punishing people for listening to music is exactly the wrong way to protect the music business. maybe the record companies have adopted the ‘it’s better to be feared than respected’ approach to dealing with music fans. i don’t know, but ‘it’s better to be feared than respected’ doesn’t seem like such a sustainable business model when it comes to consumer choice. how about a new model of ‘it’s better to be loved for helping artists make good records and giving consumers great records at reasonable prices’?

http://www.moby.com/journal/2009-06-20/riaa-have-sued-jammie-thomas-rasset-minn.html

@Anita: Det er helt klart et poeng at vi ikke må ødelegge den gode delingskulturen blant boklesere. Derfor er jeg tilhenger av vannmerket PDF som format, som gjør det mulig for deg å dele en ebok med en venn – noe du har lov til ifølge gjeldende åndsverklov.

Det er jeg helt enig i og har heller ikke ment at e-bøker skulle begrenses til bare pc og mobil. Poenget mitt var at siden nesten alle har enten pc eller mobil er det vesentlig at e-bøker i hvertfall er lett tilgjengelig der.

De av oss som jobber slik oppdager raskt hvor mye mer innbringende opptredener er enn royalty. I mange tilfelle såpass innbringende at tanken på slepe med seg bøker for å forsøke å tjene litt i tillegg fremstår som regelrett absurd. I mitt tilfelle har det siden årtusenskiftet vært slik at papirbøkene først og fremst fungerer som en markedsføring av tjenester jeg selger inn til medier, det offentlige og privat sektor.

Dette er på ingen måte normen i Norge ennå (her stammer de ikke salgsrelaterte inntektene i stor grad fra stipend og garantiinntekter), men ser man på de internasjonale trendene er det liten tvil om at langt flere av mine kolleger kommer til å jobbe på samme måte i fremtiden. Jevn pengestrøm året rundt, bred kontakt med nye miljøer og økonomisk uavhengighet av en bokbransje som ser ut til å bry seg mindre og mindre om enkeltforfatteren – what’s not to like? ;-)

Jeg har heller ingenting imot at forfattere komplementerer inntektene sine med foredrag, jeg ser bare ikke det store markedet for det. Når det gjelder salg på POD som bi-inntekt fra forlagssalg kan dette fort bli et problem med tanke på hvilke avtaler som blir inngått med forlaget. De sitter som regel igjen med enerett på å gi ut boken på sitt språk, men dette kan selvfølgelig forhandles om. Om ikke annet bør en slik POD være tilgjengelig når offsetutgavene er ute av trykk. Jeg tror dog ikke slike bi-innkteter vil ha noen spesiell innvirkning på e-bokprisen, denne blir best bestemt av en kobling mellom tilbud og etterspørsel.

Samarbeidet mellom forlagsbransjen og nasjonalbiblioteket er ikke nødvendigvis optimalt for forfattere, jeg er ikke godt nok ikke i dette samarbeidet til å ta en stilling til det, men at bøker som tidligere har vært ute av trykk igjen blir gjort tilgjengelig synes jeg er et gode for alle involverte. Det være seg gjennom bibliotek eller POD salg.

Synes du gjør en god profil, så dine to små er nok ikke til spesielt stort hinder.

@Åsmund
Ingen dum tanke, og det jobbes iherdig i kulissene med noe i de baner. Men hvorfor begrense deg til e-bøker til PC/mobil når de samme formatene lett kan gjøre manuskriptet lesbart i de fleste lesebrett og printbar i POD?

@Newth
Hehe, jeg ser at det uttalelsen fort kan fremstå som en grov forenkling. Problemet med å bruke konsertvirksomhet som utgangspunkt er for min egen del at selv om forfattere gjerne blir invitert på symposier for å holde foredrag, eller sendt på signeringsturne, er det vanskelig å sammenligne dette med musikeres konsertturneer. Ser en på tallmaterialet gir en signeringsturné forbløffende lite for boksalget som helhet.

Som du sier er det en minimal prosent av forfattere som faktisk kan leve av å skrive bøker, på grunnlag av royaly alene. Det at forlagene går ut og anbefaler salg av egne bøker på forelesning er ikke så underlig, da det bringer forlaget nærmere break even uten ekstra innsats fra forlaget. Videre er det nå engang slik at forfatteren stort sett er den beste markedsføreren av egne verk, anbefaler gjerne John Kremer’s bok “1001 ways to market your books” i så henseende. Den er rettet mot det amerikanske markedet, men svært mye er overførbart til situasjonen i Norge.

Som skribent er jeg sant å si litt lei av diskusjoner om forfatterøkonomi der premisset er at forfattere skal “ha en inntekt å leve av”. Det har aldri vært slik, er ikke slik nå og vil heller aldri være slik at det vil være mulig for andre enn et lite mindretall å fø seg selv – enn si en familie – på royalty. Når forfatterforeningsledere gir inntrykk av noe annet, holder de sine egne medlemmer for narr.

Skal jeg tolke signalene fra min nåværende forlegger rett, har bransjen akseptert dette i den grad at jeg nå (i motsetning til tidligere) oppmuntres til å selge bøkene mine i forbindelse med forelesninger. Med andre ord mener man at den konsertliknende virksomheten skal danne utgangspunkt for en del av royalty…

Poeng: forfattere er ingen ensartet gruppe, og inntektsbildet er idag så sammensatt (i Norge og andre europeiske land inkluderer det også omfattende direkte og indirekte offentlig støtte) at det defintivt ikke er vanskelig å se for seg forretningsmodeller som ligger enda lengre fra konvensjonell royalty. Ideen om å gi bort bøker gratis på nettet og selge dem på papir er en slik modell – i høst gir Samlaget ut Cory Doctorows “Little Brother”, som nettopp ble lansert på denne måten.