Tok jeg feil i nettdebattspørsmålet?

Det er et spørsmål det er verdt å stille seg, etter at jeg har deltatt i et lite Aftenposten-prosjekt de siste ukene. Bjørn StærkIda Aaalen og undertegnede ble bedt om å skrive hver vår kronikk for nettutgaven, og så delta i og moderere debatten i kommentarfeltet under saken. Etterpå ble vi spurt av debattansvarlig i Aftenposten, Mina Hauge Nærland, om hva vi syntes om erfaringen. Det resulterte i denne saken.

Jeg har tidligere sagt tydelig fra hva jeg mener om nettavisdebatten, og kommentatoren Børge mener at jeg i Aftenposten handler i strid med det jeg tidligere har skrevet om å legge ned kommentarfeltene. Til det er det to ting å si. For det første: i bloggpostingen der jeg utdyper synet mitt (et avisintervju blir av sjelden nyansert nok, er min erfaring) skriver jeg ikke at alle kommentarfelt skal legges ned.

For det andre: jeg tok utgangspunkt i kommentarfeltene slik de fungerer nå. Idag ser avisenes strategi stort sett ut til å være “tøm og røm” – legg ut en sak og skygg banen, og håp på at kommentatorene som snakker seg imellom ikke sporer helt av. I noen tilfelle går det bra, men om emnet er kontroversielt ender det altfor ofte i en hjemme alene-fest for kommentartroll og skrikhalser.

Grunnen til at jeg takket ja til Mina Nærland Hauges forespørsel, var at det ga meg sjansen til å teste ut en hypotese jeg har kolportert lenge: om artikkelforfatter er synlig tilstede i et kommentarfelt, kan tonefallet dempes betraktelig. Det er basert på elementær psykologi, og underbygges av mange års erfaring med kommentardebatt i blogger.

Derfor forpliktet jeg meg til å skrive en artikkel, og så sette av noen timer til debatt samme dag som artikkelen ble publisert. Jeg ville skrive en artikkel som var aktuell og som engasjerte leserne, og valgte derfor det tilstundende 7-milliardersmerket for Jordas befolkning.

På forhånd var jeg veldig usikker på utfallet. Jeg har diskutert befolkningseksplosjonen mange ganger i alle slags sammenhenger, og vet at den lett blir en diskusjon om at brune mennesker formerer seg som kaniner, og at Jorda i sin alminnelighet er dømt til undergang så løp mot fjellene med hermetikk og gevær alle mann.

Men ganske snart viste det seg at kommentatorene klarte å holde seg i skinnet, også når de var fykende uenige med mitt optimistiske samfunnssyn. Jeg la meg på samme maksimalistiske strategi som jeg prøver å følge i denne bloggen, hvilket vil si at jeg leser alle kommentarer, besvarer så mange som mulig og kun sletter i ytterste nødsfall. Stilles det spørsmålstegn ved det jeg skriver (det var det flere som gjorde), forsøker jeg å underbygge mitt svar med peker til troverdig kilde.

Da en kommentator prøvde seg med et utspill om kannibalisme, kunne jeg ha eskalert debatten ved å påpeke det dypt uetiske i å slenge om seg med slikt i denne settingen. Isteden valgte jeg å henvise til den legendariske og for temaet svært aktuelle science fiction-filmen “Soylent Green.” Nærmere å slette en kommentar enn dette kom jeg aldri, forøvrig.

Alt i alt var jeg fornøyd, og det virker som om kommentatorene var det også. Min hypotese om at nærvær bedrer debattklimaet ble bekreftet i dette tilfellet. På den annen side: Bjørn Stærks gode innlegg om tonefallet blant innvandringskritikerne i Norge fikk et langt mer turbulent kommentarfelt. Han la seg også en maksimalistisk linje, i den forstand at han med hard hånd slettet alle innlegg som ikke holdt seg til temaet.

Resultatet ble med hans egne ord en debatt som ikke ble så veldig interessant. Aftenpostens Knut Olav Åmås mente derimot at Stærks debatt var sterkest, fordi den hadde høyest temperatur. Jeg er på linje med artikkelforfatteren her. “Temperaturen” som mediefolk ser ut til å være så glade i formidler ikke stort annet enn det vi allerede vet: visse temaer gjør endel mennesker skrekkelig, skrekkelig sinte. Big deal.

Det er nettopp dette jaget etter temperatur for temperaturens skyld som har gitt nettavisenes kommentarfelter et så dårlig rykte på seg. Det vil også gjøre det vanskelig å rekruttere fra et bredere segment av profesjonelle skribenter og fagfolk om man skulle ønske å la dette eksperimentet bli utgangspunkt for noe mer permanent. Ja, for det er altså tre hardbarkede nettdebattanter Aftenposten valgte i dette tilfellet. Flertallet av Aftenpostens skribenter vil kvie seg for å gå inn i en debatt på de røffe premissene som Stærk håndterte.

Så til spørsmålet i tittelen: jeg mener fremdeles dagens hovedstrategi er dømt til å mislykkes. Men erfaringen fra Aftenpostens eksperiment har gitt meg et visst håp om at kommentarfeltene ikke er ureddelige likevel. Lett blir det uansett ikke. Skal kommentarfelene komme seg ut av bakevja av irrelevans de nå befinner seg i, kreves det en ny strategi, mer penger og kanskje også en holdningsendring fra nettavisenes side.

Share/Bookmark

13 kommentarer

  1. Interessant. Det er ikkje utenkeleg at berre det å vita at det “er ein der” som kjem til å gripa inn, moderera, kommentera eller sletta, fremjer ein viss sjøljustis.

    Som lokalpolitikar har eg vore inne på lokale nettgrupper for å svara på faktaspørsmål, forklara vedtak, seia mi meining. Av og til har det fungert som ein skikkeleg brems. Det kjem ikkje fleire innlegg, i alle fall ikkje fleire som går over grensa til det som ikkje bør seiast høgt i det offentlege rommet. Det interessante er at også dei som til vanleg strekker grensene, er positive til slik deltaking.

  2. Eirik says:

    @Marit: Interessant det du sier med at det kan fungere som en skikkelig brems. Hvis målsetningen med en debatt er høy temperatur, kan et saklige tonefall virke mot hensikten. Men så er det jo også slik at politikere og fagfolk av ymse slag kan ha et ganske annet syn på hensikten med debatter, enn mediefolk.

  3. Goon79 says:

    Du har åpenbart vitenskapsmannhatten din på når du nærmer deg dette temaet, og det gir frukter. Grunnen til at det er mye ‘hit and run’ i nettdebatter tror jeg er fordi avisene har uten å selv vite det lagt opp til det. Du er sikkert bruker av phpBB forum, og vet derfor hvordan man på en skikkelig måte kan moderere debatt.

    I et media hvor man kan fylle inn et nick uten noe mer mas så er det lett å skyte fra hofta for de som vil det, eller rett og slett trolle. Har man en account, anonym eller ikke, vil det bli en mer saklig tone, og gir mulighet for sanksjoner hvis det blir for mye tull.

    Komentarfeltet her er et eksempel, jeg kunne brukt et annet nick, og skrevet noe helt annet i en annen tone hvis jeg ville.

  4. Eirik says:

    @Goon79: Takk for innspillet. Har hengt rundt diverse nettfora siden BBS-alderen, og det er i grunnen ikke det argument som brukes idag som ikke jeg har hørt før. Generelt syns jeg blogger og dedikerte fora av ulike slag har mye å lære avisene.

    I tilfellet blogg er jo ansvarsforholdene krystallklare: man vet hvem som skriver og hvem som modererer (jeg har færre problemer med den komboen enn f.eks. Bjørn Stærk), og eieren av plattformen har langt større interesse av at ting går ordentlig for seg. Har fått over 12 000 kommentarer her siden jeg begynte å skrive, og har slettet noe sånt som fem (5).

  5. Eirik Newth: “man vet hvem som skriver og hvem som modererer (jeg har færre problemer med den komboen enn f.eks. Bjørn Stærk)”

    Som blogger har du ofte ikke noe valg, du må være moderator også. Til gjengjeld er volumet lavt, så det er ikke så mye å ta tak i. Men _hvis_ du sletter innlegg i bloggen din, blir du nok fort mistenkt for å slå ned på meninger du ikke liker. Og desto større volum, og desto større modereringsbehov, desto viktigere tror jeg det er at alle forstår at moderator er hevet over debatten.

  6. Eirik says:

    @Bjørn: Men hvor finner man slike moderatorer som er “hevet over debatten”? Det jeg observerer er at kommentatorer er sure på moderasjonssystemene uansett hvor de skriver, så en slags allmen aksept av moderatornøytralitet tror jeg er en illusjon.

    Det er også et praktisk problem med denne strategien: hvis målet er å unngå avsporing, trenger man en moderator som skjønner hva som debatteres. Ikke alltid like lett å få til, når temaet beveger seg utenfor den slagne landevei…

  7. […] Er den proposjonale mangelen på kommentarer egentlig noe stort savn? Chris Bucholz skrev en bra artikkel om med minimale verdien kommentarer tilfører artikler på cracked.com for en tid tilbake. Den evige optimnistiske Eirik Newth er mer positivt innstilt naturligvis. […]

  8. Ja, alle hater moderator. Men hvis de har en streng politimann å være sur på i stedet for hverandre, så forgifter det kanskje ikke selve debatten i så stor grad.

  9. JG says:

    Det er en forutsetning som mangler her, synes jeg, og det er hvem som er artikkelforfatter og hvem nettdebattene er til for.

    Din blogg er en nettbetatt mellom deg og dine lesere hvor det blir uinteressant – i hvert fall over tid – om du ikke deltar og tar eierskap til en del av debatten om dine egne publiseringer.

    Noe annet er vel en debatt etter publisering av en artikkel fra en journalist i en avis. Hvis nettdebatten da er tenkt for hvem som helst til å diskutere hva som helst så kan man bare la det stå til og neglisjere hva som skrives i ytringsfrihetens navn. Og slik fungerer jo de fleste nettdebatter i aviser og det er etter mitt syn nesten helt uinteressant. Og hvordan kan det bli annerledes i en avis hvor det naturlig nok verken ligger innenfor journalistens økonomiske ramme (jeg forutsetter dette) eller interesse (nye intervjuer skal gjøres og artikler skal skrives) å ta eierskap til debatten etter publisering? Dessuten er journalisten som skrev artikkelen ikke en viktig aktør i verken saken eller debatten og det sporer derfor lett av (som vel er noe du er inne på).

    Derimot så er det noe annet med artikler og inlegg i en avis skrevet av en politiker, vitenskapsmann, forsker o.l.Her kan artikkelforfatteren delta fordi det kan være i dennes interesse å få tilbakemeldinger og ytterligere komme med informasjon eller svar på spørsmål og kommentarer. Om slike publiseringer er i en avis eller på en blogg er da egentlig underordnet. Mye av det du skriver, Eirik, kunne du jo like godt fått publisert i en nettavis.

    Min konklusjon er vel at nettdebatter i aviser nok ikke blir noe mer eller mindre enn det de er i dag og samtidig er faktisk nettdebatter på blogger ofte mer interessante fordi man finner mer spesifikk informasjon om det man vil lese om, og ofte – og det er et hovedpoeng – er det bedre kvalitet (saklig og informativt) på debatten. Et eksempel: Paul Chaffeys artikkel om gründerfiendtlig formuesskatt er interessant og kommentarene også selv om tre av fire er enig med Chaffey (det bør selvsagt være balanse; en blogger som kun har tilhengere blir i det lange løp dessverre irrelevant). De stimulerer til ytterligere å sette seg inn i saken og etablere sine egne synspunkter om man ikke hadde det fra før. I inlegget refererer Chaffey til noen avisartikler (kildehenvisninger i blogger setter jeg for øvrig veldig stor pris på), blant annet et intervju med Inge M. Thorkildsen i e24.no. Debatten etter den artikkelen er jo bare tull.

    JG

  10. Eirik says:

    @JG: Tusen takk for en veldig god avklaring av mitt poeng i denne debatten. Jeg er helt enig med deg i at det har liten hensikt å engasjere journalister til å delta i eget debattfelt. I de fleste saker opptrer journalisten som en generalist og utenforstående – og slik bør og skal det være – som har lite å bidra med i kommentarfeltet utover det å forsvare/forklare egne tekstvalg og evt. fiske etter mer informasjon.

    Potensialet for å tilby merverdi via kommentarfeltet ligger slik jeg ser det i å invitere folk utenfra avisen til å delta i debatten om de vil. Det ligger et demokratisk perspektiv i å la fagfolk, politikere, beslutningstakere, meningsdannere og premissettere av ulike slag møte folket til diskusjon på denne måten.

    Som fagmenneske mener jeg også at jeg har hatt godt av å forholde meg til spørsmålene og synspunktene som rører seg i folkedypet, enten temaet er astronomi, ebøker eller fremtidstenkning. Spørsmålet er om slike mer fagorienterte debatter vil være interessant for pressen.

    Ta den nevnte Paul Chaffey. Uhyre smart, velformulert, innflytelsesrik og aktiv på nettet. Ville passe perfekt i et opplegg lik det jeg har vært med på. Men det er ikke vanskelig å se hvorfor er det mer interessant å la Thomas Hylland Eriksen skrive enda et innlegg, hekte et kommentarfelt på det og la det dure og gå med gjensidig skittkasting. Temperatur = klikk = annonsekroner.

  11. Fjellcoachen says:

    Interessant og for meg, lærerik debatt. Hvem skriver vi for, hvor legger vi lista for saklig og etisk nettdebatt, og kan den komme i konflikt med ytringsfriheten? Jeg tenker at dialog i kommentarfeltet er et viktig måleparameter for hvordan vi når fram med det vi ønsker å formidle, og hvordan leserne oppfatter det vi skriver. De aller fleste leser uten å kommentere. Gjennom dialogen får vi også mulighet til å korrigere, presisere eller oppklare, alt etter hva tilbakemeldingene går ut på.

  12. Eirik says:

    @Fjellcoachen: Just precis. Poenget med å legge til rette for en mer saklig og dempet nettdebatt er at alle tjener på det. I nettavisenes dysfunksjonelle debatter vinner idag bare noen få (avisene via nettannonser og skrikhalsene og kommentartrollene).

  13. børge says:

    Hei, så artig å bli nevnt! :) Jeg har ikke sett det før nå.

    Jeg trodde ikke du mente at alle kommentarfelt burde fjernes, men at alle kommentarfelt i aviser burde det. Beklager om jeg misforsto deg. Kanskje jeg ikke leste bloggposten så nøye som jeg trodde.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.