“However Herdener said the company would be altering its policy so that it could block illegal copies, but not take back copies innocently downloaded by customers”.

Og forresten ryktes det både her og der om at Kindle kommer til Storbritannia før jul.

@Bjarne: Problemet er at de færreste av oss skribenter er Rand eller Loe. Backlist-salg betyr lite for de av oss som ikke solgte mye i utgangspunktet, og forlagene dumper da også de fleste bøker av forfattere som meg etter noen år (mammutsalget, du vet.) I det perspektivet er bokhylla.no en riktig bra ting, bare man kunne få den tekniske løsningen til å funke…

Men at det bare går an å ha en fil på bare 6 dingser – der er jo det man bruker på ett år – talte opp i dag alle jeg har vært innom: jobben (jeg tester lesebrett på jobben, så jeg bør kunne kjøpe filer mens jeg er på jobb), det gamle lesebrettet, det nye lesebrettet, mobiltelefonen, lap-topene våre og den stasjonære i stua. Med de fysiske bokyllene fant man iallfall kjapt ut hvordan man puttet på plass et litt uheldig format – var det for høyt/bredt, så la man det bare andre veien, mens nå skal man kjøpe ny bok – eller aller helst en ny bok med en ny dings – som bare går til de nye bøkene.

DRM kan jo bare bety færre lesere – iallfall ble det Robin Hood som overlevde migreringen til det nye lesebrettet – Da Vinci-koden orker jeg ikke prøve å konvertere i kveld iallfall – neppe i morgen heller.

Dette er alvorlig ment, om ikke nødvendigvis bokstavlig. Det er et hjertesukk, ikke et ønske.

I dagens kulturliv – store deler, målt i økonomisk verdi! – mister produktene nesten all verdi på 2-3 år. Listepop blir håpløst foreldet enda fortere: Nitten av tjue top20-innslag er fullstendig glemt innen årsslutt. En film som gikk på kinoene forrige vinter er borte nå. Om du kjøper den på DVD, vil trolig dine venner rynke på nesa om du setter den på: DEN så de da for LENGE siden! Helt uinteressant!

En nedlastet MP3-låt kan slettes med et museklikk når den blir uaktuell. Det koster ingenting, liksomsom det ikke kostet noe å laste den ned. SMSMene til kjæresten blir ikke bevart med rødt bånd rundt – SMSer er flyktige. Folk nedlaster filmer, ser dem, og sletter dem; de har ikke bruk for en DVD med en film de har sett. Trenger ikke bokhyller for bøker de har lest.

Tilsvarende holdninger finnes “overalt”: På Dagbladets forside spørres det i skrivende stund: “Hvordan fikk vi det for oss at dette var sexy?”, med portretter av store idoler for 15-20 år siden. Selv seksuell tiltrekning er blitt ferskvare! På bibliotekene er det ikke tretti og femti år gamle titler som må vike plassen for nye bøker, du finner massivis av tre og fem år gamle titler på bibliotekenes ryddesalg.

Du kan gjerne vise filmer eller lese bøker for unger, selv om det er ti og tjue og tretti år gamle ting, bare du ikke RØPER det. Verken bøker, film eller unger har endret seg så mye at gode bøker og film har blitt uaktuelle. Men får det stempelet “gammelt” på seg, vil de yngre generasjoner avvise dem, uansett kvalitet. Det må være nytt (eller ukjent).

Det primære markessegmentet for e-bøker er en generasjon som om fem år sier “Æsj!” til boka de leser i dag. Selv om den gamle Kindle-plata stadig skulle fungere, er det om ti år helt uaktuelt å hente den ned fra loftet bare for å lese for egne barn det samme som de selv fikk høytlest da de var små: Titler og innhold skal stemme overens med det som i øyeblikket er (kultur)politisk korrekt. (Dessuten er det ikke PK å lese høyt for barna – man gir dem en lydbok som de kan spille selv…)

Bøker (både fagstoff og skjønnlitteratur), film, musikk, teater, klesdrakt, teknologi, fritidaktiviteter: Levetiden er i dag svært sjelden over 3-5 år, særlig for generasjonen under 30-35 år. De eneste som sørger over dette er kulturarbeiderne som ønsker å bevare noe. “Folk flest” gir blaffen. Det kommer hele tiden nye ting, kast det gamle skrotet!

Det er ikke noe nytt. Da jeg var gutt på 60-tallet, ville vi også kassere gammelt skrot. Vi snakket om Bjørnson og Lie – to generasjoner gammelt stoff, ikke tre år gammelt. Det er godt samsvar mellom ebok-teknologiens levetid og innholdets levetid: De færreste (under 35) er i dag INTERESSERT i å lese seksti år gamle bøker på Kindle. Når Kindle’n kasseres, mister du bare tilgang til bøker du er ferdig med for lenge siden.

Kanskje bekymringene du tar opp, Erik, rett og slett er “gammelmanns-tanker”, styrt av forrige generasjons ideer om at kultur er noe som skal/må bevares. Unge, moderne mennesker “vet” at det er uuttømmelige kilder til nytt stoff som enkelt kan lastes ned fra Internett. Om en artist er falt i unåde og fjernet fra arkivene, eller om en gammel innspilling er erstattet av en remake med mer moderne sound, så har du uansett titusenvis av nye titler som gjør at du ikke kommer til å bekymre deg.

At “1984″ ikke finnes på lista over tilgjengelige titler er det ingen som kommer til å tenke over.