Hvor står ebokbransjen etter iPad-lanseringen?
Noen dager etter lanseringen av Apples netbook-utfordrer, skal det godt gjøres å si noe entydig om hvordan bokbransjen vil påvirkes. Det norske journalistkorpset vil selvsagt insistere på at verden aldri blir den samme etter dette, slik det har gjort de siste par månedene i sitt forsøk på å overbevise seg selv om at redningen for papiravisen er nær. Bokbransjens fremste mann på ebøker, Bjarne Buset i Gyldendal, sier til Aftenposten at iPad vil gjøre vei i vellinga, uten egentlig å få anledning til å utdype hva han mener med det. Her er noen av mine refleksjoner:
iPad vil føre til økt salg av ebøker. Selv om denne dingsen innflytelsesmessig viser seg å være en Macbook Air snarere enn en iPhone (noe de mange manglene kan tyde på), vil salg til fanbasen alene utgjøre mange millioner enheter. Mange av dem vil ønske å prøve den nye iBooks-bokhandelen, noe som vil bidra til et godt løft i et ebokmarked som idag baserer seg på en lesebrettbase på bare 2-3 3-4 millioner enheter.
iPad vil føre til økt oppmerksomhet om ebøker. Apple har som nevnt svært mange ihuga tilhengere i journaliststanden, og om selskapet gjør interessante grep noe som helst med iBooks-tilbudet vil det utvilsomt få bred dekning i pressen, med ditto oppfølging i sosiale nettmedier.
iPad vil ikke bli det endelige gjennombruddet for lesebrett. Det er vanskelig å se for seg hvordan en gjennomsnittlig romanleser skal la seg lokke til å investere i en dings som er større og tyngre enn en typisk bok, og som høyst sannsynlig ender opp et sted mellom 4000 og 6000 kroner (pluss noen hundre i måneden til 3G). Størrelsen og prisen indikerer snarere at målet kan være fag- og lærebokmarkedet. I så fall er det vanskelig å forstå beslutningen om å lansere en forstørret iPhone, uten støtte for Flash og multitasking. Nei, jeg er ikke overbevist om at Steve Jobs har skiftet syn på boklesing.
iPad innvarsler ikke slutten for Kindle 2, som bl.a. Forbes påpeker. iPad er stor og tung sammenlignet med Kindle 2 (for ikke å snakke om lommebrettene til andre leverandører), er mye dyrere i innkjøp og drift, har dårlig batterilevetid og en bakgrunnsbelyst (og dermed lite lesevennlig) LCD-skjerm. Men ikke minst: Kindle Store er verdens største, billigste og mest avanserte ebokhandel. Regn med at Amazon gjør alt for å holde på den posisjonen det nærmeste året.
iPad vil antagelig gi lavere priser på lesebrett. Som énfunksjonsdings må det konvensjonelle lesebrettet legge seg betydelig under en multifunksjonsdings i pris. Regn i første omgang med noe lavere pris på Kindle 2 og grunnmodellene til Sony med flere, og betydelig lavere pris på dyrere og større modeller som Kindle DX og Sony Daily Edition. Eller om man vil: på litt sikt er iPad vårt beste håp om lesebrett til under tusenlappen.
iPad vil neppe gi lavere priser på ebøker. Standardprisen i iBooks vil ligge 2-5 dollar over Amazons 10-dollarsmerke. Her satser Apple og samarbeidsforlagene åpenbart på at brukerne er villige til å betale en ekstra “epleskatt”, og Amazon har lite å vinne på å presse prisene enda lavere ned. Vi kan til og med komme til å se en generell økning i ebokprisene en tid fremover, fordi forleggere vil bruke iBooks som pressmiddel mot Amazon.
iPad innvarsler slutten for Kindles format. Det siste halve året har jeg brukt mye tid på å si at Apple ville velge et av de to rådende formatene (EPUB og Kindle-formatet) snarere enn å utvikle et tredje, og at man sannsynligvis ville gå for EPUB. Det viste seg å slå til. Selv om Kindle-brukere vil kunne lese sine bøker på iPad via en app, er det på sikt et smartere grep å konvertere bokhandelen til industristandarden, slik Sony gjorde med Reader Store rett før jul.
iPad innvarsler ikke slutten på formatforvirring for kundene. For øyeblikket ser det ut til at Apple har valgt sin egen DRM-standard for EPUB, snarere enn Adobe Digital Editions. Resultat: bøker kjøpt i iBooks kan ikke leses utenfor iTunes-systemet. Nå kan ADE-krypterte ebøker leses via en app, og dermed vil norske forlag kunne selge ebøker til iPad selv om iBooks ikke skulle åpnes i Norge med det første. Resultat: om et halvt år kan vi ha ebokkunder med tre separate og innbyrdes inkompatible boksamlinger på samme dings. Si hva man vil om DRM, men kundevennlig it ain’t.
Summa summarum: Dette er neppe et “iPod moment” for bokbransjen. Og om det så skulle være, vil det trenge tid på å utvikle seg, slik det virkelige iPod-øyeblikket også gjorde. For den norske bokbransjen handler det nå om ikke å miste fokus, og sørge for at et så bredt utvalg som mulig av EPUB-titler blir gjort tilgjengelige for salg i mars.
75 Comments
Trackbacks
- Dagen derpå: iPad og bokbransjen « Akademika Beta
- Ingen iPad på meg… « fredsnotes
- Tweets that mention Eiriks forfatterblogg :: Hvor står ebokbransjen etter iPad-lanseringen? -- Topsy.com
- The status for eBooks post the iPad-announcement - STFU && RTFM
- iPad – En ny suksess? « frankps på norsk
Som et apropos til at Kindle Store er så mye bedre enn iTunes-biblioteket er det verdt å nevne at Amazon har laget en Kindle iPhone-applikasjon. Denne kan kjøres direkte på iPad, noe som gir eple-folket tilgang til begge verdener. For den prisbevisste apple-tilhenger (finnes de?) så er det altså mulig å kjøpe “billige” bøker fra Amazon i stedet for de dyre fra iBooks.
@Stian: Er alltid lurt å lese en bloggposting grundig før man legger inn et a propos. ;-)
En annen ting (som jeg ikke kan se at du har nevnt, til tross for at jeg mener jeg har lest grundig) er skjermteknologi.
Jeg mener å inbille meg at noe av poenget med lesebrettene er at de bruker elektronisk blekk, dvs tegner siden en gang og ikke oppfrisker før man “bytter side”. Dette gjør disse mer likt en bok for øyet å lese, i motsetning til en tv eller pc-skjerm, der man “hele tiden” frisker opp bildet.
Så vidt jeg kan skjønne har iPaden denne type teknologi, dvs kontinuerlig oppfriskning (hvis ikke hadde den vel ikke kunnet kjøre så mange apps).
Spørsmålet der da hvordan dette vil påvirke iPads evner som eBok/lesebrett/leseplate/lesedings? Eller har jeg misforstått noe essensielt her?
@Atle Frenvik Sveen: Jo det er riktig! Ipad har den vanlig LED-bakgrunnsbelyst skjerm som på PC/MAC etc. Den er ikke først og fremst en “eBok/lesebrett/leseplate/lesedings”, men kan OGSÅ brukes til det i tillegg til alt det andre (men er jo ikke like god å se på for øynene som e-ink (og har ikke like god batteritid som enhetene som har det heller). Så for ren lesing over tid (ebøker) er en dedikert leseplate med e-ink bedre på de fleste måter (en iPad blir nok forresten også ganske håpløs å lese på ute i sollys).
Mycket intressant läsning! Den viktigaste saken med iPad är, enligt min mening, att den förändrar vår syn på vad en “dator” kan och ska vara. Om iPad kan bli ett gränssnitt mot Internet med full tillgänglighet till all min information som finns där så kan man gå från att säga som John Gage “The network is the computer” till “The interface is the computer”!
Bara det faktum att iPad har ett tangentbord visar ju att man ser denna möjlighet …
@Gunnar, Atle: Et kjernespørsmål er om Apple blir det første selskapet som lykkes med å lage en genuint konvergent mediaplate, det vil si en som dekker en lang rekke behov godt nok til å lokke brukere bort fra bl.a. netbooks og lesebrett. Det er lenge siden jeg ga opp troen på konvergente dingser, trenden de senere årene gått entydig i retning av at vi kjøper stadig flere mediamaskiner (anekdotisk materiale tyder på at Apple-brukere ikke ligger tilbake for andre brukere i så måte, snarere tvert imot).
Svaret på denne reelle utviklingen i markedet er åpenbart å lage standarder og innhold som kan brukes på et bredt spekter av maskiner. Apple ser ut til å gå i motsatt retning – alt skal lukkes inn i iTunes-universet.
@Johan: Det kan tenkes at så skjer, men det forutsetter et langt større gjennombrudd i markedet enn for noe annet tidligere Apple-produkt. I alt oppstusset rundt iPhone er det lett å glemme at de aller, aller fleste mobilbrukere på kloden (og et stort flertall i det rike nord) fremdeles forholder seg til den tradisjonelle knottetelefonen med liten skjerm og minimalt med programvare. “The future is unevenly distributed.” ;-)
Det er unektelig et skritt i riktig retning at Apple har valgt å gå for epub. Det virker også logisk at dette er nok en spiker i kista for Amazons Kindle-format. Det vil i så fall være positivt for de fleste som er interessert i e-bøker. Imidlertid spørs det om Apples alternativ blir så mye bedre. Dersom Apple går for en egen DRM som låser e-bøkene til iPadda, vil det være dårlig nytt for både lesere, smarte forleggere og forfattere og, antagelig på lang sikt, Apple sjøl.
Det blir spennende å se om Apple faktisk gjør en reprise av iTunes/iPod-låsinga som de fikk mye pepper for, eller om de har lært av historien. Hvis de faktisk velger å binde bøkene til padda, blir det også interessant å se hva Forbrukerrådet mener om saken. De har jo tidligere vært mildt sagt kritiske til både iTunes-bindinga og Amazone/Kindle-låsen.
Det jeg lurer på, som er helt på siden av dette temaet, er om noen av disse mindre lesebrettene har noe software for ombrekking av pdf-sider, slik at de blir lesbare selv om de opprinnelig er i a4-format.
Forøvrig synes jeg apple er dust! Og jeg skulle ønske meg mer konvergens – ikke minst av miljøgrunner. Mobiltelefonen har jo gått i den retningen, så utviklingen er ikke helt entydig der. Jeg tror antallet dingser har mer med økonomi enn teknologi å gjøre.
@sungame: Jeg regner med at Forbrukerrådet vil holde et vaktsomt blikk på iBooks når og hvis det kommer til Norge, ja. Det interessante er at den norske forlagsbransjen kan unngå dette problemet ved å selge ADE-ebøker via en app. Det kan umulig bli like sømløst som om det integrert i iTunes, men om ikke annet får kundene anledning til å ta ebøkene med seg til andre lesebrett.
@Ronny: Alle de konvensjonelle lesebrettene er istand til å brekke om PDFer, men resultatene varierer voldsomt, avhengig av hva den opprinnelige produsenten har gjort. Enkelte PDFer kan faktisk kræsje f.eks. Sony-lesebrett – har opplevd det med flere NOUer…
Ellers er jeg i prinsippet enig med deg i at konvergens er en bra ting, og det er liten tvil om at det er velstandsøkningen som driver dingsekjøpene idag. Men så lenge selskaper som Apple uvegerlig setter likhetstegn mellom konvergens og total kontroll over kunden, foretrekker jeg dingsemangfold. Jamfør denne relevante plakaten:
@Ronny: Ja, PDF er jo normalt i A4, men kan likevel leses på f.eks. en Sony Reader (i hvertfall hvis det er ren tekst, da kan man forandre skriftstørrelse uten problemer), men hvis det innholder bilder/rammer/kolonner etc. blir det problemer ved ombrekking (når man forstørrer skriften). Skal man lese slike A4 PDF-filer som ikke egner seg for ombrekking er løsningen å legge brettet sidelengs i landscape og lese halve siden om gangen (og evt. i tillegg kjøre filen gjennom et program som klipper bort margene på sidene på PDF for å utnytte bredden maksimalt).
@Eirik: En mp3-fil e.l. kan kopieres fra itunes-programmet og over på en annen disk/enhet (f.eks. Sony Reader), og man kan spille podcasten/sangen på Readeren. Men jeg regner med at det blir som du sier at de må ha en DRM-kopibeskyttelse på i hverfall mange av bøkene som du sier og at de derfor ikke kan kopieres ut til andre enheter enn iPaden (via synkronisering internt i programmet). Men du har altså sikker informasjon om at de bruker en egen DRM-beskyttelse (ikke Adobe sin)? Hvis de bruker Adobe sin vil jo i tilfelle boken kunne legges ut på diverse enheter via ADE (men det er vel lite sannsynlig at man vil kunne få den opp i ADE når den er kjøpt i itunes-store). DRM-frie ePub derimot vil nok kunne legges på andre enheter enn iPad, Men det blir nok som du sier dessverre streng DRM-beskyttelse på det meste, som gjør itunes butikken i selg selv ganske lukket til en enhet som ikke er ideell som leseplate. Men heldigvis blir det nok nå mange flere og bedre åpne salgskanaler, også norske (som ikke er lukket til kun en dings).
Du underdriver antall lesebrett noe tror jeg, i følge techcrunch er det allerede ca 3 millioner kindle-enheter på markedet, i tillegg har vel Sony solgt litt skulle jeg tro… http://is.gd/7hp8x
Forøvrig enig i det du sier. Ser ikke helt at iPad konkurrerer med lesebrett siden den ikke har e-ink, men den vil nok gjøre det vanskelig å selge dyre lesebrett som denne Kindle2 (leste rundt 600$ en plass?). Den vil også helt klart utvide markedet for ebøker. Jeg tror videre at applikasjoner på disse lesebrettene har forholdsvis lite for seg. “Do one thing and do it well!”
@Gunnar: Følg pekeren i bloggpostingen min, det er en Adobe-ansatt som hevder at Apple ikke bruker ADE. Antar at Adobe-ansatte har peil på hva Apple bruker og ikke bruker av deres produkter. ;-)
Valget av iPhone-OS fremfor OS X og App Store fremfor niormal programutvikling viser at entydig at Apple går i retning av strengere kontroll, ikke slakkere. Fra et forbrukerrettighetsperspektiv er det avgjørende viktig at iPad aldri blir noe mer enn et normalt Apple-nisjeprodukt (av typen Macbook Air, Apple TV osv).
@Yngve: Takk for tipset, det er nå rettet i postingen! Ad dyre lesebrett: Kindle DX koster $489, mens Sony Daily Edition koster $399. Nå inkluderer begge disse nettforbindelse, mens du må betale for 3G til iPad. Men likevel tror jeg prisen på disse enhetene ligger for tett opptil iPad-prisen.
Eirik, interessante refleksjoner rundt iPad lanseringen.
Var det ikke en litt reservert stemning under lanseringen?
Lite av timen under lanseringen var viet til iBook.
Tror ikke jeg kommer til å kjøpe iPad versjon 1.
Det blir spennende å se hva Amazon gjør. De åpnet jo for at man kan laste inn PDF, men mine forsøk med det er skuffende. Det blir uleselig (for smått). Men, hvis man kunne skalere PDF slik at teksten ble leselig ville det være postivt.
Jeg liker teknikken med iPad, iPhone og iTouch, men jeg liker ikke begrensingen i mengden data man kan lagre. Min musikksamling er derfor på min iPod Classic (160 GB). iPad med “bare” 64 GB er ganske dyr (800 dollar + 130 for 3G).
@Ole: Jeg så ikke lanseringen, men jeg nekter å tro at Apple var tilfredse med mottakelsen iPad fikk etter lanseringen (jamfør all harseleringen med navnelikheten med et visst damebindmerke, som førte til navn som iTampon osv…)
Du peker på et slående problem med iPad: den har ikke spesielt imponerende lagringskapasitet, har ikke noen innebygd kortleser, krever en egen dongle for å bruke USB og er i praksis avhengig av at du jevnlig kobler den til en datamaskin.
Når det gjelder Kindle: har de noen uttalt garanti om at de alltid vil holde de prisene de har nå (og være billigere enn alle andre)? Hva skjer dersom det blir stans i salget av Kindle-plater fordi de ikke støtter ePub som er formatet både Apple, Sony og “alle” andre nå satser på? De har kankskje solgt ganske mange plater allerede nettop med strategien om å bl.a. tilby de billigste bøkene. Hvilke forlag vil selge bøker til Amazon dersom de får mindre enn de får andre steder? Dessuten har det gått rykter om at de faktisk taper penger på selve eboksalget (evt. enkelte bøker). De som allerede har kjøpt Kindle-plate er jo ganske låst, og må vel nesten kjøpe bøker fra Amazon uansett pris, så det kan jo hende de setter opp prisen også (det er jo en del kunder med eksisterende Kindle-plater der ute som de kan melke uansett)? Det er jo flere strategier de kan velge (eller?). Kanskje de kan komme med en ny plate som støtter ePub? Det er kanskje ikke pent å spekulere slik om Kindle, for det kan jo selvsagt også hende de fortsetter akkurat slik de har gjort også etter iPad (og også satse på mye salg av ebøker p.g.a. lav pris til iPad kunder via en app som gjør at de kan leses også på den).
@Gunnar: Man har sikkert heftige strategidiskusjoner i Amazon-ledelsen nå. Men du kan også være trygg på at de kommer til å ville se situasjonen an. For faktum er at iPad ennå ikke har vist hva den er god for. Så langt har vi bare Apples og den Apple-vennlige pressens ord for at den er genial og nyskapende. iPad kan vise seg å selge godt – eller dårlig.
iBooks er en enda mer ukjent faktor, der det eneste man vet så langt er at bøkene blir dyrere og utvalget mindre enn i Kindle Store. Hadde jeg vært Kindle-kunde, hadde jeg sovet godt enn så lenge. Om et halvt år vet vi mye mer. :-)
@Eirik: At iPad kommer til å selge ganske mye tviler jeg ikke på. Jeg kjenner i hverfall flere som absolutt vil ha en (f.eks. sønnen min, som har brukt iPod touch mye, og gjerne ville hatt større skjerm på den). Selv jobber jeg også som forhandler for bl.a. iPad (når den blir tilgjengelig om et par måneder), og det er jo ikke tvil om at den er litt hendigere enn en vanlig bærbar datamaskin med tastatur.
@Gunnar: Den siste påstanden er jeg helt uenig i. En Asus-tablet er mye mer hendig for oss som faktisk skriver endel, og har i tillegg all teknologien iPaden mangler. Men alt dette blir jo teori, så langt har vi i Norge omtrent bare Apple og den Apple-vennlige pressens ord å forholde oss til. ;-)
iPad var ein veldig interessant lansering fordi det skapar eit reelt alternativ til den gørr keisame Microsoft-kulturen (les “enterprise” og “bedriftstelefon” marknaden som har råda i mange år). ePub valget var ekstra hyggeleg. iWork utan ODF støtte er bak mål. Apple DRM er bak mål for å seie det mildt. Manglande kamera, manglande Pixel Qi eller Mirasol skjerm er bak mål. Eg håpar Apple lukkast på mange måtar, men som tekstlesing er denne dingsen sansynlegvis ikkje bra nok. Den har ikkje tilgang til moderne nettlesarar heller (opera, firefox, chrome) og det er eit kjempestort minus. Veldig veldig bra at den kom med ARM-type prosessor.
Innan eitt års tid så kjem Mirasol og Pixel Qi saman med Tegra-prosessorar og Google Chrome. Såpass mange veit at dette kjem, så eg tvilar på at Apple klarar å oppnå all den innlåsinga som dei håpar på. Dessutan så er innlåsing allereide på veg til å rakne pga Double Twist.Legg også merkje til at Appel ikkje tør å gå over til Bing.
iPad kjem på marknaden rett før eller samstundes med Android tablets, og bere nokre månader etterpå så kjem Google Chrome. Herleg med konkurranse!
@Eirik: OK, da er jeg ikke uenig. Det kan være andre tablet PC-er som også er mer hendige enn de med tastatur. Og jeg er ikke tvil om at andre tablet-PCer kan ha bedre teknologi (selv om mange kanske er litt tykkere etc.), og det kommer garantert flere på markedet. Jeg bruker stort sett bare PC selv (ikke noe særlig MAC OS, først og fremst p.g.a. begrensninger), men jeg tror likevel det vil selges en del iPad (ikke først og fremst for å lese ebøker – men som du også har sagt vil det være et tilskudd også for utbredelse/utvalget av ebøkene og ePub standarden).
@Pål: Interessante refleksjoner, stikk i strid med det mediaskapte bildet av en plate som skal erobre verden. ;-)
@Eirik: Nei, erobre verden klarer de i hvertfall ikke med iPad. Kan heller ikke forstå at de kan selge så mye ebøker heller på iTunes Store forresten dersom de kun skal selge til iPad der. Vil ikke tro at en typisk iPad-kjøper er en typisk ebok-leser, så det kan bli et begrenset marked for “iBooks” dersom det skal være lukket til iPad.
@Eirik:
“For den norske bokbransjen handler det nå om ikke å miste fokus, og sørge for at et så bredt utvalg som mulig av EPUB-titler blir gjort tilgjengelige for salg i mars.”
Dette er visst en teknotråd, men la gå: Så vidt jeg har forstått, er det din mening at forlag bør publisere e-bokversjoner samtidig med hardcoverutgaver. Gitt piratkopieringsproblemet, hvordan ser du for deg finansieringen av viktig fag- og skjønnlitteratur i fremtiden?
@Anders: Jeg tar ikke “piratproblemet” for gitt, slik du gjør. Det gjør imidlertid forlagene bak Bokdatabasen, som faktisk lanserer tusenvis av bøker medio mars. For ikke å snakke om hundrevis av forleggere som leverer til Kindle Store og som sannsynligvis også vil levere til iBooks. Årsaken til at de tør er DRM-løsningene, som så langt virker sånn passelig effektive.
Bak mye av medieretorikken rundt iPad ligger også ideen om at brukerne i et lukket men attraktivt digitalt økosystem etterhvert vil venne seg til å betale mer for innhold, at teknologien oppdrar om man vil. Tiden vil vise om dette er en riktig antakelse, men troen er der i alle fall nå.
Hva fremtidens bokfinansiering angår, så blir den vel som idag en kombinasjon av salgsinntekter fra papir og digitalt innhold, samt en solid slump direkte og indirekte offentlig støtte med et innslag av privat sponsing. Fett blir det ikke, men det har nå “viktig” forleggeri aldri vært.
@Pål: Det kan jo hende at Apple også venter på denne skjermteknologien, og at generasjon X av “iPad” om noen år vil ha en annen skjermteknologi. Men de vil kanskje legge grunlaget til en markedsplass for elektroniske bøker, aviser, blader etc. nå. Apple kommer jo med nye produkter hvert år, så senere generasjoner av iPad vil garantert også være forbedret med nyeste teknologi (som for iPod). Men skulle de brukt e-ink nå ville det jo ikke blitt en multimedia-maskin som også kan vise film etc.
@Eirik: Hvorfor tar du ikke “piratproblemet” for gitt?
Slik jeg ser det, er det nettopp den ulovlige men (her til lands) risikofrie piratkopieringen som ødelegger enhver forretningsmodell når du får alle e-bøkene du ønsker deg.
I det øyeblikk lovverket om opphavsrett blir tilpasset vår nye digitale tidsalder, og rettighetshavere blir beskyttet mot ulovlig kopiering av deres åndsverk, har ikke jeg noe problem med e-bøker. Så får hvert enkelt forlag og hver enkelt forfatter selv finne ut hvilke publiseringsformer som passer dem best, og som gir dem størst sjanse for å få dekket utviklingskostnader og gjøre sin virksomhet til et levebrød.
@Anders: For det første fordi jeg ikke uten videre godtar platebransjens fildelingstall som grunnlag for diskusjon. Vi mangler uavhengig forskning på dette feltet i Norge, og ingen kan derfor med sikkerhet si hvor stort omfanget av fildelingen er og hva de relle økonomiske konsekvensene i så fall vil være.
For det andre fordi jeg ikke uten videre godtar at man ekstrapolerer fra dagens musikk- og spillmarked til et fremtidig ebokmarked. Den demografiske profilen på folk som leser “viktig” sakprosa er ikke den samme som for konsumenter av musikk og dataspill. Diskusjonen om våre fremtidige ebokvaner må ta høyde for dette.
Jeg legger merke til at du behendig unngår å nevne hva slags tilpasning av lovverket du ønsker deg, forøvrig. Med tanke på at denne debatten har pågått i årevis og resultert i lovendringer i EU-sonen som har sterke føringer for Norge, burde det være lett å tone flagg. Så hva blir det: IPRED- eller HADOPI-modellen?
@Eirik: Jeg synes det er deg som ikke toner flagg når du henviser til behov for fremtidig forskning om piratkopieringens skadevirkninger, og til at du ikke aksepterer musikkindustriens tall.
Men OK: la oss forutsette at en e-boksatsende bokbransje rammes hardt av piratkopiering. Hvordan vil du da løse dette problemet? Et problem som blant annet denne artikkelen taler sitt tydelig spåk om: http://bit.ly/9UqgeW. Og, ja, du må gjerne mene at “napsterized” høres håpløst retro ut, men problemet går ikke bort av den grunn.
Mitt flagg i dette spørsmålet er ellers klart og tydelig: jeg ønsker meg en sterkest mulig beskyttelse for alle som skaper åndsverk, og i særdeleshet for forfattere, som i snitt er blant de dårligst betalte i Norge i dag. Men som gjør en av de aller viktigste jobbene. Akkurat hvordan dette skal gjøres, se det er nok du langt bedre kvalifisert til å mene noe om enn meg. Hvis du da i det hele tatt vil at rettighetshavere skal være beskyttet mot ulovlig piratkopiering?
Et nyansert innlegg om iPad! Det er godt.
Jeg ser ikke for meg at jeg vil kjøpe meg iPad for å lese bøker – øynene mine liker vanligvis ikke å lese tekst på vanlige skjermer i timevis, når jeg endelig kan slappe av med en bok, vil jeg gjøre det på en passiv skjerm (for tida betyr det mitt Sony-lesebrett).
Derimot ser jeg likevel at det kan være behagelig å slenge seg på sofaen med en iPad og gå gjennom Google Reader-innholdet og surfe rundt på ymse blogger – ting som jeg i dag gjør ved PCen fordi mobilskjermen er for liten og fordi lesebrettet ikke er på nett. Generell surfing virker som det iPad er helt genialt til. Dermed burde det ikke kalles “lesebrett” men “surfbrett”…
@Anders: For meg er det innlysende at man ikke kan bruke tallmateriale fra en aktør med sterke økonomiske interesser som eneste grunnlag når man reviderer et lovverk. Det er det ikke for deg, så der er vi altså prinsipielt uenige i synet på forholdet mellom næringsliv og den lovgivende forsamling.
Videre forstår jeg deg slik at du innrømmer å ikke ha satt deg ordentlig inn i den internasjonale debatten på dette området. Du har selvsagt din fulle rett til å være kunnskapsløs, men det gjør videre debatt mellom oss to om hva som må gjøres med lovverket temmelig meningsløs.
@Bjørn: Surfebrett, du. Hvor har jeg hørt det før…? ;-)
@Eirik:
Jeg har stilt deg et konkret spørsmål: Gitt at en e-boksatsende bokbransje rammes hardt av piratkopiering, hvordan vil du løse dette?
Du som er Norges kanskje ivrigste og mest kunnskapsrike talsmann for e-boker har sikkert nok et gjennomtenkt og godt underbygd syn på dette spørsmålet. Hvorfor vil du ikke dele dette med meg og denne trådens lesere?
Når det gjelder den internasjonale debatten om regelverk for å verne om opphavsrett, så var det faktisk ikke denne som var utgangspunktet her. Jeg har plukket opp noe du skrev i din bloggpost, og stilt deg et spørsmål om hva du mener om forlagenes og forfatterenes utfordring når det gjelder piratkopiering.
Uten at jeg har skrevet noe som helst om den internasjonele debatten om lover på området, skriver du at jeg er kunnskapsløs, og at videre debatt mellom oss derfor er meningsløs. Vi har et ord for denne type debatteknikk. Men jeg velger å tro du bare har en litt dårlig dag.
@Anders: Utgangspunktet for denne debatten var en bloggposting om Apples iPad, som du ville trekke over i retning av en generell debatt om fildeling basert på et premiss jeg ikke uten videre godtar. Istedenfor å imøtegå mine argumenter for å la være å ta opp hansken, velger du å anklage meg for ikke å ville tone flagg.
Deretter er det du som reiser spørsmålet om å tilpasse lovverket, og som så unnlater å svare på en direkte utfordring om hva du legger i dette begrepet – med en henvisning til at jeg er langt mer kvalifisert til å mene noe om dette. Og endelig blir du fornærmet når jeg fortolker det slik at du mangler kunnskap på feltet.
Om ikke dette er selve definisjonen på en dysfunksjonell nettdebatt, så vet ikke jeg hva… ;-)
@Eirik:
Jeg tok utgangspunkt i din oppfordring til norsk bokbransje om å “sørge for at et så bredt utvalg som mulig av EPUB-titler blir gjort tilgjengelige for salg i mars”. Hvorpå jeg stilte deg følgende spørsmål: “Gitt piratkopieringsproblemet, hvordan ser du for deg finansieringen av viktig fag- og skjønnlitteratur i fremtiden?”
For å gjøre spørsmålet mer spiselig for deg, reformulerte jeg det i min tredje kommentar slik:
“La oss forutsette at en e-boksatsende bokbransje rammes hardt av piratkopiering. Hvordan vil du da løse dette problemet?”
Min intensjon har aldri vært å diskutere de lovtekniske utfordringene hvis man vil beskytte opphavsrett. Jeg har rett og slett bare vært genuint nysgjerrig på å finne ut
1. hvordan du personlig ser for deg at vesentlig fag- og skjønnlitteratur skal bli finansiert i fremtiden, og
2. dersom bokbransjen rammes hardt av piratkopiering, hva mener du må gjøres?
Det første spørsmålet har du svart på. Men ikke det andre. Og slik jeg ser det, vil ditt svar på det første henge på greip først når du også har svart på det andre.
@Anders: Istedenfor å få mitt synspunkt på et hypotetisk katastrofescenario, skal du få en firepunkts liste over tiltak jeg mener bør implementeres de neste par årene:
1. Sparke igang ebokmarkedet ved å lansere et stort antall titler med en blanding av relativt kundevennlig DRM (ADE) og sosial DRM. Det er det som kommer til å skje i mars.
2. Bruke erfaringene med denne lanseringen som en del av grunnlagsmaterialet for et uavhengig, nasjonalt forskningsprosjekt på fildeling.
3. Bruke resultatene fra fildelingsforskningen som grunnlag for en utredning av leverandørfinansiert nettskatt og/eller statsfinansiert nettvederlag som alternativ til endring i lovverket.
4. Eventuelt revidere Åndsverkloven på basis av trinn 1-3. Det forutsetter at dagens tidsplan (2010/2011) forskyves.
Selv om en Kopinor-aktig løsning på nettet verken blir enkel eller billig, er den i mine øyne å foretrekke fremfor et drakonisk lovverk som truer forbrukerrettigheter og personvern. Der er jeg temmelig alene i mitt syn, imidlertid.
@Eirik og Anders:
Noen forsinkede kommentarer:
1. Fornuftig og balansert innlegg om iPad. Jeg er også litt mindre lallende entusiast etter å ha sett nærmere på spesifikasjonene. Ikke multitasking, liksom? Men sånt retter de vel kjapt på. Jeg har sagt litt mer om det til nettavisen: http://www.nettavisen.no/it/article2815181.ece
2. Jeg syns ikke det er særlig konstruktivt å avfeie en debattant på grunn av kunnskapsløshet sik du gjør her Eirik. Så komplisert som denne saken er, blir det ikke mange igjen til å diskutere i så fall. Litt det samme skjer når du krever at folk skal “tone flagg”: Velger du Hadopi eller Ipred? Det er jo et lurespørsmål der noen og enhver kan gå fem på, og så er man øyeblikkelig definert ut av debatten. Men nå toner du i hvert fall flagg selv i kommentar nr 37, og peker på en Kopinor-løsning som du er klar over at du er nokså aleine om. Jeg hører som du godt vet med til de som syns det er for enkelt. Mitt flagg så du i DN-artikkelen 20. januar (på blogg her: http://gnf-blog.blogspot.com/2010/01/internett-og-opphavsrett-det-nye.html), i følgende avsnitt:
“…noe vi kan kalle en balansert, gradert respons. I klartekst vil det si en mekanisme som slår ned på ulovlig fildeling, men tar tilbørlig hensyn både til personvern, ytrings- og informasjonsfrihet, slik at den for eksempel ikke stenger folk ute fra internett.”
@Bjarne: Det blir for lettvint å avfeie spørsmål som går på holdning til gjeldende lovverk nære naboland som “lurespørsmål”. IPRED er en realitet i Sverige, HADOPI i Frankrike, og den europeiske debatten er preget av disse regimene (jamfør det som nå skjer i Storbritannia).
Kunnskap om disse regimene er også en forutsetning for å kunne føre en meningsfylt debatt om fildeling. Når Anders Cappelen ikke svarer og indikerer at jeg vet mer enn ham, antok jeg at han manglet kunnskap på området (definitivt ikke uvanlig, dette er komplekse saker) og skrev det. Det burde jeg ikke ha gjort.
At du ønsker deg en mer moderat “tredje vei” er prisverdig, men jeg antar du ikke mener at ditt innspill alene er nok til å legge debatten om andre alternativer død? Mens jeg har deg på tråden: hva er din holdning til behovet for kunnskap om fildeling, og mener du at ideen om leverandøravgift/nettvederlag ikke engang fortjener å utredes?
Anders Cappelen skrev: “Uten at jeg har skrevet noe som helst om den internasjonele debatten om lover på området, skriver du at jeg er kunnskapsløs, og at videre debatt mellom oss derfor er meningsløs. Vi har et ord for denne type debatteknikk. Men jeg velger å tro du bare har en litt dårlig dag.”
Ja Eirik, har du en dårlig dag? Har det skjedd noe leit? Kanskje du vil fortelle om det? Ofte hjelper det å dele tankene og følelsene sine med andre, vet du… ;-)
@Eirik: Denn debatten dør nok ikke på en stund nei, og klart vi mangler både kunnskaper og pålitelig statistikk. Ingen grunn til å ta påstander for god fisk fra verken pirater eller industripamper. Alle mulige løsninger bør vel utredes, men jeg er skeptisk til enhver mekanisme som utraderer markedet, f.eks. en flat avgift der alle belastes det samme uansett forbruk.
Hvorfor er e-bøker så dyre?
Amazon now sells six Kindle books for every 10 physical books on the 410,000 e-books it has in stock (excluding free e-books).
Publishers Weekly, 1/28/2010 1:42:00 PM
No matter how you look at it, Amazon had a banner 2009. Total revenue at the e-tailer rose 28% for the year, to $24.5 billion, and net income increased 40%, to $902 million. The fourth quarter was the best of the year with sales up 42% and earnings jumping 71%.
Amazon tar ca 10 dollar for en e-bok og iStore vil ta 14-15 dollar. Altså mellom 60-90 kroner. Dette er monopolpriser, og beviser bare den gamle lærdommen at du i en kort periode kan ta ut en superprofitt når du er aleine om å kontrolere ny teknologi. Amazon og Apple benytter seg også av det gamle trikset med proprietære løsninger som binder kunden til et bestemt format/avspiller. Begge deler er bare mulig i en kort periode.
Teknologien er enkel og billig å kopiere. I det øyeblikk e-bøker kommer i åpent format som kan leses på forskjellige plattformer – så kan hvem som helst sette opp en e-bokhandel. Først da får vi en priskonkurranse og ikke monopolpriser. En profitt på 60% som Amazon tar på e-bøker i dag vil være uhørt. De billige nettbokhandlene har en bruttofortjeneste på 15 % på papirbøker og tjener gode penger på det.En e-bokhandel er enkelere å etablere,krever ikke store investeringer, trenger nesten ikke personale,og har ikke lager eller distribusjonskostnader. Derfor kommer 60-90 kr på e-bøker til å være historisk høye priser. Den norske bokbransjens forsøk på å beholde høye faste priser på e-bøker, vil i beste fall føre til at papirbøkene og bokhandlene får et lenger liv. I verste fall at intermasjonale aktører overtar hele e-bokmarkedet når prisene blir frie.
@Bjarne: Ønsker selvsagt ikke å utradere bokmarkedet, og jeg har som du vet tatt til orde for at også bokhylla.no bør evalueres med henblikk på eventuelle markedseffekter.
På den annen side kommer vi ikke unna et stort offentlig engasjement i den norske bokbransjen. Det er ikke utenkelig at den generelle mediebruksutviklingen vil føre til økt støttebehov over tid, jamfør Kunnskapsforlagets søknad om midler til Store norske (som jeg støtter).
@Eirik: Helt enig i dette.
@Eirik: “Som énfunksjonsdings må det konvensjonelle lesebrettet legge seg betydelig under en multifunksjonsdings i pris” sier du. Er litt uenig i at iPad er noe gjennombrudd som gjør at et lesebrett med overlegen e-ink display (når det gjelder boklesing) må legge seg mye lengre under i pris, dessuten er de jo allerede billigere enn iPad. Vi har hatt multifunksjonsdingser i mange år som er langt billigere en iPad vil være til å begynne med (jeg tenker da å netbooks som man også kan surfe på nettet med etc. og har samme skjermstørrelse og er like god, eller rettere sagt like dårlig som en iPad til å lese ebøker på). Det er en annen, billigere skjermteknologi (vanlig LED-bakgrunnsbelyst LCD) på en iPad og det nevner du ikke så mye om i innlegget ditt. Har med oppgitthet sett at enkelte har latt seg imponere av iPad som ebokleser bare fordi de har lagt på litt skyggeeffekter og animasjon i forbindelse med at man blar over til en ny side. Men å se på en side er jo ikke noe bedre enn å se på en vanlig bakgrunnsbelyst skjerm, og det er jo akkurat det det er. En gammel iPod derimot spiller MP3 like bra som de nye, selv om de ikke ser så flotte ut. Men hensikten er jo først og fremst å høre musikk. En ebokleser med e-ink som kom for et par år siden vil trolig ikke være noe dårligere å lese en roman på enn en som kommer mange år frem i tid. Det man kan håpe på er at man om noen år får like god “epapirkvalitet” som også viser farger og video og samtidig IKKE er dårligere enn dagens på sort-hvitt/gråtoner (som en roman e.l. oftest er uansett – og bilder i gråtoner er i dag også av svært god kvalitet på e-ink). Hensikten med en iPOD har hele tiden vært at man kan ta meg seg mye musikk i et kompakt format og nyte uansett hvor man er. Man har hele tiden kunnet ta den med f.eks. på stranden for å høre på musikk. “iPAD” derimot egner seg ikke til å sitte ute i dagslys med, eller sitte på bussen en solskinnsdag slik man ofte ønsker med en bok eller avis (og slik man kan med en ebokleser med e-ink). Batteritiden er heller ikke så mye bedre enn en god bærbar PC, og den er altså ikke bedre å lese på. Det eneste nye er altså at den er med touch-skjerm og tynnere og mer kompakt enn andre tablet PCer. Det største nyheten er vel som du også er inne på at Apple faktisk skal selge ebøker i ebøker i ePub-format. Man kan regne med at iPad vil komme med andre skjermteknologier etterhvert, og kankje flere typer som egner seg til forskjellige formål og har forskjellig prisnivå (slik de har utvidet utvalget av iPod etterhvert), men det kan jo også da hende at disse vil være mye dyrere enn utgavene med billige bakgrunnsbelyste skjermer. All teknologi vi selvsagt falle i pris over tid som det alltid har gjort, men jeg tror ikke iPad vil føre til at e-ink vil bli billigere over natten. Det er nok heller andre faktorer som er viktigere (konkurrerende produsenter av e-ink, og forbedringer av denne teknologien som farger og video). Som forhandler for både e-ink leseplater fra Sony og iPad fra Apple er jeg ikke i tvil om at jeg vil anbefale e-ink til å lese bøker på. Tror nok de som kjøper iPad for dette formålet vil skuffes og at første generasjon ikke vil ha lang levetid for et slikt formål. Man vil ikke orke å sitte å lese en bok på en slik om noen år – det blir ikke den avkoblingen fra lysende skjermer som man oppnår ved en vanlig bok eller e-ink.
@Gunnar: Vi får se hva produsentene velger å gjøre, selvsagt. Men jeg blir ikke overrasket om Amazon senker prisen på Kindle ytterligere, ikke minst hvis forlagene tvinger dem til å ta høyere pris enn 10 dollar for bøkene, slik endel kan tyde på nå. Og blir Kindle billigere, må nok Sony følge etter, i alle fall for en periode.
Ellers har heller ikke jeg noen forventninger om at Apple har fått til noe med LCD-skjermen som gjør den bedre å lese på over tid. Og den lovede batterilevetiden på 10 timer (som nok blir endel lavere i virkeligheten) er jo bare patetisk dårlig for lesebrettbrukere… ;-)
@Eirik: Her prøver stakkars Steve Jobs å få til noe flott noe – åsså bare rakker du ned på padden hans… :-(
Utviklingen går ikke akkurat i rasende fart. Papirboka og bokhandlere vil eksistere i min levetid. Men at de fleste bøker i nær fremtid vil være digitalt tilgjengelig og kan lastes ned gratis eller til en meget rimelig penge – er rimelig sikker på. Det synes jeg er en utmerket ting for oss som er glad i bøker og god litteratur. Så kan jeg synes det er synd at Dagbladet og andre papiraviser sliter og at mange bokhandlere vil blø. Når bokhandlene blør så blør norske forlag, men det er fordi de eier hele verdikjeden. Det brutale spørsmålet er om papir har en egenverdi og om bokhandlene tilfører boka en merverdi som ikke like godt eller bedre vil bli ivaretatt på nett. Da tenker på kundeveiledning og kompetanse. Så lenge jeg har vært i bokbransjen har det vært truet med omfattende bokhandeldød, men for hvert år som har gått har det blitt etablert flere bokhandlere og utgitt mange flere bøker. All denne sytingen er jeg mektig lei. Fremtiden for litteraturen er bedre enn noen gang – og sannsynligvis lite avhengig av at norsk bokbransje består som i dag.
Fint og reflektert innlegg, Eirik.
Jeg skjønner at du som ihuga både leser og lesebrettbruker synes 10 timer med lesetid (hvis vi tar utgangspunkt i at dette er den reelle batteritiden) virker fattigslig, men la meg stille følgende spørsmål: Hvor ofte leser du mer enn 10 timer om dagen, uten å sove / eller oppholde deg et sted med strømuttak? For meg virker en batteritid under lesing på 10 timer fullstendig uproblematisk, uansett hvor mange flere timer en Kindle eller Sony Reader har.
Jeg synes iPad-en er et spennende produkt fordi det er en ny samling av funksjoner i en enkelt forpakning. Hvis dette fungerer så bra som Apple og de trofaste som har hatt muligheten til å prøve den skal ha det til, så synes jeg ikke den noe overveldende oppmerksomheten er fullstendig ufortjent. Fingrene er et veldig naturlig grensesnitt for oss mennesker, og hver dag fødes det nye barn som ikke har den minste anelse om hva en mus eller et tastatur er.
Men, det er mye uavklart her, så vi får vente til den blir tilgjengelig og “the Steve Jobs distortion field” får avtatt litt.
@Henrik: Du har åpenbart ikke levd med et produkt med to ukers batterilevetid… ;-)
Men seriøst: den lange batterilevetiden er et svært stort pluss for en lesemaskin. Du tar utgangspunkt i at iPaden er fulladet, slik at du virkelig har ti timer til rådighet. Det innebærer at du i stor grad må tenke som du gjør ift en bærbar PC – før du tar den med deg ut må du passe på å lade den, eller ta med deg lader.
Bruksmønsteret for et lesebrett er fundamentalt forskjellig. Jeg husker for øyeblikket ikke sist jeg ladet brettet jeg leser på nå, men skal jeg dømme etter batteriindikatoren var det i løpet av de siste 10 dagene elns. Det er uansett ikke noe jeg tenker mye på eller å behøver å ta hensyn til i det daglige – som med en bok.
Dette blir uansett mye av en epler og appelsiner-diskusjon: jo mer jeg leser om iPad, desto tydeligere blir det at bøker aldri var hovedsaken. Størrelsen, tyngden og profilen forteller meg at dette er mer av en mediekonsumsmaskin for sofakroken, med hovedvekt på spill, bilde og lyd.
@Eirik: Nei, du har helt rett, det har jeg ikke, ihvertfall ikke de siste 10 årene. Men når det er sagt så lever jeg i en hverdag der jeg omgir meg med og er avhengig av mange dingser som går på batteri – å holde styr på ladestatusen til de ulike dingsene er for meg blitt en helt integrert del av hverdagen, så om jeg må ha platen opp og sette den i en dock et par ganger i uka – eller hver dag for den saks skyld – så ser jeg bare ikke problemet i det, uansett om rendyrkede leseplater kan brukes i ukesvis uten å måtte lades. ;)
Jeg er helt enig i at lesebrettfunksjonen til pad-en ikke er hovedsaken, så derfor er det ganske åpenbart at hvis man ser på iPad-en gjennom lesebrettbriller vil man ikke se mye å rope hurra for.
Det første jeg tenkte på da jeg så iPad-en var reisekompanjong. Jeg skal på reise i 3-4 uker i sommer – det spørs om jeg ikke kommer til å la laptopen, men også en liten bunke bøker, ligge hjemme til fordel for en iPad når den tid kommer.
Hjemme eller til og fra jobb er 10 timers lesetid (eller 5 for den sags skyld) helt OK, men hva med helgturen, en lang flytur eller ferien? IPaden veier allerede mer enn dobbelt så mye som mange av lesebrettene og totalt blir det vesentlig mer å drasse på. Jeg hadde store forventninger til iPad og tenkte det kanskje ville bli mitt første Apple produkt. Det gikk rykter om OLED-teknologi og hadde det slått til hadde nok vekten gått ned og batterilevetiden opp, men med IPS-teknologi (som er veldig bra, men krever bakgrunnsbelydning) blir iPaden for tung for meg. Vekt og batterilevtiden er ikke stort bedre enn på mange netbooks, og da vil jeg jo mye heller bruke det enn en iPad hvis jeg skal ha med noe mer enn en ebokleser.
Jeg må jo si iPaden er stilig, og jeg forstår ikke helt argumentene om at lesebrett er så mye mer behagelig å lese på enn en LCD-skjerm. I dårlig lys vil jeg foretrekke iPaden fremfor leselyset til for eksempel Sony 600. En aktiv matrise LCD-skjerm flimrer jo ikke og det plager meg ikke å jobbe på LCD-skjermer hele dagen. Oppløsning på 1024×768 er jo heller ikke så verst på en 10-tommers skjerm så jeg lurer på hvorfor lesebrettskjermene regnes som bedre. Jeg bruker en Sony, og den er bra, men ikke fatastisk. I sollys er imidlertid e-ink klart bedre, men normalt leser jeg på steder hvor sterkt lys ikke er noe problem. Noen som har en forklaring på hvorfor LCD-skjermer regnes som “uegnet” for lesing? En link, en undersøkelse?