Den siste uka har jeg vært på reisefot omtrent konstant, noe som har gitt meg en god anledning til prøve ut hvordan Sony PRS-505 fungerer som praktisk leseredskap. Jeg har fylt leseplaten med en haug med PDF-filer fra arkivet, og dermed kunnet utnytte venting på flyplasser til å lese rapporter jeg skulle ha pløyd meg gjennom for lenge siden, men ikke har vært motivert for å bruke masse papir på å skrive ut.
Batterilevetiden har vist seg å være mer enn god nok. Etter en ukes intens lesing (to timer pr. dag) viser måleren fremdeles fullt batteri. Leseplaten er nøyaktig like høy som en vanlig paperback, den er én centimeter bredere enn standardbredden og en god del tynnere (drøyt centimeteren tjukk). Den veier 340 gram inklusive lærcover, som er ca 50 % mer enn en normaltjukk paperback og 30-40 % mindre enn en vanlig hardcover-bok.

Siden Sonyen også kan fylles med det du måtte ha av dokumenter som normalt skrives ut, sparer den altså endel vekt,  samtidig som antall kolli reduseres kraftig (i mitt tilfelle til Asus Eee, Nokia E61i og Sony Reader i “go-bagen“). Hovedspørsmålet er likevel dette: hvor god er e-INK-skjermen å lese på? Min subjektive vurdering: svært god, såsant belysningen er god nok.

Sammenligning av samme tekst på Sony Reader og Asus Eee (høyre)

Jeg leser mye på vanlige flate dataskjermer, og merker ofte at jeg blir trett i øynene etter en halvtimes lesing eller så. Noe tilsvarende opplevde jeg ikke med Reader-skjermen under normale lysforhold. Det må tilskrives e-papirskjermen, som blant annet sørger for at skjermbildet er bunnstabilt mellom hvert sideskift – i motsetning til andre dataskjermer blir ikke bildet oppfrisket kontinuerlig. Dette er nok også årsaken til at bokstavene oppleves som klarere enn en skjermoppløsning på 600 x 800 bildepunkter skulle tilsi.

Sammenligning av laserutskrift, Sony Reader PRS-505 og billig paperback

Bilder som det over kan sjelden yte lesemediene full rettferdighet. Men hovedtrekkene er korrekte: laserutskriften på hvitt kontorpapir til venstre gir svært god kontrast med et svakt blåstikk, Sony Reader i midten gir dårligere kontrast mot lysegrå bakgrunn, mens billigboka til høyre gir noe bedre kontrast enn Readeren mot en gulhvit bakgrunn.

I svak belysning gir laserutskriften best leselighet, men i normal til skarp belysning opplever jeg de to lesemediene til høyre som mer behagelige. I direkte dagslys, da vanlig papir kan reflektere plagsomme mengder med lys, kommer Readeren virkelig til sin rett. Nå er det jo slik at mye av fritidslesingen gjøres på sengen, der det ofte er en fordel å kunne begrense leselyset av hensyn til en sovende ektefelle. Her er det ingen vei utenom å skaffe seg en liten bokleselampe. 🙂