Ørkenspredning i bloggosfæren?

The Economist har en interessant artikkel om utviklingstrekk i den internasjonale bloggosfæren. Med utgangspunkt i en undersøkelse gjennomført i Indonesia, som hadde en livlig bloggosfære men som nå preges av “a vast field of  dead blogs”, skriver tidsskriftet om at veksten i antall blogger stagnerer:

Earlier in the decade, rates of growth for both the numbers of blogs and those visiting them approached the vertical. Now traffic to two of the most popular blog-hosting sites, Blogger and WordPress, is stagnating, according to Nielsen, a media-research firm. By contrast, Facebook’s traffic grew by 66% last year and Twitter’s by 47%. Growth in advertisements is slowing, too.

Dette fikk meg selvsagt til å fundere over min egen bloggvirksomhet i et fremtidsperspektiv. Er det håp for genren, eller er den dømt til å gå samme vei som BBSene, USENET og IRC? Per idag er det for tidlig å dødsdømme den norske bloggosfæren. Selv om jeg merker meg at det er blitt mindre aktivitet i endel av de norske bloggene jeg leser fast, viser jo “rosabloggere” som Voe og Ida Wulff hvordan bloggen er og blir et av de beste midlene til å dyrke sin egenart på nettet. Er det noe en generasjon av kommende eksibisjonister er opptatt av, så er det nettopp egenart. Fritt Ords nylig utlyste bloggstipend ser jeg også på som en indikator i samme retning.

Kilde: Flickr (cc)

Når det er sagt, er det åpenbart at Facebook og Twitter kommer til å stjele markedsandeler fra deler av den konvensjonelle bloggosfæren. Vi har bare 24 timer i døgnet, vekstraten er astronomisk, FaceTwitter er skreddersydd for kjapp publisering og har et synergistisk forhold til smarttelefoner som det store mangfoldet av bloggsystemer ikke kan matche (det finnes et hav av apps, og mange leverandører preinstallerer slik funksjonalitet). Det er all mulig grunn til å tro at disse systemene, eller noen som ligner på dem, vil øke i betydning på nettet i lang tid framover.

Tendensen preger også min nettbruk. Jeg er klar over at Facebook ikke bare har revitalisert mange personlige dagboksblogger, men også har lokket tusener av mennesker til å (mikro)blogge som ellers aldri ville ha gjort det. Tross dette har jeg aldri klart å bli veldig glad i Facebook, men er der jo flere ganger ukentlig og sjekker oppdateringer på venner, kolleger og – ikke minst, gitt min alder – gamle klassekamerater. Twitter er det annerledes med. Her har jeg i lange perioder vært så hekta at det har gått på bekostning av blogging og blogglesing.

Det er så mye lettere å slenge ut en peker i en tweet enn å blogge den, at Twitter i praksis har drept kortpostingene i denne bloggen. Dermed bidrar jeg til en trend som nevnes i Economist-artikkelen: bloggpostinger blir stadig lengre. Nei, jeg syns i grunnen ikke det er en udelt bra ting. Det gjør denne bloggen tørrere enn den var før, og fører til at jeg publiserer godbiter i et nettsamfunn med mange begrensninger og ulemper.

Twitters brukergrunnlag er smalt, systemet er lukket og ustabilt så det holder, og samtalene har en tendens til å bli veldig interne og preget av farsotter drevet av “retweets”. At farsottene de siste ukene har handlet om EuroSong, prinsessebryllupet i Sverige og fotball-VM har ikke akkurat gjort saken bedre. Jeg har også merket meg at endel bloggere og twitrere jeg har respekt for, som Paul Chaffey og Espen Andersen, ser ut til å prioritere blogging og annen lengre nettskriving fremfor twitring.

Årsaken kan meget vel være den pragmatiske som nevnes til slutt i Economist-artikkelen: den klassiske bloggen er fremdeles liv laga når den fokuserer på spesifikke fag eller emner. De to ovennevnte er typiske fagbloggere, og det forsøker jeg også å være mye av tiden. Jeg vet jo egentlig at bivirkningene av nettskrivingen, som er blitt så viktige for inntektsgrunnlaget mitt, nesten utelukkende stammer fra blogging. Når jeg evner å nå ut med et budskap (i den grad at jeg nylig fikk vite at Apple Norge regner meg som en motstander det er verdt å merke seg), er gjerne denne bloggen utgangspunktet.

Med andre ord: selv om vi sannsynligvis vil se (langt) færre blogger av den typen du leser nå i fremtiden, vil de finnes, og de vil fortsatt spille en viktig rolle på spesifikke områder. Det rasjonelle valget burde dermed være enkelt, og i lengden vil rasjonalitet måtte triumfere over lettvinthet for en som ønsker å kalle seg for profesjonell nettskribent. Regn derfor med flere, kortere og mer mangfoldige postinger i denne bloggen til høsten. :-)

Share/Bookmark

26 kommentarer

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by astronewth, Randi Ellingsen, Håkon Styri, kvinnekongen, Iskwew and others. Iskwew said: RT @astronewth Ørkenspredning i bloggosfæren? http://newth.net/eirik/2010/06/27/blogg/ [...]

  2. fr.martinsen says:

    Jeg har tenkt litt på dette. Dels merker jeg at jeg har fått en fornyet facebookinteresse, det siste året eller noe sånt har det blitt lettere å få til konversasjoner der, ikke bare enkelt-statusoppdateringer. Jeg vet ikke hvorfor. Dette gjelder bare min private facebook-konto, på jobb-facebooken er det motsatt. Det kan jo være tilfeldigheter.

    Det mest dramatiske for min del er at lesertallene på bloggen min halverte seg i begynnelsen av mai. Og jeg har blogget i snart 5 år, så bloggen har overlevd slappe perioder, varme dager og ferier, med nogenlunde stabile tall, ikke nå.

    Jeg har samme erfaring, at jeg kortposter mer i Twitter enn i bloggen.
    Jeg ser også at når jeg blogger, og twitrer bloggposten, så skjer mye av samtalen videre på Twitter, ikke i bloggposten der det jo er mer plass til flere tegn. Jeg tror folk nødig forlater det “rommet” de allerede er i.

    Og jeg har også tenkt at jeg vil ta tilbake kortpostingene mine fra Twitter, og også utvide repertoaret, for ikke å kjede lesere, men mest for ikke å kjede meg selv.

  3. Eirik Newth says:

    @fr. martinsen: Interessant det du sier om besøkstall. Så langt har jeg vel ikke sett noe markant fall, men den jevne økningen jeg hadde vent meg til fra år til år har også uteblitt. Har trodd at dette skyldtes profilen her, men kanskje er det Facebook-effekten?

    Jeg klarer som sagt ikke å venne meg til FB. Det er utvilsomt blitt en bedre plattform for publisering enn det var, og jeg regner med at det vil bli enda bedre. Men det er for mye støy, dill og distraksjoner der til at jeg orker å bli særlig lenge av gangen. Jeg ser også at folk som er nøkterne i bloggene sine, har en tendens til å bli mer beklemmende personlige når de blogger på FB. Og så er det personvern- og sikkerhetsaspektet, selvsagt.

    På Twitter har jeg så smått begynt å oppfordre folk til å svare i bloggen når jeg tweeter en bloggposting. Å føre og følge samtaler på Twitter er håpløst i lengden, og jeg har mer eller mindre gitt opp i det siste. Nok et argument for å revitalisere bloggen. :)

  4. Kristian says:

    Jeg følger mange blogger og twitter-kontoer (via RSS), jeg foretrekker uten tvil blogg. Da jeg føler blogginnlegg gir meg noe faktisk lesestoff, forutsett av at de jeg følger faktisk har noe vettugt å si ;)

    Robert Scoble (http://scobleizer.com/) gikk igjennom mye av det samme som du nevner her Erik, både i direkte innlegg og ved at han en periode nærmest byttet ut blogg med twitter. Han gir ikke opp noen av delene, men vender aktivt tilbake til bloggen sin da han etter en stund mener twitter gjør han ikke får skrevet så mye han vil.

  5. Eirik Newth says:

    @Kristian: Takker for tipset om Scoble. Bloggen hans er en av de mange jeg ikke har vært innom på en god stund, antagelig fordi jeg har hengt for mye rundt Twitter. Og konklusjonen er den samme som jeg etterhvert er kommet til: Twitter har for mange begrensninger til at skriveglade kan trives med det som hovedkanal i lengden. Jeg blir på Twitter, men jeg regner med at frekvensen der vil gå ned etterhvert…

  6. Elf says:

    Jeg blogget om det samme i fjor. Men min bloggefrekvens gikk ikke nevneverdig opp. -> http://elfworld.org/mnd_arkiv.php?aar=2009&mnd=3&maaned=March&aar=2009&kategori=2 :)

  7. Eirik Newth says:

    @Elf: Au, au! Farlig med forsetter! :-)

  8. fr.martinsen says:

    Å føre samtaler på Twitter er virkelig håpløst. Jeg syns 2 svar frem og tilbake er maks, etter det får jeg lyst til å si: Get a Room. Og det skulle jeg ønske Twitter fikk, vet ikke om det går an, men jeg forestiller meg at når to stk. samtaler mer enn et visst antall tweets, så ploppet samtalen automatisk opp i et sidevindu, så ville det også være enklere å følge.

    (parallelt med at besøkstallene mine ble halvert fikk jeg besøk av googlebot i langt større grad. Jeg har ikke klart å finne noen forklaring på det, om det har noen sammenheng)

  9. Eirik Newth says:

    @fr. martinsen: Av og til har jeg følelsen av at enkelte twitrere får et slags geeky rush av å bruke noe som helt klart ikke var tiltenkt et visst bruksområde (her: chat/diskusjon) på nettopp denne måten. Litt som folk som kjører Windows 98 på mobilen sin, liksom. Og så har vi dem som twitrer istedenfor å liveblogge eller bruke Coveritlive. Flertallet av dem jeg har avfulgt det siste året er brukere som har bombardert meg med 50 tweets fra en konferanse som bare er interessant for en håndfull av følgesvennene deres, for eksempel.

  10. Knut Albert says:

    Jeg merker ikke noen nedgang, det kommer an på hvor jevnt jeg skriver selv og hvor interessant det er for andre å sitere. At det skalles av en del som synes blogging gir en lav terskel for å publisere synes jeg kanskje ikke er så tragisk.

  11. CiViX says:

    Kjenner meg veldig igjen. Twitter har drept mye at småbloggingen min, noe som gir mindre hyppige bloggoppdateringer som igjen gir lavere besøkstall. Jeg har seriøst vurdert å tvinge meg selv til å heller blogge interessante linker/saker enn å bare kaste dem ut på Twitter. Det er hvertfall en plan. Men Twitter er så fristende enkelt til tider…

  12. Eirik Newth says:

    @CIVIX: Twitter er enkelt og fristende, ja. I tillegg gir det meg følelsen av å ha flere faste lesere enn på bloggen. Men har jeg egentlig det? Morten Ryen hevder at selv de mest populære twitrerne i virkeligheten bare har noen hundre reelle lesere. Skal jeg dømme etter antall treff på tjenester der slikt kan måles (som Twitpic), er han inne på noe. Kanskje ikke så rart, egentlig, med tanke på at vi snakker om et øyeblikksmedium som ofte leses på en liten skjerm i en jevn strøm.

  13. Siden det ble opprettet vanvittig mange blogger som bare var av typen “hello I must be going”, tror jeg ikke det betyr så mye i seg selv at veksten stopper opp. Men det som har skjedd er at bloggen ikke lenger er det laveste nivået på stigen. I 2002 var den absolutt enkleste måte å legge ut noe på nettet på å klikke “Create blog” hos Blogger. I dag er Facebook og Twitter enda enklere, så da flytter bloggen opp et nivå, til å være for de som har litt høyere ambisjoner.

    Ellers lurer jeg på om Facebook er i ferd med å gjenoppfinne noe av det som fantes i BBS’ene før, med små, relativt lukkete diskusjonsforum. Men jeg bruker det lite selv.

  14. Bloggmediet må ses i sammenheng med andre medier, og en bør tenke på i på hvilke felt at blogger har komparative fortrinn foran andre medier.

    I mange asiatiske land er blogging enormt mye viktigere enn i vestlige land. Dette fordi massemediene er så forferdelig dårlige: Ikke noe som tilsvarer norsk lokalpresse med nyheter om mannen-i-gata. Platte og sensurerte riksmedier og regionalmedier som gjør blogger relativt mer interessant lesning enn massemedia. I Norge er det til en viss grad omvendt sammenlignet med Norge, ettersom massemedia er relativ interessant og gjennsomsnittsbloggen er (rosa) og så platt at det ikke hadde vært så stort tap skrivevirksomheten hadde blitt flytta inn i Facebook.

    Se for eksempel besøkstallet på verdens mest populære personlige blogg, Hán Hán sin.
    http://blog.sina.com.cn/twocold
    Hint: besøkstelleren ligger i venstre menynavigasjon under bilde.

    Selv la jeg ned min egen blogg (laga i Post-Nuke) i 2001 etter halvannet års drift pga dårlig besøk og dårlig humør, kanskje litt prematurt :-D

  15. Eirik Newth says:

    @Bjørn: Tror du har helt rett. Og i så måte har FB gjort oss alle en tjeneste, både de som ikke fant formen i konvensjonelle blogger og de som av oss som gjør det. :-)

    @Harald: Jeg visste at blogger var populære i Asia, men at de var_så_ populære… I Economist-artikkelen pekes det riktignok på at FB gjør store innhugg i Iran og Indonesia, men jeg antar at situasjonen er annerledes i Kina (jamfør søkemotormarkedet, som også er svært annerledes).

  16. Mads says:

    Eg trur blogg som personleg, dagbokliknande kanal blir overtatt av FB og Twitter, og bloggar med skarpt fokus vil sjåast meir som generelle nettsider og mindre som eit sjangerfenomen. Tovegs meiningsutveksling ligg imidlertid i bloggens natur, og trenda er jo at alt glir meir og meir saman, så kanskje bloggar etter kvart vil kjennast litt meir som deler av eit større diskusjonsforum.

  17. Paul Chaffey says:

    Takk for hyggelig omtale, Eirik, og for å ha satt i gang en veldig interessant diskusjon. Som du skriver i innlegget er jeg en av dem som prioriterer bloggen høyere enn Twitter og Facebook. Men jeg er såpass til stede på alle tre plattformer at jeg har tenkt litt på hvorfor det er slik.

    For meg tror jeg det mest sentrale at sosiale medier ikke har et rent privat formål, men – slik det er med deg – handler om jobb og profilering. Da må man ha en plattform som er åpen for at alle kan lese og som tillater litt lengre innlegg. Den er også lett å lenke til bloggposter fra både Facebook og Twitter, samt fra andre blogger. Jeg tror Facebook (eller en Ning-plattform) kan ha mange andre fortrinn, blant annet diskusjoner innenfor avgrensede grupper “tilhengere” eller “venner”. Men dersom det ikke er gruppevedlikehold, men det å nå nå ut til flere med litt sammenhengende kommentarer eller analyser, da er blogg best. Jeg tror disse arkitekturforskjellene må føre til at virksomheter – for eksempel politiske partier – vil velge å satse på begge plattformer, men til litt ulike formål. Facebook til å bygge “menigheten”, blogg til å nå ut bredere, starte debatter og sette dagsorden.

    En liten observasjon når det gjelder brukeradferd: Jeg kryssposter mine blogginnlegg til Facebook slik at de kan kommenteres både på bloggen og på Facebook. Flere av de jeg kjenner (sånn av typen gikk på skole sammen med eller har jobbet sammen med) kommenterer helt systematisk heller på Facebook enn på bloggen. Terskelen for å mene noe i en kommentar på Facebook er nok lavere, blant annet fordi det ikke kan leses av alle, men oppleves som å foregå på en mer avgrenset og trygg arena.

  18. Kristine says:

    Interessant post. Jeg mener å huske at jeg har sett bloggen erklært død i opptil flere år nå, i min krets har vel det mest vært i sammenheng med at folk har blitt så hekta på Twitter, men personlig tror, og håper, jeg at det ikke er tilfelle. Samtidig som vi ser at noen faller fra, noen blir lei og lar bloggen ligge brakk, kommer det jo også stadig til nye spennende stemmer. Korriger meg om jeg tar helt feil, men kom ikke f.eks @vrangest først fullt på banen i 2009 ? Nylig var jeg også å holdt foredrag for en gruppe opinionsledere fra Nord-Afrika og Midt Østen: der har også bloggen fått en spennende og viktig rolle, med vekstpotensiale.

    Men blogg er jo, som du er inne på arbeidsintensivt, og om sosiale medier har gitt oss likere mulightere har de ikke gjort oss likere: dvs. noen gjør det bedre på blogge-arenaen enn andre, og ikke minst trives bedre på den arenaen. Når det er sagt så har nok Twitter tatt over for mye av kort-bloggingen, det merker jeg selv også. Dessuten har Twitter erstattet nyhetslesere og RSS for mange og jeg får helt klart mer trafikk fra Twitter enn fra nyhetslesere i dag: før kom folk på bloggen min via nyhestlesere, lenker fra andre bloggere eller google. Nå har Twitter tatt over mye av rollen til nyhetslesere.

    Men når det er sagt fortalte nylig en venn meg at var det noe iPad’n hadde endret for ham så var det at han leste mye mer blogger igjen, dvs mer blogger enn han hadde gjort i Twitters levetid – og det via nyhetsleseren han brukte der, ikke Twitter. Så ting er stadig i endring. For min egen del har jeg blogget mye mindre de siste to årene eller noe sånn, men det har primært sammenheng med at a) jeg skriver så mye i jobben min og jobber lange dager og b) bruker mye tid på NONA hvor jeg også blogger en del. Men jeg lover stadig meg selv at jeg må finne måter å blogge mer, både hos NONA og på min private blogg, fordi det gir meg så mye å gjøre det. Ikke minst har jeg et helt annet, mer personlig forhold til leserne mine som blogger enn som journalist. Det er mange grunner til det, ikke minst hvordan du som journalist ofte forveksles med institusjonen du skriver for, men det er nesten en bloggpost i seg selv;-)

  19. Eirik Newth says:

    @Paul: Takk for interessant tilbakemelding, og tipset om kryssposting i FB. Det burde være mulig å gjøre med enkelte av bloggpostingene her, i det minste.

    @Kristine: Til det siste du skriver: om du ikke allerede har blogget om dette emnet, bør du absolutt gjøre det. :-)

  20. Helge Øgrim says:

    Veldig spennende samtale. Jeg blogget sporadisk, men til sammen ganske mye, fra 2004. Først på en db.no-blogg, så min egen. Det er flere grunner til at det er blitt dramatisk mye mindre det siste året omtrent:

    - Noen av de temaene jeg blogget mye om, som medier, medieteknologi og journalistikk, jobber jeg også med i Journalisten. Dermed blir det lett konkurranse eller en vrien overlapping. Noen ganger har det fungert å teste ut et resonnement på bloggen først, for så å ta det videre til nettavis eller magasin, men oftere føles det feil.

    - Jeg merker at det er mindre lystbetont å gå høyt ut i polemikk eller kritikk på bloggen. Det har sammenheng med at jeg også er redaktør i fagbladet og helst ikke vil stenge dører til lesere. Journalister er ikke alltid så glade i kritikk, og veldig vare for sleivspark innenfor “lauget”.

    - Facebook, der jeg var tidlig, men gikk lei av, tar nå en del tid igjen. Det skyldes mest at FB har fått flere gode debatter og bedre grensesnitt. Men kanskje også noe annet:

    - Det er ganske interessant å forsøke å bidra i samtaler andre har tatt initiativ til. Jeg slipper å formulere problemstillingen selv, men kan kaste inn observasjoner og i beste fall kunnskaper på deres arena. Der funker Facebook, og for den saks skyld kommentarer på andres blogger.

  21. Eirik Newth says:

    @Helge: Jeg skjønner at jeg må komme meg ut mer på Facebook, eller kanskje skaffe meg noen nye venner. :-) Du er ikke den første som nevner de interessante samtalene der, men det jeg synes å se mest av er private statusoppdateringer med en haug med “Likes” under. Det kan kanskje skyldes at endel av samtalene på FB foregår i lukkede rom?

    Ellers er det vel slik at blogging og annen gratis nettskriving nødvendigvis må variere endel over tid. Det er for de fleste av oss et overskuddsfenomen, og dermed veldig avhengig av jobb- og familiesituasjon (her i gården er det sistnevnte som har betydd mest…) Så jeg krysser fingrene for at flere av mine favorittbloggere – inklusive deg – finner tilbake mojoen/overskuddet etterhvert.

  22. Ronny says:

    Som politisk engasjert er selvsagt internett for meg først og fremst en kilde for propaganda og agitasjon. Jeg er både på blogg, FB og Twitter, og forsøker i størst mulig grad å utnytte medienes teknologiske potensiale for gjensidig oppdatering. (Tweets, bloggposter, youtubevideoer kommer automatisk på FB f.eks. – det eneste jeg ikke har fått til er en tweetbox i drupal, mulig jeg burde oppgradere bloggprogramvaren, men det er så mye pes.)

    Jeg tror folk på internett er som vann – de tyter ut der det er enklest å komme fram – og jeg tror de kanalene som vil overleve er de som er mest fleksible og plastiske og åpner for den slags sambruk som vi ser er i stadig økende omfang. Be water my friend!

  23. Bård Aase says:

    En ting jeg har lagt veldig godt merke til er at det har blitt vesentlig vanskeligere å få diskusjon i kommentarfeltene på mindre blogger, fordi en bruker twitter og facebook til å annonsere postene sine, får en to-tre svar på twitter, to-tre svar på facebook og en kommentar eller to på bloggen. Nesten ingen av de som svarer på twitter ser de andre sine svar, og ser ihvertfall ikke facebookfolkets svar, likeledes er det andre veien.

    Da blir det umulig å oppnå diskusjon mellom leserene. En får til nøds en diskusjon mellom enkeltlesere og bloggeren, men ingen skikkelig diskusjon

  24. Eirik says:

    @Bård: Helt enig. Jeg har lenge ønsket meg et universelt kommentarsystem av noe slag, som gjorde det mulig å integrere kommentarer til samme sak fra ulike fora. RSS kan forsåvidt brukes til å hente ned kommentarer, men et toveissystem som varslet alle involverte hadde vært det beste.

  25. Nå, tre uker etter at du publiserte, leser jeg og kan delta i diskusjonen. Det kunne ikke skjedd på Twitter, og det blir dermed et eksempel på at blogging har stor verdi!

    Jeg tror forklaringen på reduksjonen i aktiviteten i bloggosfæren, har delvis med tid, delvis med motivasjon å gjøre. Det er motiverende å skrive når en får innspill. Jo mer folk har å følge med på, jo mindre tid til å kommentere for eksempel på en blogg. På Twitter får en derimot veldig lett til dialog, fordi meldingene ofte har en mottaker (@) og terskelen er noe lavere. Vi tiltrekkes av det sosiale. Før Twitter og Facebook slo an, utgjorde bloggene i stor grad den sosiale møteplassen, og før det var det news etc.

    Det å formulere et budskap på 140 tegn er krevende, og en god/nyttig øvelse. Twitter har en stor ulempe i at den er øyeblikkets arena. Bloggen er tidløs og innholdet har verdi i lang tid. De to utfyller hverandre, men når Twitter tar overhånd går vi glipp av mye. For meg blir ikke Twitter nok, ser jeg nå etter å ha hatt en periode med lav bloggfrekvens. Jeg lærer unektelig mye på Twitter og får mange nyttige tips, men kommer ikke til å slutte å blogge selv og lese andres blogger. Når jeg skriver, lærer jeg mye. Jeg reflekterer, analyserer, sjekker opp muligheter og alternativer, finner eksempler, lenker etc. Det å lese andres blogger er også veldig lærerikt, og en mulighet å se hva de har gått i dybden på. Bloggkommentarer er også befriende siden de tillater mer enn 140 tegn :-)

    Jeg skal derfor prøve å blogge mer og hyppigere fremover. Det er rett og slett sunt for egentlig utvikling, refleksjon og skrivetrening. Det er også viktig å bidra med innhold som blir nyttig for fremtidige lesere som ikke fanger opp øyeblikkets ytringer! Håper andre tenker likedan

    Så takk til Eirik og dere andre i kommentarfeltet for at dere setter fokus på dette. Som følge av dette innlegget med kommentarer, ble jeg nå motivert til å gjenoppta skrivingen. Må bare sjekke Twitter først…

  26. [...] frequent, short posts of course. Eirik Newth (one of the first bloggers I read regularly) noted the lack of short posts in his blog as he turned to Twitter whenever he wanted to give his readers a look-what-I-found-on-the-internet [...]

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.