Og kanskje er det ikke så rart. Norsk forlagsbransje lever av å selge overprisede lærebøker til norsk ungdom, et marked som vil forsvinne som dugg for solen den dag studentene sitter med interaktive leseplater synkronisert med PCene sine og kan laste ned lærebøker til en slikk og ingenting fra nye aktører som i all hovedsak vil leve av statlig produksjonsstøtte og ikke ha stort andre utgifter enn produkusjon av teksten.

Det logiske vil være at dette eies og drives av lærebokforfatterne selv, ved hjelp av teknologi a la den aktører som Lulu.com allerede leverer.

Og mens vulkanen rumler, holder forlagene seg for ørene og innbiller seg at de skal kunne selge Jo Nesbø til folket som e-bøker for 300 kroner – UTEN at det kjappere enn lynet oppstår illegale kanaler der man skaffer seg boken gratis i ren irritasjon over forlagenes grådighet.

Det er som med iTunes. Hadde platene kostet 40 kroner, ville jeg (og mange kjøpesterke, voksne mennesker med meg) kjøpt fem ganger så mange plater som jeg nå gjør, og ALLE involverte ville tjent mere penger. Men kortsiktig grådighet stiller seg i veien for langsiktig lønnsomhet. Det frie marked virker nok på sikt, men for øyeblikket er den sikten heller dårlig. (Hvis dere tilgir min miksing av metaforer.)

E-bøker innebærer ikke en liten utfordring for bokbransjen, de innebærer en revolusjon for en bransje som for lengst har slått fra seg ideen om en bok som noe sakralt og heller har satset på bruk og kast-litteratur. Ja det er noen år til vi er der, men heller enn å ta inn over seg utfordringene, vil bransjen late som om lite eller ingenting vil bli annerledes.

Det vil det. Den som i dag etablerer et forlag for salg av lett tilgjengelige, rimelige e-bøker uten DRM eller noe annet tøv, vil om ti år kunne le rått av Gyldendal, Cappelen & co der de vandrer slukøret til skifteretten. I det minste håper jeg det.

1. Forlagene kan utsette overgang til ebøker et tiår. Nordmenns gode engelskkunnskaper og utdyping av den allerede eksisterende prisdifferansen mellom norske og engelske utgaver vil marginalisere norskspråklig skriftkultur ytterligere. Utviklingen vil fortsette inntil forfatterne forlater papirforlagene og selv tar initiativ til digitale utgivelser. (repetisjon av avisbransjens nært forestående dødsleie).

2. Hvis bibliotekene begynner med digitalt utlån, vil piratkopierte ebøker florere og utkonkurrere forlagenes brukerfientlige overprisede lovlige alternativ. (repetisjon av musikkbransjen).

3. Forlagene kan produktlåse ebøkene til en fysisk avspillerdings. Da forsvinner jo de økonomiske fordelen med digital distribusjon. (repetisjon av det meningsløse CDROM-forretningsmodellen fra 90-tallet).

Hvis jeg i dag skal høre en lydbok eller musikkcd lånt på biblioteket, har ingen mulighet til å få hørt den, uten å lage en mp3-kopi først (har aldri hatt eller kommer aldri til å få bærbar CD-spiller). Hvis en skal være lovlydig, må filene som stammer fra biblioteket slettes etter 30 dager, og gjenhør må kreve at du fysisk tar turen til biblioteket for å hente cdene igjen hvis du skal høre på nytt. Men hvem i huleste gjør dette? Jeg kjenner ingen som bevisst destruerer biblioteksmateriale for å være tro mot ordlyden i en lov fra 1961.

Konklusjoner er at gratis digitalt utlån og overpriset digitalt eksemplarsalg kan ikke leve side om side. På samme måte som at overprisede norskspråklige papirbøker ikke kan leve side om side med sterkt rabatterte digitale utgaver av det samme. De glupeste forlagsfolkene har vel skjønt at leseplata for forlagene er hva sjølskuddskassa er for isbjørnen.

Vel, det er forsåvidt puddelens kjerne. Så langt er det intet som tyder på at forlagene går i retning av en Spotify-løsning, selv om jeg har argumentert varmt for abonnementsmodellen på internmøter. Som du vet av tidligere bloggpostinger her, er støtten til DRM i kombinasjon med høy utsalgspris sterk blant norske bransjefolk som har valgt å uttale seg.

Siden en innkjøpsordning ikke blir noe av uten samtykke fra alle parter, blir det neppe en ordning som kan undergrave de forsøkene som vil bli gjort på å starte kommersiell ebokhandel i Norge. Derav mine ulike alternativer. Om ikke alle er like spiselige, er endel av dem i alle fall realistiske i et kortere tidsperspektiv. Det er politikken som det muliges kunst osv…

Forlagene ønsker å fortsette med det de alltid har gjort, nemlig å selge eksemplarer av bøker for 2-300kr, og bibliotekene ønsker å fortsette med det de har gjort, å låne de samme bøkene ut gratis som før. Ingen revurdering av hvorvidt e-bøker vil utviske grensene for hva som er et bibliotek og hva som er et forlag.

Når ebøker blir vanlige og alle kan publisere dem og prisen på dem faller i retning av marginal produsjonskostnad, vil både forlag og biblioteker oppdage at flere av deres tradisjonelle oppgaver er blitt til unødvendige mellomledd.

Hva skal en forfatter med forlag hvis du ikke trenger trykke og distribuere fysiske bøker? Hvorfor gjenta fiaskoen fra musikkbransjen med å legge på kopibeskyttelse på filer, bare for å oppdage at beskyttelsen blir knekt like raskt som en sudoku-oppgave og at lovlige e-bøker i mellomtiden blir utkonkurrert av piratkopierte mens forlagsbransjen fortsatt lever i illusjonen at de kan opprettholde analog forretningsmodell ved hjelp av kopibeskyttelse? Hvorfor låne en e-bok på biblioteket hvis prisen og tilgjengelighet på et slags Spotify/iTunes/Napster for e-bøker er mer brukervennlig og prisen lavere enn prisen på et ukeblad i dag?