skare lyttere. Og som gled sømløst over i en reklamespot for firmaet Sannes og Ødegaards Univers A/S som presenterte sin siste barnebok. En spot som selvsagt er lenket opp på firmaets egne hjemmesider: http://www.bangirommet.no/pages/news/apollomannen.html. En spot som Tandberg og undertegnede ufrivillig spilte opp til i innsalget om Curioisty. Jeg gremmes….

    Men jeg tror førstepremien går til Agnes Moxnes kommentar “Hvem skal eie meteorittene” (http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8259607). En ensidig hyllest av KJRØ og fingern til de treige romforskerne og det støvete museet. Med et kommentarfelt som fikk stå åpent så lenge det rant over av anonym skittkasting mot NHM – og som ble stengt i det øyeblikket jeg la inn en kritisk kommentar til Moxnes/NRK. Snakker om å gråte for sin syke mor…..: NRK har det redaksjonelle ansvaret for KJRØ´s astroblogg. En blogg som reklamerer for at meteoritter skal leveres inn til KJRØ. For å turneres på det kommersielle Astroshowet til Sannes og Ødegaards Univers A/S. En omgang med unikt materiale fra verdensrommet som ødelegger for internasjonal romforskning. Attpåtil promotert av NRK! Og dette er innenfor NRK´s kjøreregler?

    NRK ville formodentlig også argumentert for at vikingesverd skulle turneres på Sirkus Arnardo og ikke på arkeologisk museum? Heldigvis finnes det en lov som beskytter vikingesverd. Og forhåpentligvis snart en tilsvarende lov for meteoritter. Lex Ødegaard er et bra navneforslag. Et mulig alternativ er Lex NRK. Det står folk i kø for gratis markedsføring av egen butikk i TV/Radio forkledd som “innhold”. NRK er kanalen som gjør det mulig.

  13. Joakim Martin says:

    På generelt grunnlag mener jeg det alltid er best å overlate alt av vitenskapelig verdi til myndighetene både for å sikre at ny kunnskap kan erverves og at funnene sikres for fremtiden. Ja, hadde vært utrolig spennende og hatt en bit av Colosseum hjemme på peishylla, men hadde alle tenkt og gjennomført en slik tankegang hadde Colosseum vært borte for lenge siden og tapt for alltid. Så enten det gjelder kulturminner eller meteoritter må vi stole på at profesjonelle aktører gjør det som er best for å sikre gjenstandene fremfor å tenke på egen vinning, selv om en markedskompensasjon selvfølgelig er å foretrekke for å gi folk ekstra intensiver.

    Når det gjelder linker til kommersielle nettsider og reklame i slutten av en sending, så er tekstreklameplakaten http://presse.no/Etisk-regelverk/Tekstreklameplakaten veldig tydelig og gir lite rom for tolkning. I følge kommentarene som er postet tidligere så ser det ut til at punkt 5 burde studeres ekstra nøye av redaksjonen i NRK (gjelder også radio selvfølgelig):

    5. Ta ikke inn annonser og annet kommersielt materiale i – eller ved – journalistiske tekster og bilder på en slik måte at det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold svekkes. Pekere og andre former for koplinger fra redaksjonelle områder til kommersielt materiale og annen ikke-redaksjonell informasjon skal være redaksjonelt begrunnet og tydelig merket.

  14. Kaare Aksnes says:

    Også jeg vil rose Eirik Newt for hans kloke og balanserte artikkel om “Lex Ødegaard”. I likhet med Hans Amundsen er jeg meget overrasket og skuffet over at NRK ikke slipper til saklig kritikk av KJRØs opptreden i meteorittsaken. Agnes Moxnes’ blanke avvisning av kritikken er forstemmende. Det virker som om hun og andre medarbeidere i NRK ikke forstår hva seriøs forskning går ut på. Hun synes å mene at det er helt i orden at den store meteoritten som KJ har lurt til seg blir et trofe i hans mediashow i stedet for å bli analysert i NHMs laboratorium. Til og med om han skulle vœre villig til å låne ut meteoritten til museet etter at den har vœrt på rundgang i landet, vil viktig informasjon ha gått tapt ved at dens overflate har blitt forurenset under fremvisningen.

  15. Sand i mosen says:

    Janteloven lever i beste velgående, ser jeg.

    FYI: KJRØ har ikke gjort noe ulovlig. Ei heller NRK.

  16. Eirik says:

    Tsk, tsk. Fant du virkelig ikke på et bedre kallenavn enn “Sand i mosen”, Knut Jørgen? :)

    Men fra spøk til revolver: Hadde du anonyme kommentator orket å lese hele bloggpostingen (vet det er mye om be om, men slik er det nå her på bruket) ville du sett at ingen bestrider lovligheten av handlingene. Poenget er at de er i strid med god vitenskapelig skikk, og at NRK befinner seg i grumsete journalistisk farvann.

    For noen av oss er vitenskap og redelig journalistikk så viktig at vi velger å si fra. Andre er mer opptatt å tjene seg noen raske kroner, eller å forsvare dem som tjener seg noen raske kroner. Dem om det.

  17. Hans E.F. Amundsen says:

    Kjære “Sand i Mosen”

    Beklager å måtte skuffe deg. KJRØ er ansatt ved Naturfagsenteret ved UiO. Samme bedrift som Naturhistorisk Musem. Han er faktisk underlagt en arbeidsavtale som hindrer ham i å konkurrere med eller motarbeide NHM og Norges Nasjonale Meteorittsamling.

    I Statens Personalhåndbok står det bl.a. at en arbeidstaker ikke kan inneha bistillinger eller bierverv som “innebærer at tjenestemannen driver eller medvirker i illojal konkurranse med den statlige virksomhet hvor han er tilsatt” (ref: Statens personalhåndbok pkt. 231.2-10).

    KJRØ har snappet Grefsen-meteoritten foran nesa på egen arbeidsgiver. Nekter NHM å erhverve den til forskning og utstilling. Og hevder offentlig at det er opp til ham å velge hvilket museum han skal evt. skal stille den ut på – det blir ihvertfall ikke NHM. Det kan virke som en av Naturfagsenterets ansatte har utnevnt seg selv til offentlig strateg for behandling av meteoritter.

    For å sitere Anna Anka: “Va trøtt jag blev…..”

    Trenger neppe juridisk embedseksamen for å se at dette ikke henger på greip. Det er naturlig nok Naturfagsenterets ansvar å gripe inn når deres arbeidstagere går på tvers av tjenestemannsloven. De kan bare be KJRØ stikke innom og levere fra seg Grefsen-meteoritten neste gang han er i byen.

    Jeg gleder meg til fortsettelsen :)

  18. Carbomontanus says:

    Jasså, er det her det kommer opp.

    Jeg har personlig rodd ute i det samme farvann, og eier og har en gjenstand på hånden som antagelig er viktigere og verd mer enn de fleste norske meteorittfunn tilsammen, nemlig norges og nordeuropas første og eneste tektitt- funn, større enn USA-rekorden.

    Og har hatt et visst strev med å få det sikret og bestemt mest mulig uskadd.

    Det var moroa, men så følger u- hyrrlighetene. Faller man i skade for å finne og sikre noe sånt så får man 10 ganger værre strev med åhugge ned den stedlige hovedredaktør og få det saklig publisert i sverta i eget navn, kyndig og hvordan det gjøres og behandles, hvordan man heller opererer scientifically og sikrer de videnskabelige bevisene og forskningsresultatene. Særlig det tåles ikke, har jeg et generelt og bestemt inntrykk av. Det truer og krenker antagelig salget av alternativene, den industrialiserte dilettantisme.

    Eiendomsretten er man ikke så interessert i, det kan gjerne havne på museum, Men man vil gjerne stå der som oppdageren og finneren og gis usensurert og uforkvaklet ikke- amputert adgang til å kunne publisere hvordan det gjøres og behandles og sikres. Det er ens fag og diciplin.

    Stakkars den dama som fisker i Røykenviken og får en rustklump på kroken (det var ridesporene til Halvdan Svarte, som er automatisk beslaglagt av Riksantikvaren) og spør i Norsk Astronomisk selslkap: “Er dette en meteor?” svaret er garantert: Isj – kast den… og neste forslag, Nei det er svovelkis, sag over den så vil du få se…

    Og sender hun inn en artikkel om forholdet, så vil den bli pinlig beslaglagt uten kvittering og sendt til en anonymøøøøøø….. kontrollør og hun hører aldri mer et snus. Kommer hun så i Røykenviken to ,måneder senere så ligger et laug der i gummibåter og dykker, Hun blir autoritært vist vekk fra stedet og får ikke lov å fiske i Røykenviken lenger.

    Trollet er manifest i forhold til og imot the amateur scientist fra folkeskolen i Norge, og har tatt seg sete til og med inni det selskap som ble stiftet av svein Rosseland og hvor Arthur Eddington står som første æresmedlem.

    Så det hun bør gjøre er å ha det hurtigst ut av landet, til Sothesby auksjon i London for de kvitterer “Deat authors name, thanks for your article title that was received datum.” Der er det at trollet og pøbelen har andre manerer og oppdragelse. Så den verdensberømte OTTERSBERGTEKTITTEN ligger i min steinsamling, og omtale og analyse og historien om den er foreløbig sikret på UB på biblioteket på Astrofysisk.

    Jeg tar utgangspunkt i hvordan det er å finne en komet. Meldingen skal ikke da pinlig beslaglegges strengt uten kvittering og tilbakemelding til finneren, og gå til en anonymøøøøøøøø kontrollør og finneren hører aldri mer et snus, men blir ex- communisert om hun spør etter og maser etter forholdet. Man demonstrerer således kun at banditter har overtatt etter Rosseland og Eddington. De skal ikke tilsendes et upublisert papir av noensomhelst verdi., og dette skal opplyses om.

    Vi barn har nemlig i og med NRK Barnetimen en viss oppdragelse om hvordan man behandler mulige landminer. Merk stedet, ikke rør det ikke engang med en pinne, si fra til rett beføyet øvrighet.

    Plutselig støter man på 200 kilo jernmeteor ved graving under garasjen, vel det var en gammal bilmotor,…… men det kan også være ekte trollbæsj og da er det automatisk beslaglagt av riksantikvaren, hvilket man plikter å vite. Hold konsekvent fred med Riksantikvaren.

    Jeg trodde en gang jeg skulle sette europarekord i jernmeteor minst 300 kilo faststøpt i fjellet, men det sikret meg bare kretsrekorden i Early life fossilt blåalgemudder minst 1200 Mya (Slå den!). Så jordisk som det kan få blitt og særlig ikke extraterrestrialt.

    Og klarte det der også bare med noen få fnugg og Hiortdahls feltmineralogiske laboratorium. Ikke gå løs på det med steinsag, men planlegg analysen. Prøv og tren metoden først på verdiløst standart materiale, så man er sikker på å kunne klare det bare med et fnugg, for man får bare en sjanse. Og objektet kan være uerstattelig. En viss arkeologisk disiplin bør man ha fått med seg.

    Og så er det dette med silicon steinkosmetikk, gru og huttemegtu. Det strider mot alle kjemiske renslighetsregler om hvordan å behandle prøvemateriale.

  19. Hans E.F. Amundsen says:

    YES :)!!

    Mennesker som følger etiske prinsipper med rak rygg er definitivt mangelvare. Bortsett fra i Valdres!

    Direktør Anne Marit Noraker ved Valdresmuse har idag takket nei til tilbudet fra Sannes & Ødegaards Univers AS om å stille ut en bit av Grefsen-meteoritten (1). Et nasjonalt klenodium som KJRØ snappet foran nesa på egen arbeidsgiver da han var ansatt ved Naturfagsenteret/UiO. Atpåtil ved å betalle finneren en symbolsk sum for en meteoritt verdt ca 150.000 kr.

    Noraker begrunner avgjørelsen med at Valdresmusea er tilslutta ICOM (International Council of Museums) sine etiske retningsliner (2). “Desse gjer klart kvifor museumstilsette, som privatpersonar, ikkje kan erverve natur- eller kulturhistoriske gjenstandar så lenge dei er tilsette ved eit museum eller ein annan kunnskapsinstitusjon.”

    Jeg tar av meg hatten for Direktør Noraker !! Det er mange andre i norsk og internasjonalt romforskning/meteoritt-miljø som kommer til å fryse på øra i kveld ;).

    Valdresmusea går foran of setter en viktig presedens. Forhåpentligvis noe som blir lagt merke til av andre museer som kommer til å få Grefsen-tilbud fra astroshowet til Sannes & Ødegaards Univers.

    Og så er vi jo alle litt spente på om Naturfagsenteret har husket på å fornye medlemskapet i ICOM ? Kan vi ta av oss noen hatter til snart ?

    Nyter en god rødvin mens jeg venter.

    Mvh Hans

    (1) http://www.avisa-valdres.no/nyheter/2012/11/20/verdensrommet-kommer-til-fagernes.aspx

    (2) http://icom.museum/the-vision/code-of-ethics/

  20. Hans E.F. Amundsen says:

    Fantastisk !!

    Vi har greid det igjen :). Fått NRK til å stenge kommentarfeltet på en artikkel med “Sannes & Ødegaards Univers AS”. Denne gangen på “Røed Ødegaard forklarer «UFO-en»”: http://nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.8874401.

    Jeg simpelthen skrev:

    “Sist jeg sa hva jeg mente om forholdet mellom NRK og firmaet “Sannes og Ødegaards Univers AS” så ble kommentarfeltet* stengt ;). Kan gjerne snakke mer om det – men da må vi switche til fb. *) http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8259607

    Og VIPS – så ble kommentarfeltet stengt.

    Kostelig!

    Og jeg har all grunn til å dele æren med herrene Bjørn Sørheim og Tor Einar Aslesen.

    Venter i spenning på neste NRK-oppslag med KJRØ :)

    Mvh Hans

  21. Hege Øygaren says:

    Til Hans!

    Bare for faktaenes skyld: Nå er det sånn at alle kommentarfelt på NRK automatisk stenges to døgn etter at artikkelen ble publisert. Som du ser ligger kommentaren din fortsatt ute og den er altså ikke sensurert.
    Hilsen Hege – redaksjonssjef NRK.no

  22. Hans E.F. Amundsen says:

    Hei Hege

    Fakta skal man forholde seg til. Jeg gir herved ettertrykkelig fra meg “æren” for at dere stengte kommentarfeltet. Og jeg som trodde jeg hadde greid å gjøre inntrykk på dere – og så var det bare klokka ;).

    Da får jeg heller benytte anledningen til å ønske meg at kommentarfeltene er åpne litt lenger. Så publikum kan få innsyn i temaer som har gått journalisten hus forbi. Jeg vil mye heller diskutere NRK´s artikler i kommentarfeltet enn å spore over til fb.

    Med vennlig hilsen Hans

  23. Eirik says:

    @Hans, Hege: Når det er sagt er det faktisk en god grunn til at dette spørsmålet dukker opp igjen og igjen – nemlig NRKs komplette mangel på vilje til å erkjenne at man beveger seg i grumsete journalistisk farvann når man lar en kommersiell aktør få fri tilgang på eget nettsted, konsekvent behandler nevnte kommersielle aktør som om han var grunnforsker og endatil går ut med indignerte forsvarstaler for nevnte kommersielle aktør når noen våger å kritisere ham.

    Hadde i det hele tatt vært hyggelig om NRK i dette tilfellet begynte å levere det jeg forventer å få for lisenspengene mine, som altså er journalistikk og folkeopplysning av en viss etisk minstestandard.

  24. Hans E.F. Amundsen says:

    @Hege: Sett fra hele norges astromiljø (minus 1 person) så forholder det seg slik:

    1) NRK har redaktøransvar for KJRØ´s astroblogg som oppfordrer publikum om å levere meteoritter til KJRØ som gjør privat butikk på meteoritter

    2) Finneren av Grefsenmeteoritten gjør som NRK sier og ringer KJRØ som snapper meteoritten foran nesa på NHM og forskerne

    3) NHM uttrykker misnøye med dette i pressen og blir møtt med en veritabel skittpakke fra NRK som slår ring om KJRØ

    4) NRK blir gjentatte ganger gjort oppmerksom på at KJRØ både ødelegger for norsk romforskning og opererer i strid med Norsk Tjenestemannslov

    5) NRK svarer konsekvent det samme hver gang: http://www.flickr.com/photos/26297353@N06/2503288772/ og fortsetter å kryssklippe KJRØ inn i sendinger med de samme personene han ødelegger for

    Vi er mange som lurer på hvordan dette er mulig

  25. Jan Eigil Marthinsen says:

    Jeg har alltid sett på KJRØ som en “klovn” men dette var rystende lesning. Jeg håper for forskningens del at det kommer lovreguleringer som forhindrer lignende fra å skje igjen. Jeg er skuffet over NRK`s manglende ansvar som statseid formidler av vitenskapelig stoff. Det er feigt å hjemme seg bak påstander om at dette er populærvitenskapelig. Jeg vil tro forskerne neppe ser verdien i det populærvitenskapelige når man får slikt uventet besøk fra verdensrommet.

    Så kommersiell KJRØ tydeligvis er, håper jeg han takker ja, om jeg tilbyr han en pose med grønn kryptonitt i bytte mot denne meteoritten slik at jeg kan levere den til noe som har mere nytte av den.

    Flott side du har Eirik

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.