Førde som fylkeshovedstad: Scenarieparadokset

Fremtidstenker Jamais Cascio har en glimrende posting om et av hovedproblemene med å arbeide med – og ikke minst forelese om – fremtiden: Jo sikrere og mer detaljert et fremtidsbilde er, desto større er sannsynligheten for at folk vil akseptere det og tro at det har nytteverd. Og jo sikrere og mer detaljert et fremtidsbilde er, desto mindre sannsynlig er det at det kommer til å inntreffe i virkeligheten.

Du kan være engasjerende eller du kan være presis, men du kan sjelden være begge deler samtidig. Hensikten med scenarier eller fremtidsbilder er å inspirere til ettertanke, debatt og handling, og da ligger det i sakens natur at man ikke kan være for generell. Hvor mye debatt og handling vil det egentlig komme ut av det ganske presise utsagnet “det neste tiåret vil være preget av økonomisk og politisk turbulens”, for eksempel?

Ekstra vanskelig blir det om man skal presentere scenarier i forelesninger. På de 30-45 minuttene man som regel får til rådighet blir det rett og slett ikke tid til å legge frem tre-fire ulike scenarier, slik man bør for å gi et riktigere bilde av hvordan scenarier fungerer. Jeg vet, for jeg prøvde å gjøre det tidlig i min karriere, og så av publikum at de veldig raskt datt av lasset. Det er vanskelig nok å forholde seg til vår egen virkelighet, om man ikke skal sette seg inn i tre-fire parallelle på under en time.

Førde – fremtidig fylkeshovedstad? (cc) ccpix

Hvilket bringer meg til Førde som fylkeshovedstad. For et par uker siden foreleste jeg på en konferanse for IT-folk i Balestrand i Sogn og Fjordane. Temaet var: “Sogn og Fjordane – 40 år på 40 minutter.” Tittelen alene forteller at tempoet ville bli heseblesende, og jeg valgte derfor et scenario som var tydelig og greit å gjenfortelle. Jeg gjorde det klart ved foredragets begynnelse at jeg kom til å fremlegge et bilde av fremtiden – ikke hva som faktisk ville skje, men noe som med en viss plausibilitet kunne skje.

Et av elementene i scenariet er at den bratte veksten i bruken av nettjenester får seg en knekk i 2021, etter en massiv lekkasje av sensitiv informasjon fra Facebook. Det var inspirert av arbeidet som ble gjort i Cisco-studien The Evolving Internet – A look ahead to 2025 by Cisco and the Monitor Group’s Global Business Network, som bl.a. viser hvordan hacking og nettkriminalitet kan undergrave nettet slik vi kjenner det idag. Jeg konstaterte på Twitter og i samtaler etterpå at mange merket seg utsagnet og reflekterte rundt det – og da var min hensikt oppnådd.

Litt senere i foredraget snakker jeg om hvordan demografiske trender som eldrebølge, innvandring og urbanisering vil påvirke fremtidsutsiktene til et fylke s0m Sogn og Fjordane. Intet spesielt med dette, jeg har selv blogget om det en rekke ganger. Men for å understreke hva konsekvensene kunne bli, gjorde jeg to grep jeg visste ville bli kontroversielle.

For det første sa jeg at fylkeskommunen kunne få en renessanse i et tenkt 2031, fordi mange kommuner vil være ute av stand til å møte de økende demografiske og teknologiske utfordringene vi står overfor. Vi vet alle hvor populær fylkeskommunen er rundt forbi, så reaksjonen var forutsigbar nok ikke spesielt positivt. Deretter antok jeg at Førde kunne bli fylkeshovedstad og sete for fylkespresidenten.

Hvorfor Førde? Jeg kunne ha sagt det er fordi Førde er en trivelig by (hvilket den er, det vet jeg av erfaring), eller fordi den er relativt stor og har en grei geografisk plassering. Men først og fremst valgte jeg å konkretisere med navn fordi jeg vet at det får publikum til å våkne. Du kan ikke stå i én kommune i Norge og hevde at noe spennende vil skje med en nabokommune, uten at folk tenner på alle plugger. Så også i dette tilfellet.

Poenget med Førde ble plukket opp i debatten etter foredraget, det ble nevnt på Twitter, ble visstnok gjenstand for hissig debatt på Facebook og var en større sak på NRKs lokale sending. Nok en gang ble hensikten oppnådd, i den forstand at jeg fikk diskusjon og refleksjon. Men Cascios paradoks er der like fullt: et såpass presist scenario som dette er lite sannsynlig, og kan fort binde folk til én versjon av fremtiden. Diskusjon og refleksjon av varig verdi ville kreve noe mer langvarig enn 40 minutter på en scene i Balestrand.

Ja, for det er altså ikke slik at jeg tror Førde faktisk blir fylkeshovedstad. OK, littegrann så. Neida. Sogndal eller Florø er like bra, seff. ;)

Share/Bookmark

7 kommentarer

  1. Øystein Lid says:

    Det er kanskje også ein viss sjanse for at Førde-visjonen blir ein sjølvoppfyllande profeti? No er tanken lufta, folk har snakka sammen om det rundt meir eller mindre innflytelsesrike middagsbord – og ikkje minst har det vore framme i norsk rikskringkasting. Då er det berre rett og rimeleg at du blir fylkesordførar – eller i minstefall visekonge.

  2. Eirik says:

    Visekonge, i god gammel imperialistisk tradisjon? Som halvt brite liker jeg den tanken. ;)

  3. Åsmund says:

    For ca 60 år siden ble det spådd at flyvende biler snart ville bli allemannseie. Men hvor ble det av disse bilene? Og enda viktigere: hvor ble det av alle spådommene om disse bilene? Det har vært skrikende taust om dette blant fremtidstenkere de siste 20-30 åra.

  4. Eirik says:

    @Åsmund: Nei, det er ikke riktig. Hadde du vært fast leser av VG Helg, hvilket du selvsagt bør være, ville du blant annet i våres ha kunnet lese min artikkel om flygebilen. Den handler både om hvorfor flygebilen ikke ble noe av, og om dem som idag likevel spår at den vil komme (Fridtjof Arngren er vår fremste lokale flygebiltalsmann).

  5. Åsmund says:

    Ah, det var godt å høre! Flygebilen er jo selve rosinen i pølsa (pølsevevet?) til fremtidstenkerne. :-)

  6. Eirik says:

    @Åsmund: Sammen med robottjeneren, romturisme og jetpack’en, ja. :)

  7. Kjell says:

    … hvorav vel romturisme artig nok er det som synes å kunne bli en realitet først — jf Virgin Galactic sine stadige framganger (og Bigelow-gutanes, eh, luftslott, i rommet :-) ).

    Jetpack’en er jo forsåvidt en realitet, men seff ikke til allmen bruk, og ikke til noen særlig annen bruk heller, når jeg tenker meg om :-) Sist jeg så en slik demonstrert var forresten i TV-serien “Batteries Not Included” med John Cleese, som for sin del holdt på å le seg skakk samtidig som han med rette var meget imponert over testpilotens ferdighet og, ikke minst, djervhet. Begge egenskapene er enn så lenge høyst påkrevet for i del hele tatt å overleve en jetpack-flyvning, så vidt jeg har fått med meg. Men kult å se på er det :-) Og var det ikke en jetpack-mann med på åpningsseremonien i Los Angeles-OL i ’84(?)?

    Når jeg først sitter her og massemediemimrer, kan jeg forsåvidt avslutte med å nevne min første filmopplevelse med fenomenet, dvs, det var vel heller en rakett-pack enn jetpack, i Bond-filmen “Thunderball” fra 60-tallet — med en dresskledd og velfrisert Sean Connery i fint driv gjennom luften, med start fra en veranda etter å ha utført en handling han måtte ha spesiell agentlisens for å utføre…

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.