Hvor realistisk er det å forby bensinbiler innen 2015?

SV vil forby salg av bensinbiler fra 2015, melder Aftenposten. Miljøvernminister Erik Solheim har prøvd Frederic Hauges elektriske sportsbil Tesla Roadster og er blitt imponert, og avisen siterer partileder Kristin Halvorsen slik:

I 2015 er sannsynligvis teknologien kommet så langt at det er fullt mulig å kreve utslippsfrie biler. SV vedtar det nå som et mål, men det må selvsagt skje i samarbeid med andre land.

Med det siste forbeholdet er det relativt åpenbart at planen ikke kan bli realisert i 2015, da det for tiden er lite som tyder på at andre land enn Danmark og Israel er klare til en satsing noe i nærheten av den SV legger opp til. De britiske liberaldemokratene regnes som radikale i europeisk sammenheng når de går inn for å forby bensinbiler fra 2040, mens det svenske partiet Centern vil ha et tilsvarende forbud fra 2025.

2780731492_ed6e72b93b

En lykkelig eier av en splitter ny Tesla Roadster. Kilde: Flickr (jurvetson)

Når det er sagt hilser jeg SVs forslag velkommen likevel, da partiet ser ut til å ha gjort en viktig presisering. Partilederen krever nemlig utslippsfrie biler, hvilket utelukker de fleste alternativer. Zero.no definerer tre kategorier utslippsfrie kjøretøy – elbiler, hydrogenbiler og hydrogen-batteri-hybrider, mens Wikipedia også tar med biler drevet med trykkluft og energi fra svinghjul. I et norsk 2015-perspektiv er det imidlertid Zeros kategorier det handler om.

Skal man dømme etter miljøvernministerens uttalelser til Dagbladet (nettversjon av papirartikkel), virker det som om han mener elbiler ligger best an til å innfri SVs tidsfrist. Dette er i så fall nok en nyttig presisering. Det er mer trøkk i utviklingen av elbiler og batterier enn hydrogenbiler og brenselceller, av grunnleggende teknologiske og økonomiske årsaker. Selv om batteriteknologien på langt nær er god nok, vet vi hvordan vi skal produsere nok energi og distribuere den til elbiler landet over. Det handler om å satse tungt på velkjent teknlogi, og skalere opp et eksisterende system.

Kostnadene ved å bygge ut infrastrukturen for hydrogenbiler er fremdeles en ukjent faktor. Idag produseres omtrent alt hydrogen-brennstoff fra fossile kilder som naturgass, og selv om det forskes mye på å lage hydrogen ved f.eks. elektrolyse av vanndamp er det lenge til det kan gjøres i stor skala. Flytende hydrogen er vanskelig å transportere og oppbevare, og krever utbygging av en egen infrastruktur. Eller om man vil: hydrogen-økonomien er et godt eksempel på et konsept som er elegant i laboratoriet, men som er vanskelig å skalere opp til nasjonalt (enn si globalt) nivå.

Ønsker man å komme raskt igang med å fase inn utslippfrie biler, kan det være fornuftig for Norge å gjøre det samme reale valget som Nissan og Chevrolet og Tata, og si like ut at man bør fokusere kreftene på elektriske biler. Er det noe vi har historisk tradisjon for her i landet, så er det jo faktisk elektrisk teknologi. Så får det heller være at vi på langt nær er klare for å gjennomføre et totalforbud mot bensinbiler i 2015. Det svenske senterpartiets tidsramme derimot…

Share/Bookmark

5 kommentarer

  1. […] Newth skriver om realismen i et slikt forslag på sin 2050 blogg, som jeg syntes er et godt bidrag i debatten. Jeg tror, i liket med Newth, at […]

  2. Eirik2050 says:

    Audun: Takk for godt innlegg selv. Skal man virkelig stikke fingeren i jorda, er det selvsagt ikke realistisk med helt utslippsfrie biler i et 2015- eller 2025-perspektiv. Selv har jeg stor sans for tanken om plugginnhybrider med flexfuel-motorer. Derimot er jeg skeptisk til mulighetene for å kjøre all biltrafikk over på biobrensel, pga skaleringsproblemet.

    Rundt 2030 må vi kunne erstatte 100 – 130 millioner oljefatekvivalenter med biobrensel, på en klode med rundt 8 milliarder innbyggere og endret klima. På land eksisterer neppe det fotosyntetiske potensialet, og i havet vil man slite med en økologisk balanse som kan være endret pga forsuring som følge av CO2-opptak.

    Men jeg kan ta feil, selvsagt. I boka “Fremtiden” fra 1999 fremstår jeg som en varm tilhenger av hydrogenøkonomien, og du ser jo hvor jeg står i det spørsmålet idag. :-)

  3. Atle Grimsby says:

    Utsira Kommune tar Kyotoavtalen på alvor og gjorde vedtak om at kommunen skulle bli nullutslippskommunen innen 2020 i februar 2008. http://www.utsira.kommune.no/organisasjonen/planogmiljo/enogkli/. Gjøvik kommune jobber også med samme mål. Dette er spensige mål og et signal til bilindustrien om at vi søker en endring bort fra CO2 brensel i bilpark innen 2020. (Kanskje ikke realistisk før 2030?) Utsira Kommune er den kommunen i landet som slipper ut minst CO2 til atmosfæren. (1 tonn i året) Kommunen sin største utfordring ligger i transportsektoren, derfor hilses SV signal velkommen. Men som fast leser av Framtidsbloggen så må jeg si meg enig i at det er lite realisme for at transportsektoren og bilindustri kan omstille seg på så kort tid.

  4. Tror ikke forslaget i seg selv er særlig urealistisk. Som jeg skrev, i Brasil er de nær å oppfylle dette allerede, og i USA ligger det et forslag på bordet fra 4 senatorer (2 rep, 2 dem) om samme forslag som SV. I USA kommer forslaget fordi amerikansk bilindustri ligger godt an i forhold til å gjøre bilene flexifuel, noe de japanske ikke i tilsvarende grad har fokusert på. Det som ER utfordningen er å få disse bilene til å faktisk gå på biodrivstoff, ikke fortsette med fossilt. Og der kommer problemstilling om bærekraft inn. Men sjekk Xynergos planlagte fabrikk på Hønefoss. I alle fall interessant for norske forhold. Ellers har jeg fortsatt tro på hydrogen, men jeg vil ikke sette store penger på EN teknologi enda:)

    Xynergo: http://www.zero.no/transport/bio/nytt-norsk-selskap-vil-produsere-syntetisk-biodiesel/?searchterm=xynergo fo

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.