Astronomiske bokskatter på Blindern

29042009019

Jeg er, som mange kanskje vil vite, ikke en utpreget religiøs mann. Men stilt overfor det som befinner seg bak glass i utstillingen Et Nos Petimus Astra i Galleri Sverdrup i Georg Sverdrups hus hus på Blindern i Oslo (det svarte monsteret av et bibliotek midt på campus) fylles jeg av noe som ikke kan beskrives som annet enn andektighet. Ta eksempelet over fra en av glassmontrene, som er en 1600-tallsutgave av boka Sidereus Nuncius (Stjernenes budbringer på norsk) fra 1610.

Dette er verdens aller første vitenskapelige avhandling basert på observasjoner med et teleskop, i hvilken Galileo Galilei (han vi markerer det internasjonale astronomiåret for, vet du) publiserer resultatet av sine teleskopiske observasjoner av Månen, stjernene og Jupiter, og trekker epokegjørende konklusjoner som følge av det han ser. Moderne astronomi, for ikke å si moderne vitenskap, blir sparket igang av denne boka. Jeg får frysninger på ryggen bare av å skrive om det.

I samme lokale finner du også en utgave av De Nova Stella, hvor Tycho Brahe beskriver en “ny stjerne” eller supernova som ble observert i 1572, og som en gang for alle sprengte det klassiske greske bildet av himmelen som evig og uforanderlig. Like ved kan du ta en titt på Isaac Newtons Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica, side om side med Keplers ekstremt tungleste (jeg vet, for jeg har prøvd) forsvarsskrift for Kopernikus’ verdensbilde, Mysterium Cosmographicum.

Boka som inspirerte dem alle, Nikolai Copernicus’ De revolutionibus orbium coelestium, finnes tilgjengelig på en skjerm i lokalet, der du kan klikke deg gjennom sider som er skannet inn av Nasjonalbiblioteket og som senere vil bli gjort tilgjengelig via NBDigital-satsingen. Budskapet er lavmælt, men viktigere enn noensinne i en tid da irrasjonalitet i så mange former er på frammarsj verden over. Utstillingen holder åpent til 8. mai, det er gratis adgang, så skund dekk og skund dekk.

Share/Bookmark

9 kommentarer

  1. Espen says:

    Glimrende – og du har sikkert interesse av denne bloggposten som jeg skrev etter å ha sett to montre i Vatikanmuseet: http://www.espen.com/archives/2005/07/a_scientific_hi.html
    Iflg. i hvert fall en forfatter var den katolske kirken underkjennelse av det heliosentriske verdensbildet basert mer på politikk enn vitenskap – og det var noe vitenskapsmennene i Vatikanet visste. Resultater var at kirken og vitenskapen skilte lag – man hadde rett og slett tegnet et kart, blitt assosiert med det, og dermed følte kirken seg tunget til å argumentere for kartet heller enn terrenget.

    Ikke første gang det skjer, og ikke siste heller. Men det er interessant at denslags avgjørelser som regel er mye mer nyansert enn ettertiden oppfatter.

  2. Åsmund says:

    Tenk så mye greiere det var når en kunne hente all nødvendig info fra bibelen og slippe å forholde seg til internett eller folk som Galileo Galilei. Som de kristne sier “Jesus er svaret!” (men hva var spørsmålet???)

  3. Eirik says:

    Espen: Interessant det du er inne på her. Den katolske kirke har alltid vært bedre på vitenskap enn dens motstandere (og ofte kirken selv) har vært villig til å innrømme. Det er ikke tilfeldig at Galileo tidlig ville vise kikkerten til jesuittprester – de ble regnet som gode filosofer og forskere på sin tid. Og mange av problemene han fikk med kirken kan tilskrives mannens manglende sosiale evner og politiske teft – ikke ukjent blant moderne forskere, det heller…

  4. Halvor Kongshavn says:

    “det svarte monsteret av et bibliotek”??!?
    Hilsen Halvor

  5. Eirik says:

    Jepp, jeg har aldri likt arkitektur som brøler “seeee så stor og viktig jeg er” til meg, og foretrekker funksjonelle og intime bibliotek. Og ja, av det kan man vel forsåvidt slutte at jeg gruer meg som en bikkje til glasspalasset som skal plasseres i den kommende betongjungelen i Bjørvika. Gi meg Majorstua filial any day. ;-)

  6. Tragisk at jeg ikke oppdaget dette før etter at utstilling er tatt ned. Tragisk! Jeg må visst lese din blogg oftere enn nå. :-)

  7. Halvor Kongshavn says:

    Eller stikke innom det flotte Georg Sverdrups Hus litt oftere. Eller – selvfølgelig – begge.

  8. @Halvor – hvis du bor i Oslo så går det fint å stikke innom Georg Sverdrufps Hus ofte, under normale omstendigheter selvsagt. Vi andre må nok planlegge bitte litte granne…:-) Og lese Eiriks blog – uansett. :-)

  9. Eirik says:

    Bente: Det er selvsagt poenget. De aller fleste har ikke anledning til å stikke innom et universitetsbibliotek sånn uten videre, og ville uansett neppe føle det naturlig om de ikke var universitetsansatte eller studenter. Det merket man godt de to gangene jeg besøkte utstillingen. Jeg var VELDIG alene – dessverre.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.