Innen kulturfeltet har de rød/grønne en ambisjon om at 1% av nasjonalproduktet skal brukes her. Det betyr at de samlende bevilgninger øker fra år til, de minker ikke. Men la nå det være.

Jeg har forsøkt å påpeke at den stiftelsen som nå opprettes vil sørge for at redigeringsansvaret utføres på et kompetent vis.

Dermed gjenstår spørsmålet om det er verdt å prioritere et sted mellom 5 og 10 mill. kr. i året for å videreføre snl. Er det din mening at det ikke er det, lever jeg godt med det. Jeg mener annerledes og jeg vil derfor fortsette å kjempe for en videreføring også etter at Kunnskapsforlaget har overlatt stafettpinnen til stiftelsen.

Forøvrig var det forlagsbransjen selv som begynte å bruke uttrykket “statsforlag”, i forbindelse med kampanjen mot NDLA. Syns hatten passet svært godt i dette tilfellet, og nyter selvsagt ironien i at det man den gang var mot, er noe man nå kjemper for med nebb og klør. ;-)

Hvis du fortsatt skal kalle den foreslåtte modell med selvstending stiftelse for statsleksikon, bør du innføre begrepene statsteater, statsfilm, statsgalleri, statsnynorskforlaget, statsordboken etc, etc. Det er soleklart at staten ikke på noe område hvor de gir statsstøtte skal ha noe med rediger, kunsternisk uttrykk eller noe annet som staten ikke har noe med.

Den delen av statsrådens synspunkter som er relevant er om man mener at et leskikon med synlige fagfolk er et kultur- og kunnskapspolitisk prosjekt som bør prioriteres eller ikke. Og det må man jo mene hva man vil om!

Jeg syns mangelen på prinsipiell tenkning bak forslaget om et statsleksikon er slående, sett i lys av argumentene om makt og identitet. Et leksikon der staten opptrer som “kapitalist” (med Erik Rudengs ord) vil være nettopp så utsatt for politiske vindskifter som Morten Harry Olsen påpeker i sitt innlegg.

Nei, man ber ikke om statsforleggeri. Hele kulturfeltet er fullt av eksempler hvor staten bevilger penger der det ikke er et marked som betaler. Noen steder settes det klare krav til hva som skal oppnås (som for eksempel innen filmområdet)andre steder er det ikke like stere føringer. La meg nevne noen få eksempler hvor staten finansierer hele eller store delen av driften, men overlater redigerings- og utvalgsjobben til andre. Slik er det også tenkt for Store norske leksikon.

Det norske Samlaget, en stiftelse som driver et forlag, hvor det gis store statlige bidrag.

Ordbok 2014 som redigeres og utvikles av Universitet i Oslo med store statlige tilskudd.

NAOB som utvikles av stiftelsen for språk og litteratur med store statlige bidrag.

Går du utenfor forlagsbransjen kan vi begynne med film, teater etc, etc.
Kristenn Einarsson

At Fritt Ord og andre sponsorer bidrar med penger endrer ikke på det faktum at varig vedlikehold krever at staten overtar rollen til dagens eiere, slik Erik Rudeng sa til NRK nylig. Statsforlag er jeg altså prinsipiell motstander av, blant annet av makthensynet som pressemeldingen (ironisk nok, med tanke på hva den ber om) gjør slikt et poeng av.