Hva er ditt svarte nerdehull?

Geeks are Sexy stiller et interessant spørsmål i sommervarmen: har du som nerd (du leser denne postingen i juli, så det nytter ikke å nekte) noen “svarte hull” i din nerdekunnskap? Er det noen områder av nerdekulturen der din mangel kunnskap eller interesse overstiger lysets hastighet?

Jeg vet at slike innrømmelser medføre tap av nerdetroverdighet (jeg mener: det neste du forteller meg er vel at du ikke bryr deg om hvem som skjøt først) og derfor kan være vanskelige å komme med. Derfor kaster jeg meg på det metaforiske alvesverdet med følgende tilståelser:

Jeg snakker ikke klingon: Jeg vet kommer som et sjokk, men det er sant. Jeg har ikke tall på hvor ofte mednerder har gått ut fra at jeg kjenner Star Trek-universet ut og inn, og dette er vel første gang jeg innrømmer det like ut: med unntak av den opprinnelige sesongen (som jeg så på svensk TV på søttitallet og som derfor har høy nostalgifaktor) og JJ Abrams’ reboot av konseptet syns jeg generelt det er traurige saker.

Deep Space Nine, TNG, vann, gås: for meg får trek-universet aldri den nødvendige kombinasjonen av troverdighet og underholdningsverdi. Picard versus Kirk interesserer meg altså midt i ryggen, men gi meg nye Battlestar Galactica sesong 1-3 når som helst. For ikke å snakke om Firefly. Oooooh. ;-)

Alver, magikere og vampyrer later mig kold: Jeg la bort His dark materials etter første bind, jeg sovnet av Harry Potter et sted uti tredje, Robert Jordan rakk jeg knapt å komme inn før jeg ga opp og Ringenes Herre er blant verkene jeg leste i tenåra som har gjort minst inntrykk på meg. Seriøst: hadde det ikke vært for Peter Jackson hadde jeg antagelig husket mer av Max Lundgrens Omin Hambe i Slättköping enn av Tolkiens mursteiner.

Denne problemstillingen har jeg tenkt endel på, da fantasy er så viktig for så mange folk hvis smak jeg respekterer. Og jeg er kommet til at det nok handler om at jeg syns magi og andre overnaturlige fenomener er like uinteressante i litteraturen som deres påståtte eksistens i virkeligheten. Her kommer min innbitte skepsis altså i veien for det som for alt jeg vet kan være store litterære opplevelser. Det store, skimrende unntaket er selvsagt fantasyperlen Star Wars IV-VI.

Jeg feirer håndkledagen, men det er også alt: Jeg kommer aldri til å glemme hvordan jeg koste meg med Douglas Adams’ Hitchhiker’s-serie da den opprinnelig ble utgitt, liksom jeg minnes hvor skuffet jeg blir hver gang jeg forsøker å gjenlese bøkene. For meg blir bøkene et klassisk eksempel på at lesing også kan være kontekstavhengig. Jeg trengte åpenbart høyt hår, pastellklær og Ronald Reagan i det Hvite hus for å glede meg over Adams, liksom Abba og slengbukser trengtes for å le av Fleksnes.

I alle fall Adams’ skjønnlitteratur. Hans nydelige elegi over arter på randen av utryddelse, Last Chance to See, leste jeg relativt nylig med svært stor glede.

Share/Bookmark

21 kommentarer

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by astronewth, Lars S. G. Solbakken. Lars S. G. Solbakken said: RT @astronewth: Dagens #nerdesommer-utfordring passer godt når det regner ute: hva er DITT svarte nerdehull? http://goo.gl/3Efb [...]

  2. Heidi says:

    Jeg liker heller ikke Ringenes Herre, men Star Trek TNG da! Sukk!

  3. Min tilståelse: Har aldri spillt (ekte) rollespill, m/terninger osv. Ser fryktelig kjedelig ut.

    Hvis du ikke liker fantasy kan det hende du bare ikke har funnet de riktige bøkene for deg. Tolkien-Jordan-Rowlings er bare et av sporene du kan følge, og har vel fått mer oppmerksomhet enn fortjent. Mine favoritter: George R. R. Martin (nesten fri for magi), Michael Moorcock, Gene Wolfe, Fritz Leiber.

    Btw: Alle som hater (eller liker, eller vurderer å lese) Robert Jordan må lese denne bloggserien, hvor en anmelder piner seg gjennom alle bøkene, og deler av sin smerte: http://punkadiddle.blogspot.com/2010/06/robert-jordan-wheel-of-time-1990-2005.html

  4. Terje_Pettersen says:

    Jeg er ingen fan av StarTrek. Jeg skulle ønske jeg kunne programmere, men det kan jeg ikke.
    Men: jeg har heller ikke sett noen episoder av Himmelblå, så noe bra er det…

    Jeg kan telefonnummeret til Det Hvite Hus utenat siden 6. klasse.

    Er egetlig ikke nerd, men som lærer innefor naturfag, så ender man opp som en utad…

    God Nerdesommer videre!

  5. Kristine says:

    Oi, jeg ser lite på TV og er nok svak på TV-serier generelt. Jeg vet jo at jeg kan laste dem ned, se på nett, kjøpe osv, men det går mest i bøker og film. Ellers har jeg bare klart å lese en bok av William Gibson, Neuromancer, og var ikke spesielt begeistret for den. Men kanskje det er på tide å gjøre et nytt forsøk, mannen har jo sagt mye smart om meget, ikke minst dette med at fremtiden er ujevn fordelt (som jeg stadig refererer til), og jeg følger ham med glede på Twitter. Jeg lurer på om det kan ha seg slik at jeg leste den på norsk, det er jo ofte en kardinaltabbe, men det er lenge siden. Jeg har ikke latt meg friste til å lese Robert Jordan heller, men liker mye fantasy til tross for at jeg egentlig er skeptisk til alt som har med tro og overtro og gjøre.

    Jeg er uansett glad i ideer (filosofi, politisk teori, vitenskapsteori osv) og liker å leke med dem, prøve de ut litt som man prøver en hatt: hva hvis sånn og sånn hadde vært tilfelle, hva ville vært konsekvensene osv… Et av de sakene jeg har hatt det mest gøy med å skrive er sak fra studietiden da jeg “intervjuet” alle de store filosofene fra Platon og oppover om Brustadbua. Det er vel en av grunnene til at jeg liker forfattere som Neal Stephenson og Frank Herbert: evnen til å spinne fantastiske tankeslott inn i tildels interessante plot (men jeg skal villig innrømme at spennende tankesprang kan gjøre at jeg er mer tilbøyelig til å akseptere plot som halter litt til tider). Jeg likte His Dark Materials veldig godt, men det var også mye på grunn av alle konnotasjonene til William Blake og Milton’s Paradise Lost som jeg var veldig fascinert av i en periode av livet.

  6. Tja, jeg tror jeg har masse.

    I likhet med Eirik har jeg aldri hatt sans for annen Star Trek enn den opprinnelige.

    Hm. Jeg har ennå ikke sett Farscape. Jeg har lest svært lite av Larry Niven eller Jerry Pournelle. Jeg regner ikke Robert Jordan som noe nerder trenger å forholde seg til. Jeg er blank på Harry Harryson & Robert Sheckley. Det er i det hele tatt mange forfattere jeg vet om men ikke har lest. Men jeg har spilt både brett- og rollespill og introduserer ungene til Dungeons & Dragons akkurat nå.

    Jeg synes ikke det er noe problem å ikke ha greie på Klingon. Det er nerd nok å vite at det er noe man _kunne ha kunnet_. Jeg har kunnet skrive navnet mitt på Quenya og vet at det er forskjell mellom Quenya og Sindarin. Dog: Jeg liker teknologisk SF på flate døde trær bedre enn både medie-sf og fantasy.

    Jeg kan ikke regne i binært. Jeg kan ikke BCD. Jeg har aldri hatt konto på en MUD på en mainframe. Men jeg vet at den britiske MUD-en alle på Blindern spilte om natta på åttitallet var skrevet i BCPL (og det var den opprinnelige Eliza, også). Jeg har aldri programmert en PDP < 11.

    Men svarte nerdehull er mer enn det. Et skikkelig svart nerdehull er ting man ikke engang visste at man burde hatt greie på. Og hva _det_ er – se det er jeg blank på.

    Jeg tar stort sett referansene i Big Bang Theory. Da Sheldon forklarte at han mente å ha funnet problemet med teleportasjon, himlet jeg over at han dro det poenget som Daniel Dennett dro i _Mindstorms_ i 1978.

    Nei, ghud bedre. Gi meg ei liste over hva nerder burde ha lest, skrevet, gjort og vært, så får jeg se hvor mange poeng jeg får.

  7. Enig med du når det gjelder Star Trek og Star Wars. Men jeg liker Ringenes Herre boken. Jeg leste Hobbiten først og likte den såpass at jeg tok for meg murstenen. Leste også Harry Potter for min sønn, husker ikke helt men tror vi stoppet på bok 3 eller 4.

    Satte forsåvidt pris på første filmen Harry Potter, men så holder det. Foretrekker bildene jeg skaper i mitt hodet.

    Generelt er jeg mer glad i virkeligheten. Astrofysikk er mye mer interessant enn våre villeste fantasier, ikke sant, Eirik? :-)

  8. Eirik says:

    @Bjørn: Takk for forfattertips, og ikke minst pekeren til Jordan-gjennomgangen. Veldig morsom, sterkt anbefalt.

    @Terje: Du har kunnet telefonummeret til Det hvite hus siden sjette klasse og påstår du ikke er nerd? Ja, mye… Join the club, sier jeg bare. ;-)

    @Kristine: Stephenson og Gibson har jeg noenlunde samme forhold til. Har lest endel av begge, anerkjenner uten videre at de skriver lynende smart om spennende ting. Men så kommer jeg meg bare ikke videre i forfatterskapene deres – på et eller annet plan blir vi inkompatible.

    Ellers høres den Brustadbuartikkelen fabelaktig ut – er den tilgjengelig et sted? Har muligens en spesiell interesse for den, da jeg pleide å bo rett ved Sylvia Brustad og har et meget tydelig minne av at hun står og glor irritert på nabolagets populære søndagsåpne butikk. Har alltid forestilt meg at hun fikk ideen sin der og da…

    @Roffe: Oj, der minnet du meg om ennå et av mine hull. Har både venner og slektninger som er inne i hele rollespillgreia, men de har aldri greid å lokke meg utpå. Føler meg skrekkelig døll og prosaisk, og mistenker at Bente kan ha rett.

    @Bente: Tror du har et viktig poeng. På sett og vis kommer nok astrofysikken i veien for endel sf og fantasy. Hvilket avliver en annen utbredt myte, nemlig den at nerder er realister. De hardeste nerdene jeg har vært borti er humanister gode som noen…

    Å forresten: flaskeeksplosjonen var herlig. :-)

  9. Jeg er vokst opp med Ringenes Herre, og jeg leste Harry Potter da jeg var like gammel som hovedpersonen, men ellers har jeg lite forhold til fantasy og science fiction. Jeg har ikke engang sett eller lest Star Wars eller Star Trek.

    Kristine skriver: “Jeg er uansett glad i ideer (filosofi, politisk teori, vitenskapsteori osv) og liker å leke med dem, prøve de ut litt som man prøver en hatt: hva hvis sånn og sånn hadde vært tilfelle, hva ville vært konsekvensene osv… ”

    Jeg er enig. Det jeg kan like, er “social science fiction” eller “political science fiction”. Litt sånn “sett at vi forandret parameter x i den verdenen vi lever i nå – hvordan ville vi da styrt samfunnet og levd livene våre?” Det var ofte det jeg syntes var mest interessant i Harry Potter-bøkene, spesielt da jeg ble eldre enn 12: Hvordan lager man lover i et samfunn med magi? Hva er de politiske konsekvensene av at borgerne kan trylle?

    Jeg anser ikke denne preferansen som noe som gjør meg mindre geeky. Siden jeg har studert samfunnsfag, ikke naturvitenskap, er det kanskje egentlig ekstranerdete av meg å foretrekke politikknerdlitteratur som 1984 og Brave New World fremfor noe fantasy som ville vært et avbrekk fra det jeg ellers nerder om.

  10. Eirik Newth says:

    @Julie: Da har jeg et spørsmål til deg og Kristine: har noen dere lest Ursula LeGuins The Disposessed? I sf-genren mener jeg denne romanen om et utopisk, anarkistisk samfunn (okei, smør på flesk) rager vel så høyt som de to siste klassikerne du nevner.

  11. Kristine says:

    Nei, jeg har ikke lest noe av Ursula LeGuin, men det kan jeg jo fikse kjapt;-) Alltid på utikk etter gode bøker. Jeg liker begrepene Julie bruker om “social science fiction” og “political science fiction”, det er vel kanskje den delen av sci-fi jeg også synes er mest interessant. F.eks har Tor Åge Bringsværd satt sammen en fantastisk novellesamling av sci-fi klassikere under en bibelsk tittel jeg ikke husker som utelukkende er denne type litteratur.

    Jeg rakk å få med meg mellomfag i statsvitenskap og idehistorie før jeg utdannet meg til journalist, så jeg er ganske bevandret i ideenes verden – noe som gjør det ekstra gøy å lese den type bøker. Det ergret meg litt da jeg leste Stepensons Anathem nylig, en tung bok hvis plot ikke imponerte meg men som jeg likevel fant fascinerende, at jeg ikke husket deler av filosofihistorien min, som Wittgenstein og Spinoza, bedre (de er vel blant de få filosofene jeg ikke har lest). Det gjorde også at jeg ikke klarte å lese min venn Ken McLeods første bok, det stoppet opp på for lange og utførlige beskrivelser av sci-fi våpen, men jeg liker hans senere bøker, som absolutt er sci-fi men handler mer om politikk og ideologi, godt.

    Og så var det Brustadbua-saken da, den finnes på nett, dog det kan hende at jeg hadde det mer gøy med å skrive den enn det er gøyalt å lese den i dag. Dette er tilbake til Blindern-dagene mine, mange år tilbake: http://www.ama-gi.no/arkiv/artikkel1999-05.shtml

  12. Eirik Newth says:

    @Kristine: Da er min oppfordring krystallklar: gakk hen og skaff boka. Enkelte av LeGuins problemstillinger er preget av at boka er skrevet under den kalde krigen (motsetningen mellom frihetlig anarkisme og kommunisme, bl.a.), men det er jo en kritikk som i høyeste grad også rammer “1984″ uten at den blir mindre lesverdig.

    Mulig jeg var uheldig med MacLeod i og med at jeg startet med “The Execution Channel”, for det var dessverre en bok som skuffet stort. Rotete og usannsynlig plott med altfor mange tilfeldige sammentreff, en “plot device” som fort blir droppet av forfatteren og et sluttpoeng som var ment å være ta pusten fra leseren, men som kom såpass ut av det blå at jeg bare ble irritert.

  13. Kristine says:

    Skal sjekke LeGuin ved første anledning. Jeg har ikke lest Execution Channel. Jeg tror den første, som jeg ikke klarte å lese selv om den var signert og alt, var Star Fraction (men jeg ga den til en venninne som synes den var helt maks). Jeg likte The Sky Road veldig godt, og så tror jeg at det er Engines of Light serien jeg har lest og fant fascinerende. Men jeg kjenner også Ken og hans forhold til ideologi personlig, så det er mulig at jeg leser inn andre ting pga det – noe som minner meg på at det er altfor lenge siden jeg har vært i Edinburgh, det er jo en fantastisk by, grå men fantastisk, ikke minst som forfatterby.

  14. Virrvarr says:

    Oi, dere får meg til å føle meg som en tverrfaglig pansernerd!

    Ja, jeg er trekkie. Nei, jeg kan ikke klingon, men jeg har sett hele TNG flere ganger (og jeg ser ikke egentlig TV).

    Mr. Jackson og jeg hadde bryllupsnatten vår på premieren til den siste Star Wars-filmen, så vi er passelig dekket der, også. Og vi ble sammen gjennom Warhammer Fantasy Roleplay og bygget vår felles dvergehær innen selvsamme spillsystem. Jeg var den eneste jenta i Fredrikstad som spilte Magic The Gathering (det føltes hvertfall sånn), men etter at LotR-filmene kom, var jeg hvertfall ikke den eneste som hadde lest de bøkene. Jeg har hatt Potter-dilla, har et håndkle det står 42 på, og elsker His Dark Materials (dog av mye samme grunner som Kristine Löwe). Jeg har spilt World of Warcraft, Monkey Island, Final Fantasy (alle spillene) og Zelda. Jeg har en overdimensjonert tegneseriesamling, og jeg bruker Gnu/Linux. Jeg har cosplay’et.

    Såh. Nerdehull…

    Jeg har ikke sett Battlestar Galactica og Firefly (dog jeg tror jeg kommer til å like det når jeg ser det). Jeg har ikke lest Asimov eller Dune, og jeg har generelt en del hull på scifi i bokform. Jeg kan mindre realfag enn jeg skulle ønske, men jeg vet ikke om det å ha lyst til å lære mer av noe telles som et sort hull.

  15. Åsmund says:

    Den klassiske Star Trek med captain Kirk og den spissørede kompisen hans er flotte greier. Men det jeg aldri har skjønt er hvordan de kan spasere rundt i romskipet hele tiden med beina på gulvet, når de burde flyte rundt i vektløs tilstand. Designet til romskipet U.S.S. Enterprise er jo slik at det IKKE er utstyrt med noen gigantisk sentrifuge som kunne ha skapt kunstig gravitasjon. Så hvordan får de det til?

  16. Anita K. says:

    Jeg leste Tolkiens utgangspunkt for LOTR-universet i 5. klasse og har aldri kommet over det, i positiv forstand. Så mitt nerdehull er “Snorres kongesagaer” og supplerende litteratur.
    For å vri på Hank von Helvete, jeg kan så mye rart at det er nesten helt sykt…. :D

  17. Plinius says:

    Plinius tilhører oldtida og startet sin nerdekarriere med den norske SF-romanen “Atomene spiller” (1945) – rundt 1952. Lærte i praksis engelsk ved å – bare måtte – lese Asimov, Heinlein, van Vogt på midten av femtitallet. Norske utgaver fantes jo ikke.

    I dag er det noen amerikanske unger som lærer seg japansk på egen hånd har jeg hørt – pga. manga og anime.

    Falt totalt for LOTR i 1965 – etter å ha dumpet over “piratutgaven” hos Narvesen (ACE Books) – som bare hadde første bind. Lånte de to andre i hardcover (rød innbinding) på UB. Da jeg var ferdig med bind tre, leste jeg fluksens hele verket på nytt. Oh, Rivendell!

    Men jeg skiftet ikke navn til Kløvedal, slik danskene i kollektivet Maos Lyst gjorde (noen år senere, riktignok): Ebbe Kløvedal Reich, Troels Kløvedal og sikkert flere med.

    AKP (m-l), Star Trek og Klingon er “etter min tid”. Jeg er boknerd, ikke TV-nerd.

    Leste Flatland og regnet duodesimalt i folkeskolen (1955). Frilanset som hullkortoperatør og kurslærer i Fortran tidlig i sekstiåra. Min første bærbare maskin hadde en hukommelse på 32K (1984). Drakk te hos Arthur C. Clarke i Colombo 1987. Han hadde god satellittforbindelse med USA fra leiligheten. Er det nerdete nok?

    Ja til (tidlig) Ursula Le Guin. Liker ikke Moorcock. Har fortsatt god nytte av HTML, men ikke av CSS. Be nice to nerds – you’ll probably work for one (Bill Gates).

    I mange år leste jeg nærmest alt som var tilgjengelig av SF&F, men etter hvert ble det for mye og for kjedelig. Nå er det langt mellom drammene. Lukanyenko (Night Watch, …) er artig – skulle gjerne sett filmene.

    Nerdetrender: samspillet mellom tegneseriemiljøene er fascinerende – fra Donald Duck til Lone Wolf and Cub. Amerikanske, belgisk-franske og japanske forfattere inspirerer hverandre. Popkult-folka på Drammensbiblioteket er flinke. Men det er så overveldende mye at jeg bare nipper litt her og der. Siden det er sommer, har jeg sett de seks første episodene av True Blood. Men gjelds det?

  18. Eirik says:

    @Åsmund: Maskiner som lager gravitasjon når man skrur dem på har vært vanlig i SF lenge. Har ikke noe grunnlag i fysikken, selvsagt, men veldig kjekt når budsjettet ikke tillater visualisering av vektløshet. ;)

    En av de få filmene som har forsøkt å gjøre det virkelighetsnært var Kubrick og Clarkes “2001″, der bygde man en G-sentrifuge på settet som ble fryktet blant skuespillerne for å være en rådyr, upålitelig og farlig brannfelle.

    @Plinius: Du har drukket te med sir Arthur, altså? Wow. Det er jo ikke et svart nerdehull, men snarere en strålende galaksekjerne! Hva var bakgrunnen for møtet?

  19. Svein says:

    Dette var en morsom tråd, både Eiriks innlegg og kommentarene. Jeg har lest SF og litt Fantasy siden slutten av 70-tallet og er enig med Eirik når det gjelder Star Trek. Så den også på svensk tv, men husker ikke når lenger, og det holdt med en serie.

    Jeg feirer også håndkledagen på Facebook, men jeg har aldri lest Douglas Adams på nytt og tviler på at jeg vil prøve. Lord of the Rings og Hobbiten slet jeg meg gjennom og forstår ikke hva som er så fantastisk.

    Ursula Le Guin har jeg ikke lest så mye av, men synes The Disposessed i beste fall var middels.

    Neal Stepehenson er fascinerende. Han må jo få betalt pr ord, men det er likevel noe som gjør at jeg har lest mye av det han har skrevet, og Anathem synes jeg var veldig bra. Andre forfattere som jeg liker er Gene Wolfe og ikke minst Iain Banks.

    Apropos å lese om igjen så leste jeg Dune serien på nytt for et års tid siden. Det var over 20 år siden sist og de hadde holdt seg overraskende bra, i motsetning til Dune-etterfølgerne som hans sønn og en medforfatter utgir for tiden. Det virker som de vil tyne mest mulig penger ut av Dune-konsptet med minst mulig innsats. Utrolig at de vil besudle Herbert-navnet på den måten.

    Ellers er jeg på jakt etter nye forfattere, jeg er tom for bøker og leser Heinleins 15 siste år på nytt for tiden. Jeg har alltid likt Heinlein som skriver veldig spennende bøker, men de er også preget av å være skrevet i en annen tid. Jeg har lest (og likt) Douglas Adams, Banks, Clarke, Chalker, Heinlein, Asimov, Vogt, Zindell og Gibson. Pournelle kjenner jeg mest fra Byte. Noen forslag?

  20. Sungame says:

    Jeg har hittil plassert meg sjøl litt under midten av nerdeskalaen, men innser nå at jeg bør oppjustere nerdestatusen min et par hakk.

    Riktignok har jeg aldri klart å lære meg binærkode, og bare litt elementær html, og jeg forstår verken Klingon eller fascinasjonen for Star Trek. Jeg har heller aldri likt Dune, og His Dark Materials var fullstendig uinteressant.

    På den annen side har jeg lest LOTR utallige ganger på både engelsk, bokmål og nynorsk, og seint i tenåra kunne jeg to forskjellige alviske skriftspråk. Jeg kom også ca. seks bøker ut i Wheel of Time-serien før den blei helt selvparodisk, og jeg synes ca. annahver Harry Potter-bok har vært bra saker.

    Selv om jeg ikke har lest Le Guins SF, har jeg hatt stor glede av Jordsjø-serien. Jeg har også lest – og likt – det meste av William Gibson, og er generelt glad i god SF. De to første Ender-bøkene er blant favorittene, sammen med klassikere som Asimovs Foundation-saga. Jeg har også spilt MYE rollespill, selv om det nå må være to år siden sist, og jeg har funnet mye glede i gode dataspill, særlig innen eventyr-sjangeren (Space, Kings og Hero’s Quest, Monkey Island, Day of the Tentacle etc.).

    Alt i alt er jeg nok en klassisk humanistnerd, og nerdehullene ligger altså på den teknisk-naturvitenskapelige sida.

  21. OleMagnus says:

    Jeg har et svart-nerde-hull som jeg aldri vil kunne dekke over med rollespill, sci-fi, fantasy og realistfag kan dekke over: jeg er elendig på pc til en slik grad at hvis denne posten kommer på nettet skal det feires unbehørlig.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.