Så langt er det det det handler om. Men om de velger å inkludere partipropaganda fra den sittende regjeringen i innkjøpsordningen, så er det i beste fall en faglig dårlig beslutning. Jeg har egentlig ingen grunn til å tvile på at de velger riktig, men det er noe merkelig å ikke vurdere kvaliteten på arbeidet deres utifra beslutningene de tar. Hva annet har man å måle dem på?

Eirik: “men det eksisterende systemet hadde selvsagt ikke tatt skade av å ha møte saklig og prinsipielt begrunnet kritikk”

Ja, og jeg bidrar gjerne, som over her. Men jeg er sannelig ikke sikker på hvordan man kan formulere en alternativ kulturvisjon uten at det sårer mange av de som tar del i dagens politikk, og det derfor blir bråk i stedet for debatt. Kommer man med de store, prinsippielle ideene – privatiser NRK, legg ned innkjøpsordningen – blir svaret å komme med konkrete goder dagens politikk fører med seg. (I forrige runde var det til og med Ibsen det stod om.) Angriper man konkrete, absurde utslag av dagens politikk, blir svaret at dette er smålig, og man på vurdere helheten.

Angriper man kulturpolitikken i Norge får man hele den delen av samfunnet som lever av å skrive, snakke og tenke mot seg. Ikke rart de færreste gir seg inn på det.

Verken NRKs barnetv eller bibliotekene skal eller kan redigeres fra Stortingets talerstol.

Det var da voldsomt?

Da jeg var barn leste jeg så mye barnebøker jeg kunne komme over. Jules Verne, Roald Dahl – og Philip Newth. Noe av det første jeg leste var bøker i “Historien om..”-serien.

Det er fra perspektiv som bibliotek- og barnebokentusiast jeg snakker. Partipropaganda fra en sittende regjering er dårlig barnelitteratur. Barn fortjener bedre.

Slik taler kun et menneske som aldri har fått oppleve undre som «Serafin og hans makeløse mesterverk». Jeg har ingenting annet enn medfølelse å bidra med!