Først og fremst, PDF er hører ikke under den klassike kategorien for “proprietære formater”. Adobe har rettighetene knyttet til PDF ja, men spesifikasjonene er åpne og hvem som helst kan gå til anskaffelse av dem og implementere PDF formatet vederlagsfritt. [1] PDF formatet er også kjent som ISO 32000-1, som kan anskaffes ved henvendelse til ISO organisasjonen. [2]

Det som derimot er vanskelig med PDF er å bruke formatet riktig. Og det gjelder først og fremst programvaren som lager PDF filer. PDF støtter både vektor grafikk og bitmap grafikk. Mange scanner inn dokumenter til PDF, og da blir resultatet dårlig, fordi en scanne prosess bruker bitmap formatet. Det ser kanskje bra ut ved første øyekast, helt til man begynner å zoome inn og ut av dokumentsidene.

Hvis man bruker annen programvare og eksporterer til PDF så blir tekst og vektorgrafikk lagret som vektorgrafikk, og bitmap blir beholdt som bitmap. Fordelen med dette er at du kan zomme inn i den innerste detalj på vektorgrafikk, uten kvalitetstap i det hele tatt. [3]

Det finnes også en rekke andre parametre som kan bestemme kvaliteten på PDF filer.

Så hvis PDF filen ikke er laget på en god måte, så blir dette fort synlig på andre enheter enn skjerm.

Det andre aspektet er også at en PDF reader må også være en god reader som kan utnytte styrkene i PDF formatet. Hvis PDF readeren tar noen snarveier når sidene blir rendret på skjerm eller papir, så blir kvaliteten deretter dårlig.

Ha i mente at de aller fleste trykkerier nå om dagen foretrekker PDF. fremfor en rekke andre formater. Fordi konseptet til PDF er at det skal se likt ut, uansett device som filen blir brukt på. PDF tar hensyn til arkstørrelser, fargeprofiler og hvordan filen skal presenteres. Det være seg PC, hjemme-printer, high-end trykkeri og eReaders. Men ting må implementeres riktig, både hos produsent av PDF filene og hos enhetene som behandler PDF filene i etterkant.

[1] http://en.wikipedia.org/wiki/PDF#Technical_foundations
[2] http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=51502
[3] http://en.wikipedia.org/wiki/PDF#Content

Til det andre: også enig. Jeg har altså nå begynt å bruke et lesebrett, og kan konstatere at PDF er eminent UEGNET til slik bruk. Kun et lite fåtall av PDFene jeg kommer over, ser noenlunde normale ut på en skjerm som er ment å erstatte en bokside. Jeg mistenker at valget av PDF kan ha noe med avhengigheten av grafikk å gjøre – om man viser enkeltsider i det innskannede materialet som JPGer for å begrense bruken, er det forsåvidt enkelt nok å samle disse i en PDF. Men videre brukervennlig er det ikke.

Kunnskapsministeren kommer til å holde kjeft, slik Fornyingsministeren (som burde bry seg om den manglende bruken av åpne standarder i tidenes største offentlige digitaliseringsprosjekt) gjør det. Departementer er jo generelt nølende med å kritisere hverandre offentlig, og ingen kødder med kronprins Giske uansett.

Dernest meiner eg oppriktig at PDF ikkje er bra nok, både fordi det er proprietært og fordi det er vanskeleg å tilpasse PDF-tekst til ulike typar program- og maskinvare.

Lurar på om eg ikkje vil støtte og oppfordre rettshavarar til å inngå avtalar med Google Boksøk i staden. Proprietært det òg, men Google kjem i det minste etter magafølelsen min til å overleva Adobe.

For øvrig ser eg fram til å få høre kva kunnskapsministeren – IKKJE kulturministeren – meinar om saka.

En kjerneelement i dette arbeidet er bred formidling, og i det perspektivet er gårsdagens pressemelding en sann katastrofe. Uavhengig av hvem som sto bak den, fremhever den altså det de fleste oppegående brukere vil oppfatte som en irriterende og poengløs restriksjon (begrensningen til norske IP-adresser) som et slags gjennombrudd, og er så fokusert på avtalen med Kopinor at det knapt fremgår at skattepengene våre også vil finansiere en og annen tittel vi ikke må sitte limt til en skjerm for å lese.

For ordens skyld: her er det altså ikke bare jeg og en lang rekke representanter for norsk biblioteksektor som har ønsket å tolke et uskyldig dokument i verste mening. Den kluntete pressemeldingen har også fått Trine Skei Grande fra Venstre til å reagere. Stortingsrepresentanten er en særdeles kunnskapsrik venn av biblioteksektoren, og det hun sier på venstre.no kan være verdt verdt å ha med seg videre på veien.

At over 500 mennesker i løpet av noen timer meldte seg på “Slipp bøkene fri” ville jeg ha valgt å tolke i beste mening – det viser i det minste et visst engasjement for fritt innhold. Tro meg, om NBDigital skal bli noe mer enn en sporadisk brukt akademikerbase og pengemaskin for rettighetsbyråkratiet, kommer dere i NBDigital til å trenge det…

Tilgjengeliggjøring av norsk litteratur på nett har hittil vært småskala prosjekter og eksperiment. Dette var tilfellet for Nordområdeprosjektet også, men gjennom det prosjektet ble det etablert en mer formelt dokumentert erfaringsbase.

Nå vil NB skalere kraftig opp, og etablere et storskala litteraturprosjekt på nett. Det er det som omtales i rapporten som det er henvist til i en del sammenhenger. Alle bøker fra de siste tiårene i de siste hundreårene. Noen av disse er i det fri, men de fleste har opphavsrettslig vern.

For i det hele tatt å kunne gjøre de som er vernet tilgjengelig i NBdigital er man altså avhengig av en avtale. Rapporten foreslår prinsipper som en slik avtale kan baseres på. Avtalen vil naturligvis ikke omfatte verk som allerede er i det fri – der har allerede NB adgang til å legge verkene ut.

Tjenestene som skal gjøre det mulig å laste ned PDF er i siste utviklingsfase/test nå. Det samme gjelder endringene som skal sikre varige lenker og bokmerking i nettleser. Vi i NBdigital har også ønsket disse forbedringene, og nå er de prioritert sammen med en rekke andre større og mindre endringer.

Om vi nå får en avtale på plass som gjør det mulig å lansere tjenesten med et virkelig stort volum av norsk litteratur, må jeg si at vi alle har grunn til å være stolte og fornøyde over det vi får til i Norge. Dette er et langt skritt framover.