Var USSR bedre forberedt på kollaps enn USA?

Forfatteren Dmitrij Orlov, som tidligere er omtalt i denne bloggen, holdt nylig en interessant forelesning for “The Long Now Foundation” der temaet var sammenbrudd i samfunnsordenen. Nå er det foreløpig ikke mye som tyder på at USA eller den vestlige verden forøvrig står foran en snarlig kollaps, men i en såturbulent tid som vår er det nyttig å tenke det utenkelige. Orlov, som opplevde Sovjetunionens fall og kaoset som fulgte på nært hold, vet åpenbart endel om hvordan en slik prosess kan arte seg.

Med et kynisk-ironisk tonefall som kan minne litt om holdningen til sovjetiske opposisjonelle i sin tid, inntar Orlov betrakterens rolle og lister opp de ulike faktorene som spiller en rolle når alt raser sammen. I foredraget Closing the ‘Collapse Gap, som ifølge Orlov er blitt lastet ned noen millioner ganger siden det ble lagt ut i 2006, oppsummerer han faktorene punktvis. Og det han finner er strukturelle forskjeller på Sovjetunionen og USA, som tyder på at førstnevnte var bedre rustet til å motstå krisen da den kom. Noen punkter:

  • Sovjetunionen hadde lite privatbilisme og et kompakt bosetningsmønster. Det gjorde det lettere å transportere befolkningen og vedlikeholde infrastrukturen enn det vil bli i USA, hvor nesten alle er avhengige av privatbiler og et fungerende veinett.
  • I Sovjetunionen var boligmassen eid av staten, hvilket innebar at folk stort sett kunne bli boende etter sammenbruddet. I USA er de fleste boliger i praksis eid av private banker, hvilket vil føre til at en stor del av befolkningen blir hjemløs når pengesystemet kollapser.
  • Sovjetere flest var statsansatte. Fordi statsbyråkratier i sin natur er trege, vil de vente lengre med å si opp ansatte enn private selskaper. I USSR fikk folk god tid på seg til å tilpasse seg den nye virkeligheten – i USA vil titalls millioner miste jobben på kort tid.
  • Boligmangelen i Sovjetunionen hadde skapt en situasjon hvor flere generasjoner bodde under samme tak. Dermed var folk vant til å ha det trangt, og omgitt av familie de kjente og kunne stole på. I USA lever langt flere alene, og familien er gjerne spredt over et stort geografisk område.
  • Sovjetunionen var selvforsynt med energi, og energimarkedet var kontrollert av staten. Da systemet brøt sammen, kunne energi fortsatt leveres til befolkningen til statsfastsatte priser. USA importerer 65 % av oljen sin, og har et privat energimarked. Det er en oppskrift på hyperinflasjon på energimarkedet i en kollaps-situasjon.

Det er viktig å merke seg at Orlov ikke er noen nostalgiker på sovjetdiktaturets vegne. Men han påpeker at et sosialt sammenbrudd må sees i sin kontekst, og da er det ikke gitt at vår samfunnsform – sine mange sterke sider til tross – er den som er mest levedyktig.

2 thoughts on “Var USSR bedre forberedt på kollaps enn USA?

  1. Morsomt tankeeksperiment. Nå er det mulig jeg er dundrende inhabil siden jeg er sånn frafallen sosialist. Men jeg prøver meg likevel med to innvendinger mot teorien til Orlov:

    1) USSR har beviselig falt sammen, USA har ikke falt sammen. Og i USSRs tilfelle gikk det forbløffende fort da det først begynte

    2) Det er ikke statlig rigiditet og “stabilitet” som er viktigst når omgivelsene endrer seg raskt. Det er fleksibilitet som er viktig. USA har en mobil befolkning, gode universiteter, gode insentiver for entreprenører og kapitalister som tar risiko. Stater som evner å styrke disse egenskapene i samfunnet vil klare seg best. Her var USSR helt på viddene.

    Dette minner meg om Paul Kennedy (har du lest ham?) som spådde USAs kollaps rett før Berlinmuren falt og USA gikk inn i tidenes vekstboom på grunn av pc og softwarerevolusjonen.

  2. Paul: Jeg mistenker Orlov for ikke å ta alt han sier 100 % alvorlig selv, og han bor og trives visstnok svært godt i USA. Men kollapsscenariene han og folk som James Howard Kunstler baserer seg på, har gjerne et så dramatisk utgangspunkt at f.eks. mobilitet og utdannelse ikke spiller en avgjørende rolle. Definitive outliers som scenarier betraktet, altså, men likevel ikke helt uinteressante.

    Kennedy har jeg lest – og lært meg å ta med en like stor klype salt som Francis Fukuyama, Niall Ferguson og de andre som pretenderer å si noe bastant om USAs rolle i fremtiden. ;-)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *