En hyllest til nattoget

Etter å ha tapt flere tusenlapper enn jeg liker å tenke på i arbeidsfortjeneste på vekterstreiken, trodde jeg i grunnen ikke at jeg skulle si dette. Men likevel: Takk, alle streikende vektere på flyplassene. Takk for at dere tvang meg til å ta nattoget to ganger i løpet av de siste par ukene, og dermed lot meg oppleve en sovekupé for første gang på nærmere 30 år. Det var nemlig en overveldende positiv opplevelse, og en som absolutt gir mersmak.

Bilfri som jeg er tar jeg svært ofte toget i forbindelse med jobben som omfarende foreleser, og er stort sett en svært fornøyd NSB-kunde. Det er mulig jeg bare har vært heldig, men jeg har ennå til gode å komme for sent til et oppdrag på grunn av forsinkelser med toget (ei heller med fly forresten – det måtte faktisk en vekterstreik til for å f*kke opp den perfekte statistikken). Selv om jeg hører til de heldige som kan lese, se film og jobbe på ethvert tenkelig transportmiddel, er toget uten sammenligning det beste bevegelige kontoret jeg kan tenke meg.

Men det er altså på dagtid. Mitt siste minne fra nattoget var da jeg forsøkte å sove i en stol på Bergensbanen i 1990, men ikke fikk blund et sekund fordi min medpassasjer var en mager mann med vilt og rødt skjegg i en Jesus-aktig kaftan som satt og leste intenst i noe som så ut som et religiøst skrift mens han vugget langsomt frem og tilbake. Han lagde ikke en lyd og var ellers ikke til sjenanse, så jeg kunne ikke for skams skyld tilkalle konduktøren. Isteden satt jeg der og ventet forgjeves i åtte samfulle timer på at det skulle skje noe dramatisk i setet ved siden av meg.

Jeg har også reist i sovekupé på 70- og 80-tallet, i de dager da man risikerte å måtte dele med en fremmed. Jo mindre som sies om den saken, jo bedre. Så ja: jeg hadde en viss terskel å overstige før jeg igjen ville satse på å ta toget om natten. Men da vekterstreiken truet med å stenge Sola flyplass forleden uke, hoppet jeg i det og bestilte sovekupé fra Oslo til Stavanger. Det passet ekstra godt da foredraget mitt var så tidlig på morgenen at jeg normalt hadde måttet reise kvelden før og overnatte på hotell – noe som var svært vanskelig å få tak i i Stavanger akkurat denne dagen. Ved å ta toget kunne jeg ankomme Stavanger halv åtte om morgenen, frisk og opplagt, og dra rett til forelesning.

Rent praktisk var dette veldig greit. Jeg bestilte billett via nsb.no, og baserte meg deretter helt og holdent på den utmerkede NSB-appen fra Google Play. Prisen på en billett varierer litt med om du får minipris eller ei, men jeg betalte 1049 til Stavanger. Det er i utgangspunktet dyrere enn fly (i alle fall flybilletter kjøpt god tid i forveien), men du sparer utgifter til transport til og fra byen. Hvis du som jeg benytter toget for å spare en hotellovernatting, blir nattoget med et det klart billigste alterntivet (i mitt tilfelle er det oppdragsgiver som tjener på det, men likevel.)

På reisekvelden dro jeg hjemmefra kvart over ti om kvelden, hvilket innebar at det ble god tid til lesing og legging av barn istedenfor at pappa stresser avgårde til Gardermoen en time eller to tidligere. Halv elleve gikk jeg inn i spisevognen på toget til Stavanger og sjekket inn ved å vise konduktøren skjermbildet fra appen, fikk et nøkkelkort og gikk til kupeen.

Kupé i nattoget. Kilde: kjelljoran på Flickr

Kupeen har to senger over hverandre, en liten vaskeservant, et strømuttak og er ikke veldig romslig. Men for meg var den mer enn stor nok (og jeg er som kjent ikke småvokst) til at jeg fikk gjort mitt kveldstoalett og hengt fra meg reisegodset. Man deler ikke kupé med fremmede lenger, så dermed er det god plass til bagasje i og annet i overkøya.

Toget avgikk fra stasjonen i rute, og så var det bare å trekke for gardinet og gå til køys. Normalt sover jeg aldri mer enn 6 timer om natten, og jeg sover ikke dypt. Det er en ganske annerledes følelse å sove på et tog enn f.eks. et passasjerskip i bevegelse – det er stans og oppstart, penseskift og slingring og krenging. En annen erfaren reisende påpekte at Oslo-Stavanger er den mest slingrete av NSB-rutene, men det til tross fikk jeg da fem temmelig uavbrutte timer med søvn – verken mer eller mindre enn det jeg hadde fått i en fremmed seng på hotell.

Deretter var det å begi seg til kafévognen og nyte det aller største fortrinnet med å ta nattoget, nemlig ankomsten. Mens jeg satt der og nøt min kaffe og frokost og så Sola stå opp over vakre Jæren, tenkte jeg på kontrasten til en tidlig morgen på flyplassen. Selv når køen i sikkerhetskontrollen går kjapt, er det et styr, fra man løper for å rekke flytoget til man hører mannskapets gjennomgang av sikkerhetsprosedyrene for millionte gang. Hele turen foregår i et hermetisk lukket miljø, mens toget er åpent mot verden. Jamfør duften av møkkaspredning som slår inn i toget når det ruller over åkerlandskapet.

Inspirert av dette valgte jeg også å ta nattoget til et tidlig foredrag i Trondheim denne uken. Opplevelsen var den samme positive, med den tilleggsbonusen at jeg sov litt dypere på et tog som slingret mindre og fikk ankomme Trondheim togveien. Og for den som ikke har gjort det, kan jeg bare si at ankomsten er den stikk motsatte av veien inn fra Værnes: skinnegangen går gjennom et grønt landskap, med utsikt til Nidelven det siste stykket. Poesi på hjul. Skal definitivt gjentas, om enn kanskje ikke i vintersesongen. :)

Share/Bookmark

15 kommentarer

  1. Tor Livar says:

    Enig. Prøver å ta nattoget når jeg kan mellom Sandnes og Oslo – stort sett alltid bedre enn å fly stresset inn på morgenen. Men desverre snakker NSB stadig om å fjerne dette tilbudet – se f.eks. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.8010762

  2. Eirik says:

    @Tor: Å nei! Helt enig med vurderingen fra Langeland – dette bør man ikke fjerne. Sovestol kommer definitivt ikke på tale for denne 47 år gamle kroppen. Skal jeg først utsette meg for DVT ved å sitte pal i en stol i timesvis, gjør jeg det heller for en tur til New York, for å si det slik.

  3. Lars says:

    Ankomsten inn til Trondheim er definitivt poesi, selv fra motsatt synsvinkel. Elsker lyden av nattoget som passerer heimen på morgenkvisten med varsel om en ny dag i anmarsj. Forøvrig kan jeg bare bekrefte de positive erfaringene med reisemåten.

  4. Åsmund says:

    Eirik skrev: “Mitt siste minne fra nattoget var da jeg forsøkte å sove i en stol på Bergensbanen i 1990, men ikke fikk blund et sekund fordi min medpassasjer var en mager mann med vilt og rødt skjegg i en Jesus-aktig kaftan som satt og leste intenst i noe som så ut som et religiøst skrift mens han vugget langsomt frem og tilbake.”

    Kanskje han vugget langsomt frem og tilbake for å forsøke å hjelpe deg med å sovne…?

  5. Kristian says:

    Kan ikke annet enn å si meg enig Erik, sovekupe på nattoget er en drøm.

    Som en liten notis, jeg er temmelig sikker at jeg på begynnelsen av 2000-tallet hadde sovekupe som ble delt med en tilfeldig person. Skal ikke si det sikkert, men mener at det ikke er veldig mange år siden NSB begynte med at man måtte betale litt mer, men fikk en kupe for seg selv.

  6. Eirik says:

    @Kristian: Såpass sent, altså? Vel, det var bra de sluttet. Å gjøre nattoget til en uspesifisert-chartertur-opplevelse kunne umulig være bærekraftig på sikt – ikke minst i en tid da det å reise med teknologi til en verdi av ti tusen og vel så det er så vanlig.

  7. fr.martinsen says:

    Å, men toget vinterstid over Hjerkinn er også poesi!

  8. GeirG says:

    “Kjenner du den nakne og forferdelige  redsel ved å reise med et nattog her i Norge?
    Kanskje er det redselen for det trange rom som overfaller enhver nordmann, når han tvinges til å tilbringe natten i en sovekupé. Han som har smakt på viddenes utsyn og spist av havets uendelige horisont, han som har følt vinden i de milelange skoger og sittet skrævs på en fjelltopp, han skal nu i elve timer være innsnevret og forkrampet, han skal føle det som om han skumpende fraktes i en trang kiste, med lokket lagt på. Han fryser med tanken på nattoget, han avskyr denne reisen, han skulle gitt et len for en hest, en koloni for et par ski, et fyrstedømme for en bil og et kongerike for et skip på det blågrå hav.”

    Og forfatteren er……?

  9. Eirik says:

    @GeirG: Dette får meg til å tenke på Rubinen, men det er veldig lenge siden jeg leste den nå. Den andre nattogboka jeg har lest,”Bergenstoget plyndret i natt”, er det i alle fall ikke. :)

  10. GeirG says:

    !0 poeng! Det er Rubinen! Passer nok ikke like godt lenger, men en morsom beskrivelse av det å ta nattog i Norge.

  11. Eirik says:

    @GeirG: Jøss, så det går fremdeles an å løse slike oppgaver uten søkemotor. Gode, gamle neocortex kan fremdeles når vi bare presser den litt. :)

  12. Jeg savner muligheten til å kunne betale “nesten ingenting” for å dele kupe med en fremmed, i motsetning til de 800 kr jeg må ut med om jeg vil sove (alene) på min hjemreisestrekning.
    Det måtte jo ikke være enten eller, kunne fint hatt mulighet til å krysse “Jeg deler hvis mulig” eller “Jeg vil ha kupeen alene”.

  13. Eirik says:

    @Rune: Ser den. Valgmuligheten burde være der, i det minste. Kanskje man kunne kombinere det med en SoMe-løsning og la passasjerer som skal reise på samme strekning, finne hverandre på forhånd?

  14. Ronny says:

    Disse tog kupe,er er helt greie,men kr850- er etter min mening i dyreste laget,siden det kommer i tillegg til tog billetten man kansje har betalt på forrånd en god del for.

  15. Er i utgangspunktet enig med Eirik og flere andre her i at sovekupè på nattoget er en drøm, men når jeg akkurat nå sitter på nattoget fra Stavanger til Oslo som av “tekniske årsaker” kjører med et annet vognsett _uten_ sovevogn, så fortoner det hele seg mer som et mareritt… Ser ikke akkurat frem til ny arbeidsdag om 7 timer med dårlige utsikter til søvn i mellomtiden.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.