The Economist siterer Marx (!) og skriver om framveksten av den globale middelklassen, som er i ferd med å endre det sosiologiske og økonomiske verdenskartet. Mer enn halvparten av Jordas innbyggere kan ifølge Economist nå regnes som tilhørende middelklassen, en sosial kategori som ikke har noen entydig definisjon. Men ifølge økonomen Diana Farrell kan familier som har en tredel av inntekten sin til overs når alle basisbehov er dekket, sies å tilhøre middelklassen.
Denne overskuddsinntekten er det som gjør at mange økonomer håper middelklassen vil være istand til å holde verdensøkomien i sving gjennom den pågående økonomiske krisen. Middelklassen er ryggraden i den globale markedsøkonomien, og i vår verdensdel har også middelklassen vært bærebjelken i det liberale samfunnet. Eller som Karl Marx skriver i det kommunistiske manifest:

Historically it has played a most revolutionary part. The bourgeoisie, wherever it has got the upper hand, has put an end to all feudal, patriarchal, idyllic relations…It has accomplished wonders far surpassing Egyptian pyramids, Roman aqueducts and Gothic cathedrals…The bourgeoisie has through its exploitation of the world market given a cosmopolitan character to production and consumption in every country…

I Kina har den økonomiske veksten det siste tiåret løftet mange hundre millioner mennesker ut av økonomisk armod og inn i middelklassen. Utviklingen går ikke jevnt og trutt – fra 1990 til 2005 prosentandelen middelklassekinesere fra 15 % til 62 %. Nå står India foran et tilsvarende rykk, med en forventet økning fra dagens 5-6 % til over 40 % i 2025.
Spørsmålet er imidlertid om denne utviklingen vil vedvare gjennom krisen, og hva som vil skje dersom middelklassens posisjon trues av langvarig økonomisk nedgang. Denne samfunnsgruppen har ikke alltid vært en bastion for liberale verdier og demokrati, jamfør den tyske middelklassens tilslutning til nazistene på 1930-tallet.