Ellers går selvsagt debatten internt også her, og jeg har en debattartikkel i siste nr. av tidsskriftet Rødt, (sånn ca dette http://venstresida.net/?q=node/943 ), men jeg mener Rødt har lagt seg på en klok linje, og er det partiet så langt som har lyktes best i å få kulturfolket i dialog. Jeg tror iallfall at dersom vi skal finne en god løsning på fildelingen er det en stor fordel (nødvendig?)å få forfattere, musikere, kunstnere etc. med på laget. Jeg tror virkeligheten etter hvert vil gå op for stadig fler slik at det blir mulig.

Det er forresten også fantastisk å insistere på at man skal ta teknikken i bruk uten å kunne si noe konkret om hvordan det skal hjelpe. Litt som å møte problemet nasking i butikkene med å oppfordre kjøpmennene til å plassere varene ute på gata så folk slipper å gjøre noe ulovlig for å skaffe seg gratis brød. Alle har jo rett til brød, har de ikke?

Og nei, jeg syns ikke stripping og full kroppsvisitering av alle kunder er en fornuftig strategi, heller. Jeg syns det er utrolig ufint å beskylde alle som syns det er dumt å stjele i butikken (for da blir nærbutikken nedlagt og plutselig er det ingen steder vi kan verken kjøpe eller stjele brød) for å ønske seg et fascistisk overvåkninkgssamfunn.

Derimot syns jeg det lukter fascisme av forslaget om at staten skal betale de kjøpmennene staten liker for å distribuere brød. Folk i Smøla streiker? Vips, ikke noe brød.

Konkret løsningsforslag: Legg ned butikken og start resturant. Eventuelt legg ned bokhandelen og start bokutleie. Hvis folk ikke er villige til å betale det det koster å kjøpe en bok, ja så får de heller ikke en bok. (og det hjelper like lite at noen få er villige til å kjøpe elektoniske bøker som at en gammel kall gjerne vil handle på butikken.) Derimot er det rimelig at det er mye billigere å leie den. På en fil som fjernslettes eller selvdestrues – eller som sprenger leseplata di i fillebiter hvis du glemmer å slette den til rett tid, for den saks skyld.

Radiobølger vart forutsett av matematikaren James Clerk Maxwell i 1865, og i 1887 demonstrerte Heinrich Hertz at det gjekk an å skape elektromagnetiske bølgjer ved å få elektriske og magnetiske felt til å smelte saman ved å, forenkla sagt, berre snurre hjulet på sykkeldynamoen raskt nok.

Men det var ikkje før sambruken av mikroprosessoren og internett at ting verkeleg tok av, og samstundes aksellererar med enorme dimensjonar. Berre månadsvis vekst av verdas digitaliserte lagre tilsvarar om ikkje så lenge den totale innhaldsproduksjon på alle medier frå Big Bang fram til år 2000, dvs. den analoge tidsalder.

Informasjonen me sender og mottek, 3G mobil, SMS, GSM, breidband, Wimax, LTE, TV, radio er ikkje-synleg lys, eller elektromagnetiske bølger som har ein fart på 299 792 458 meter per sekund, eller omtrendt 300 000 kilometer per sekund, og som digitale signaler så har desse signala ein enorm kapasitet og kreve ufatteleg lite energi uansett kor langt informasjonen skal fraktast.

Dette inneber eit drøymeverkty for dei av oss som har tru på at kunnskap “når det kjem til stykkjet” er det sikraste og viktigaste som finst for oss menneska (den religiøse sfæra meinar eg ikkje bør blandast saman med vitskap).

Åndsverkslovane i verda byggjer på eit fantastisk bra prinsipp, ei samfunnskontrakt eller balanseprinsipp, og det handlar om at livskraftige og sunne samfunn er avhengige av at kunstnarar, ingeniørar og næringsliv fungerar, og MOTSETT, at kreative kunstnarar, ingeniørar og næringsliv er avhengig av at samfunnet fungerar. Dette prinsippet finn ein også att i menneskerettsfråsegna artikkel 10:

“10. The Universal Declaration of Human Rights provides that “everyone has the right freely to participate in the cultural life of the community, to enjoy the arts and to share in scientific advancement and its benefits” and that “everyone has the right to the protection of the moral and material interests resulting from any scientific, literary or artistic production of which he is the author”.”
http://www.who.int/phi/en/

Når dei teknologiske eller andre rammevilkår endrar seg tilstrekkjeleg, så har opphavsrettshavarane og resten av samfunnet grunn til å justere denne samfunnskontrakta, til begge partars fordel!

Dersom ikkje den velutvikla digitale teknikken; kombinert med internett som går med farten til lyset; med enorme kapasitetar som attpåtil kan erstatte forureinande teknologiar; samt har større potensiale til å utdanne folket; og som nokon av oss trur, gjennom kunnskap leggje grunnlag for eit fredeleg og triveleg verdssamfunn, IKKJE gir grunnlag for ei grundig reforhandling av denne samfunnskontrakta, ja då dreg eg den konklusjonen at samfunnet eigentleg ikkje er så interessert i å gjere noko fornuftig bruk av teknologien som verkty for å løyse store spørsmål i det heile tatt.

SV og Venstre er heilt klart på parti med digitale borgarrettar, menneskerettar, demokratiske rettar og satsar på grunnleggjande reformar som har større potensiale i seg til å få verda på ein fornuftig kurs i høve til å takle global helse, tryggleik, miljø og fordelinga av økonomiske goder. Tek ein teknikken i bruk så kjem ein raskare til målet enn å setje ned komitear, det er min spådom :-)

http://www.edge.org/3rd_culture/dyson2.05/dyson2.05_index.html
http://www.o3bnetworks.com/