Nerdesommer 2011: Geocaching

Vi er alltid på jakt etter nye ting å gjøre i familien, og endelig bød anledningen seg til å prøve geocaching. Intet er som en stille og sommerlig Kristi Himmelfartsdag i byen for å inspirere poden til å bli med på skattejakt, for å si det slik. Hva det hele dreier seg om uttrykkes godt på geocaching.no, som sier følgende om fenomenet:

Geocaching er naturopplevelser, skattejakt og teknologi. Vi har gjemt over 3300 skatter – vi kaller det “turbokser” – rundt omkring i Norge. Ved hjelp av GPS-mottaker og internett skal du finne disse turboksene. Geocaching driver du med i ditt eget tempo. Alene eller sammen med familie og venner. Det er over 2000 aktive geocachere i Norge.

Alt du trenger for å komme igang med geocaching er en brukerkonto på geocaching.com og en dings med GPS, som mest sannsynlig er smartfonen din. Det finnes geocaching-apps til alle slags smarttelefoner (det må det jo, når det finnes to-tre til min Nokia N900), og de fungerer slik at de plotter inn geocacher og din posisjon på et kart, og så er det bare å navigere seg fram ved å bruke kartet eller en kompassfunksjon. I en storby som Oslo er det nok å ta av, som kartet nedenfor viser, men geocacher finnes overalt i vårt langstrakte.

Skjermdumpen over viser geocacher i vårt nærområde i Oslo. Cacher med smilefjes er de vi har funnet. :)

Siden en typisk telefon-GPS ikke oppnår høyere presisisjon enn 5-10 meter, er det som regel ikke nok å bare gå til din posisjon overlapper cachens. Cacher i bystrøk er dessuten godt gjemt for ikke å bli ødelagt eller fjernet, så hintet til den som laget cachen kommer ofte godt med. Å lete etter cachen når du har kommet fram er mye av moroa, men står du helt fast kan du også lese loggen som er knyttet til hver cache – enten på geocaching.com eller via appen.

Alt man trenger for å geocache: en smartfon og eventyrlyst. Og eventuelt en sparkesykkel.

Når cachen vel er funnet, bør du skrive ditt geocaching-nick på lappen eller i boka som ligger i den. Er det en stor cache, som den over, kan den inneholde ulike gjenstander som du kan bytte mot en gjenstand du selv har med. Dette siste er det som gjør geocaching moro for unger, selvsagt. Den aller første cachen vi åpnet hadde en såkalt “Travel Bug”, en gjenstand som skal legges i en etterfølgende cache istedenfor å bli med hjem. Så fin som denne bugen var, var det litt vanskelig for poden å godta. :)

Det er selvsagt svært mye mer å skrive om dette fenomenet, som har utviklet seg til en infrastruktur for et bredt spekter og spill og aktiviteter det siste tiåret. Her kan jeg bare anbefale å lese den norske og engelske artikkelen på Wikipedia. Vi kommer i alle fall til å fortsette med dette, og jeg konstaterer at Nordmarka er full av cacher. Det kan gi sommerens turer en ekstra piff, for å si det mildt.

Og ja, det glemte jeg nesten i farten: geocachingnicket vårt er thenewths :-)

Share/Bookmark

16 kommentarer

  1. Morten How Lode says:

    Nais Viggo T-Skjorte!

  2. Eirik says:

    Ikke sant? Viggo er høyt elsket her i heimen – et av de tydeligste eksemplene på miljøskade spør du meg (ingen av podens medelever eller kompiser vet hvem det er, men hans godt voksne lærere gjør det selvsagt…)

  3. Fin post om en morsom aktivitet. Et poeng med mange cacher er jo å vise frem et fin eller spesielt sted. Bra måte å finne nye turmål.
    Forøvrig moro å legge ut utfordringer selv også.
    bjonnes på geocache.com

  4. Terje says:

    Artig, jeg har akkurat skrevet om det samme selv, og blitt bitt av basillen, på http://terje.mrbacon.info/?p=486

    Er veldig keen på å legge ut geocoins og travelbugs selv, har et par gode ideer for oppdrag de kan ha :)

  5. kee says:

    forslag på norsk navn: e-orientering

  6. Eirik says:

    @kee: Ingen dum idé, men jeg syns man misser skattejaktaspektet som er noe av det som tydeligvis kan tiltrekke mindre barn. :)

  7. kee says:

    Kanskje ikke helt fullgodt, men det likner i opplevelse mye på den turorienteringen jeg drev med som barn. Burde jaggu fått med ungene ut igjen på no slikt, forresten.

  8. Jeg er mildt sagt sjokkert! Til tross for daglig bruk og undervisning av IKT hadde jeg ikke fått med meg dette fenomenet. Da jeg leste om det her, tenkte jeg at det sikkert var “marked” for slikt i storbyer som Oslo, men ikke i lille Grimstad. Men en kjapp sjekk viser at nærmeste geocache ligger 299 meter fra huset mitt, og ble plassert der for over 7 år siden!! I tillegg ligger de strødd i hele nærområdet!

    Javel – i morgen er det ingen tvil. Da tar jeg med meg døtre og nevøer på skattejakt. Dette blir spennende. (Jeg kunne ikke holde meg, så jeg har allerede vært og sjekket, og joda: den ligger der, og den inneholder både små leker og en søt liten Travel-Bug fra Frankrike som eldstejenta vil få store problemer med å sende videre)

  9. Eirik says:

    @Bjørn Ove: Jeg har noe av den samme følelsen. Jeg har kjent til geocaching i årevis, kjenner folk som driver med det og leser jevnlig oppdateringer fra folk som geocacher på Twitter. Men min fordom var at dette nok mest var for hardcore nerder, dvs ikke spesielt barnevennlig. Der tok jeg grundig feil, gitt… :)

    Ellers kan man alltids kjøpe Travel Bugs på nettet, sammen med mye, mye annet geocachinrelatert. Bare nevner det… ;-)

  10. Geocaching er jo bare helt fantastisk!

    I dag måtte min datter og jeg ta med min mor til legevakta i Kristiansand. I stedet for at alle tre satt i timesvis på venterommet, sjekket jeg opp nærmeste geocache i området og tok med meg fireåringen på en spennende skattejakt! Hvilke andre gratis, spennende, 1-timesaktiviteter kan du gjøre uansett hvor du befinner deg i tidrommet?

    Min søster og hennes to sønner ble også interessert i fenomenet i løpet av dagen, men hun har Nokia N8 og kan derfor ikke kjøre android-apps slik jeg gjør. Du kjører jo Nokia, så du kan kanskje fortelle meg hvilken app hun trenger?

  11. Eirik says:

    @Bjørn Ove: Vi fikk også skviset inn et par cacher idag. Morsomt! Jeg bruker appen CacheMe for Maemo, som er et Linux-system unikt for N900. Men geocaching er så utbredt at det må finnes noe for Symbian – får endel googletreff uten at jeg kan anbefale noe spesifikt. Anyone? :)

  12. […] Familie og barn DN.no: Slik skal de skape bedre elever Koffertliv: Ikke nødvendig å reise så langt Emmelines blogg: Tenåringsmor – på vei til økonomisk ruin? Erkjennelser: Gjenbruk av glass Foreldremanualen: Man skal tidlig krøkes for å sette pris på gjenbruk! Eiriks forfatterblogg: Nerdesommer 2011: Geocaching […]

  13. Bjørn-Helge Mevik says:

    Ja, geocaching er gøy! (Selv om man ikke har barn å “skylde” på. :-) Jeg begynte selv for et par-tre måneder siden (ble “lurt” med av en kollega :).

    Bare en liten ting: nettstedet http://www.geocaching.no er dessverre “dødt”, og vedkommende som har domenenavnet ønsker etter hva jeg har hørt ikke å gi det fra seg. Nettsteded http://gcinfo.no/ er å anbefale hvis du ønsker et norsk nettsted for geocaching. (Selv bruker jeg stort sett http://www.geocaching.com/).

  14. En liten kommentar: du skriver “Siden (sivil) GPS ikke oppnår høyere presisisjon enn 5-10 meter[..]”. Dette stemte nok for for 11 år siden, men sivile GPSer (som bruker amerikanerenes Navstar) har i dag samme nøyaktighet som de militære, da SA (Selective Availability) ble slått av i 2010 (se http://www.kwarc.org/sa-off.html ).

    Dog, det er generelt dårlig nøyaktighet på telefon-gpser, men dette skyldes chipsett, antenner og mangel på korreksjonsdata.

    Uansett: med milimeternøyaktghet blir jo geocaching litt kjipt?

  15. Eirik says:

    @Atle: Takk for rettelsen, har nå gjort endring i teksten over. Det er definitivt kvalitetsforskjell på telefon-GPS, vi ser blant annet at min Nokia har en tendens til å treffe bedre og få signal på flere steder enn Jorunns HTC.

    Vi har hittil cachet mest i byen, der det også merkes godt at presisjonen påvirkes i smale gater med høye hus rundt fex. Men som du er inne på: for høy presisjon er jo ikke noe moro det heller. Man skal lete litt for at det skal bli ordentlig skattejakt. Og blir det for vanskelig, er det alltid hint og logger for rede hånd… ;)

  16. Hege says:

    Geocaching er bare så moro! Sist vi var i København ble vi så opptatt av å lete etter cacher at vi nesten glemte at vi skulle være vanlige turister også. Vi gjør dette både med barn og som voksenlek. Tenk deg lørdag formiddag i en handlegate i Køben. Det er fullt av folk der. Jeg og gemalen sniker oss fra søyle til søyle, spotter ned for å lete, finner, fisker den forsiktig opp, hvisker til hverandre, tar den til et sikkert sted, logger for så å lirke den på plass igjen. Galskap! På Nørreport stasjon er det en virkelig vanskelig en. Prøv den. Det er som å lete etter spor 9 3/4. Vi fant den til slutt, og den var pinadø så kreativ at jeg nesten har lyst til å røpe det her.

    Det er en stund siden sist. Nå fikk jeg lyst til å gå på jakt igjen. Takk for påminnelsen.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.