Passeres den globale oljetoppen nå?

The Oil Drum presenterer sin siste oversikt over verdens samlede oljeproduksjon, og konstatererer at den toppet seg i juli 2008, med produksjonstall på 74,82 millioner oljefatekvivalenter per dag. Tallet har nå falt til 71 millioner fat per dag, og forventes å falle videre fordi OPEC-landenes produksjon ikke klarer å kompensere for annet produksjonsfall. Resultat: man får en produksjonskurve som ser ut som den under, i tråd med “peak oil”-teorien som i sin tid ble foreslått av M. King Hubbert.

cclt20090516

Den viktigste årsaken til at dette er i ferd med å skje nå, er at viktige oljeprodusenter som Saudi-Arabia, Russland og Norge er i ferd med å passere eller nylig har passert sine egne lokale oljetopper. Jamfør denne opplysningen fra Wall Street Journal-bloggen Environmental Capital:

Norway, the world’s fourth biggest crude exporter, said Monday [May 11, 2009] that its oil production fell a sizeable 7% in April to 1.99 million barrels a day last month from 2.15 million barrels a day in March.

På kurven over er det et avvik fra alt som peker nedover etter 2010 – en svart strek merket IEA WEO 2008 som strekker seg opp fra oljetoppen. Det er prognosene til International Energy Agencys World Energy Outlook 2008, som antar at man frem mot 2030 vil finne oljefelter som vil tilføre produksjonskapasitet tilsvarende fire ganger Saudi-Arabias produksjon – en konklusjon mange bestrider.

Dersom oljetoppen er i ferd med å passeres i disse dager, skjer det bemerkelsesverdig stille – vi snakker tross alt om en begivenhet som innvarsler begynnelsen til slutten for oljealderen slik vi har kjent den gjennom hele vår levetid. Men så er også verden inne i en dyp økonomisk krise som demper etterspørselen etter olje. De lave oljeprisene som følger av det, fører til kraftig reduserte investeringer i nye oljefelt.

Alt dette tilsammen vil ifølge IEA føre til at vi kan få en kraftig økning i oljeprisene når økonomien tar seg opp igjen – kanskje så tidlig som i 2012. Om oljeprisen igjen passerer hundredollarsmerket er det gode nyheter for tilhengerne av oljesand, som er ulønnsomt med dagens metoder hvis oljeprisen er under 60 dollar fatet. Men det er også en sårt tiltrengt god nyhet for biobrenselprodusentene som har slitt tungt det siste året.

Share/Bookmark

4 kommentarer

  1. Skummelt å tenke på hvordan vi klarer å bruke opp en energikilde som har bygget seg opp over flere hundre millioner (Karbontiden 299-359 millioner år siden iflg wp) år på bare litt over hundre år…

  2. Eirik2050 says:

    Ja, skummelt er et passende ord når man tenker på usikkerheten oljetoppen medfører. For uansett hvordan man vrir og vender på det, blir post-oljealderen ganske ulik vår tid. Det finnes ikke noen annen energibærer som er så billig, stabil og praktisk i bruk som olje. Vi putter den i alle slags maskiner og flere livsviktige produkter enn vi liker å tenke på (plast, medisiner og kunstgjødsel for å nevne noen), og vips! er den rett og slett borte.

  3. Arne Reinertsen says:

    Yngve Thoresen skriver at det er skummelt at vi klarer å bruke opp en energikilde, men det er ikke det vi har gjort. Saken er den at oljen har vært alt for billig slik at den har utkonkurert all annen energi. Det som skjer nå er at prisen på oljen vil stige og at andre ting som solpaneler, vindmøller og motorer drevet av hydrogen m.m. (i fremtiden også fusjonenergi) vil bli konkuransedyktig og at vi vil bruke slike ting til å skaffe oss energi mens oljen kan skaffe oss ting som plast, medisiner og kunstgjødsel osv.

    Det er fremdeles mye olje å finne, men vil være på steder hvor det er dyrere å utvinne oljen.

  4. Det er ikke bemerkelsesverdig at det er så relativt stille fordi toppen er flytende, og fordi fremtidig produksjon og forbruk er ukjent. Om et oljehav ble funnet under isen i Antarktis i 2040 ville det forskyve kurven kraftig mot høyre, mens øket forbruk vil flytte kurven svakt mot venstre. Et teknologisk gjennombrudd ville gjøre oljebrenning mindre konkurransedyktig, og produksjonen ville kollapse. Spekulere om oljetoppen, Nå! Nei, om ti år! Nei, i forifjor! vil høres ut som Ulv! Ulv! Nei, bjørn! Ulv!

    På lengre sikt har det kanskje størst konsekvens for oljekjemi-industrien om oljen blir brent av tidlig.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.