Har forresten brukt iPod Touchen min overaskende mye som leseplate. Har prøvd en cyBook og syntes selvfølgelig det er flott med mer plass, bedre oppløsning etc, men iPoden har jeg alltid i lomma og den tar alt… masse forskjellige applikasjoner, overaskende greit å lese PDFer fordi det er så lett å zoome inn og ut, flytte fram og tilbake etc (GoodReader er utrolig), word dokumenter, websider, … Leste en hel 140 siders lærebok i Hindi som var scannet PDF laget av amerikanske forskningsdepartementet på reisa – fungerte overaskende bra med GoodReader, hadde alltid podden i lomma og når jeg satt på tbanen var det bare å fiske opp og fortsette å lese.

En ting som sikkert er veldig mye mindre relevant for Norge enn mange andre land med flere “utvandrede”, men som er veldig relevant for meg, er den økte tilgjengeligheten for folk som bor utenfor landets grenser. Jeg syntes allerede det er flott å kunne laste ned poddkaster fra NRK (selv om jeg faktisk ender opp med å lytte på fler fra Sveriges radio, bl.a. deres program om nye filmer utrolig bra!). Skulle ønske det var mer mulighet til å se norske TV programmer, og skulle gjerne betalt litt for å laste ned norske filmer (men ikke for mye! 4.99$ for å leie en film i iTunes er perfekt – er jeg i Norge leier jeg uansett for 30 kr på kiosken, jeg kjøper ikke til 200 kr). Og hvis jeg hadde mulighet til å billig kjøpe norske ebøker på nettet ville det være flott (om jeg kunne låne med mitt lånekort fra Hamar bibliotek, even better).

Også noe som er flott for mine framtidige barn, som forhåpentligvis vil beholde forbindelsen med Norge, selv om de blir født og vokser opp mest i utlandet.

Stian

På nett kommenteres det at amerikanske godt voksne lesere har begynt å få opp øynene (bokstavlig talt!) for lesebrettene. Nå kan de velge fonten selv og få et mye bedre utvalg i bøker enn de er vant til.
Og det ville være supergreit for svaksynte også. For ikke å snakke om blinde hvis de holder ut maskinlesestemmen til Kindle og ikke alle utgiverne skrur av muligheten.

Jeg håper den kommer i internasjonal versjon snart (sammen med Nook). Med Que og Nook ser jeg ikke for meg at jeg kommer til å trenge papirbøker mer.

Ingen av dem er perfekte, men i min mening er Que og Nook de som viser vei i riktig retning – på papiret hvertfall ;=)

Når det gjelder hva som vil leses og omsettes i 2035 er jeg enig med deg i at det nok vil skje større endringer enn at satsfilen for papirboka oversettes til epub. Jeg tror nok likevel at det vil skje mindre endringer innen skjønnlitteratur (som er kjerneområdet for IO) enn for læremidler, leksika, telefonkataloger, nyheter og lovsamlinger (med mindre man mener at Funcom er dagens Dickens).

Når jeg sier at ebøker på leseplater ikke har overtatt fullstendig om 25 år, innebærer ikke det at bransjen forøvrig er analog. Leksikonproduksjon, som i 1990 kunne utgjøre 15 % av bransjens omsetning, er utradert forlengst. Ikke av Kindle, men av Google og Wikipedia. Likeledes tror jeg digitale læremidler vil dominere i 2035, men har minimal tro på at slike læremidler vil være ebøker slik vi definerer dem idag. Og så tror jeg altså at det fortsatt vil eksistere et marked (om enn begrenset) for fysiske bøker – om ikke annet så som synlige gaveprodukter.