Ludvig (klikk for større bilde)

Det er en stund siden jeg har blogget om katter nå (det går fint med Ada og Linus, bare så det er sagt), men når det først skal skje er det i en god saks tjeneste. Forleden ble jeg kontaktet av Anita fra Kongsvinger, som gjør så godt hun kan for uheldige katter på sitt hjemsted, og som ba meg om å videreformidle et ønske om at den vakre lille krabaten over skal få et hjem. Anita skriver:

Ludvig er en skogkatt. Han er verdt å gi en ny sjanse – finnes ikke psykotisk eller traumatisert. Er pt nedbarbert pga ødelagt flokepels nå – har gått ute LENGE. Markkuren viser at han har levd av mus og fugl. Enda er han så snill…. Ingjerd og jeg badet ham i dag – han sto bare og kjeftet, men rørte seg ikke, lot seg villig massere med shampoo. Det kan hende at han er for sliten til å reagere. […] En liten hanne, ca 2-3 år med slitte hjørnetenner, fordi han har skrapet frossen mat fra bakken. Det sier litt om livet han har levd. Han vil bli omplassert med kontrakt gjennom nettverket til Kjersti Teig i Hjemløse katter, Løken. Som et ris bak speilet for at han aldri skal gå ute mer og lete etter mat og et varmt sted å sove.

Jeg vet det vil fremstå som National Lampoon-retorikk, men faktum er at Ludvig har dystre fremtidsutsikter hvis han ikke finner et nytt hjem i ganske nær fremtid. Der er han er nå er det dessverre ikke plass til ham, og Anita har brukt opp mulighetene i sitt nettverk. Derfor altså denne bønnen til deg, kjære leser: har du, eller vet du om noen som har, mulighet til å gi Ludvig et godt hjem? Kunne du avsette et minutt eller to til å tenke over det, og eventuelt gjøre noe med saken? Om du kan hjelpe så ta kontakt med Kjersti Løken via Hjemløse katters Facebook-side, eller med meg – så skal jeg videreformidle beskjeden.

Altså. Vi kjenner ikke Ludvigs bakgrunn, men sannsynligvis er han et offer. Først og fremst for den utbredte myten om katten som et relativt vedlikeholdsfritt dyr, et vesen som trenger mat og vann og ellers ikke så mye, og som kan dumpes i en skog eller park om det blir for mye bryderi. Det burde være innlysende at en typisk huskatt rett og slett ikke har fysikken (enn si psyken – disse dyra blir mer knyttet til menneskene sine enn mange tror) til å mestre en barsk norsk vinter. Det burde være innlysende – men overfylte kattehus landet rundt forteller en annen historie.

I tillegg til uansvarlige eiere er Ludvig og tusener av andre katter også ofre for det manglende dyrevernet i Norge. For et Mattilsyn som verken har kapasitet eller kompetanse til å håndtere slike saker, for et politi som har enda mindre kapasitet til å håndtere slike saker, for mangelen på et eget “dyrepoliti” som det de har fått i Stockholm eller enkle tiltak som påbud om chipmerking, subsidiert sterilisering av katter osv.

Joda, jeg vet at det finnes tusener av trengende dyr som også venter på et nytt hjem. Men akkurat her og nå er det han du ser på bildet over det gjelder. Ludvig.

Oppdatering: Det meldes at Ludvig nå har fått et nytt hjem hos snille mennesker på Høland. Jeg lar likevel bloggposten stå, og legger til en peker for Foreningen for Omplassering av Dyr.