“Akkurat når det gjelder presentasjonen på nettsiden, så har jeg hatt lite med den å gjøre, men siden jeg misliker sterkt å skylde på desken hver gang man får kritikk for noe som journalist, så skal jeg prøve å forsvare den (etter min mening, jeg snakker nå som privatperson) litt uheldige presentasjonen på frontsiden. “Fraflytting” er jo per definisjon handlingen å flytte fra et område, og brukes jo gjerne om folk som flytter fra steder uten at nye kommer til. Imidlertid foregår det jo en de facto fraflytting av etnisk norske fra Groruddalen, som også er artikkelens vinkling. Jeg tipper nettdesken ville forsvart det med at stikktittelen må sees i sammenheng med tittelen. Da er det jo rimelig klart at det ikke er snakk om avfolking.Akkurat når det gjelder presentasjonen på nettsiden, så har jeg hatt lite med den å gjøre, men siden jeg misliker sterkt å skylde på desken hver gang man får kritikk for noe som journalist, så skal jeg prøve å forsvare den litt uheldige presentasjonen på frontsiden. “Fraflytting” er jo per definisjon handlingen å flytte fra et område, og brukes jo gjerne om folk som flytter fra steder uten at nye kommer til. Imidlertid foregår det jo en de facto fraflytting av etnisk norske fra Groruddalen, som også er artikkelens vinkling. Jeg tipper nettdesken ville forsvart det med at stikktittelen må sees i sammenheng med tittelen. Da er det jo rimelig klart at det ikke er snakk om avfolking. Når det gjelder bruken av ordet “nordmenn” er jeg mer kritisk. Jeg har konsekvent brukt “etnisk norske” og “etniske nordmenn” i artikkelen, nettopp fordi det er snakk om etnisk tilhørighet heller enn legal.”

håper det var oppklarende

Det ville vært morsomt å høre hvordan Andreas Slettholm forsvarte akkurat den overskriften – men det er kanskje desken som har puttet på den.

Ved å stadig forsøke å finne på nye ord for å unngå stigmatisering oppnår en bare at det nye ordet etterhvert også blir stigmatiserende. Dette er rett og slett ikke noe som lar seg løse ved å finne på nye “merkelapper”.

Kuriose: I min ungdom betød “etnisk” folk fra bygda som prøvde å være trendye… Altså grünerløkkinger.

Ellers slår jeg som alltid et slag for merkulturell, muligens en brumlende aksept av fjernkulturell, og et slag mot alle andre -kultureller. For ti år siden var fremmedkulturell et ord primært for ekstremistene. Ordet har ikke blitt bedre med årene.

Har nettopp gått noen runder om bruken av “etnisk” i betydningen “etnosentrisk” med Dagbladet-ansatte på Twitter, og konkluderer av det at ordet forlengst har overskredet rimelige grenser for bruk. Her i byen brukes det jo ikke sjelden som et synonym for mørkhudet, for eksempel.

I Aftenpostens tilfelle fører det til at flyttetallene blir temmelig meningsløse, fordi gruppene som omtales tross alt har ulike utfordringer og vekselvirker med etniske nordmenn på forskjellige måter. Jeg mistenker at de intervjuede som reagerer på matlukt ikke snakker om polsk mat, for å si det slik.

Dette er fremdeles et språklig minefelt, men virkeligheten vil tvinge oss til å se til land som er kommet lengre. Den amerikanske modellen med å henge “american” på den etniske opprinnelsen mener jeg fungerer godt på norsk. Det vil si norskpakistaner, norskiraker osv. Amerikanerne gjør det også med etterkommere etter immigranter fra europeiske opprinnelsesland, så hvorfor ikke norskpolakk og norskbrite (som jeg er)?

Dette er ikke bare en anerkjennelse av at etniske minoriteter beholder deler av sin etnisitet i generasjoner (jamfør norskamerikanerne i Minnesota), men det gjør det også mulig å jobbe med slike spørsmål uten å basere seg på ord som knyttes til hudfarge. At amerikanerne er så forsiktige her har ikke bare historiske årsaker. Det avspeiler også det faktum at brun hudfarge i et hovedsaklig lyshudet samfunn idag har langt flere årsaker enn migrasjon, og derfor er en dårlig indikator på etnisitet.

Det ser ut til at det heng att mange gamle forestillingar om kva som er norsk når ein ser på ordbruken når ein skal snakke om sosiale problemer også. Er heilt samd med deg Eirik at Aftenposten sin vinkling visar ein forelda og gamaldags måte å vinkle ting på. Skriv heller side opp og side ned om kor dårleg stelt det er med Islamkunnskapane og arabiskkunnskapane til folk ifrå Nord-Norge og kor dårlege folk frå bygda klarar å leve saman med folk frå andre kulturar. Stikk motsatt vinkling, men langt betre synes eg.