Comments on: Som man spør, får man svar…

By: Thomas Skogestad

Thomas Skogestad — Tue, 17 Feb 2009 17:50:32 +0000

Skaperne av bibliotektegneserien Unshelved (kan leses med stort utbytte også av menige bibliotekbrukere) selger t-skjorter med påskriften “library schooled”. Jeg har to. (For det viste seg at store skjorter var litt i største laget.)

http://www.unshelved.com/store.aspx?cat=shirts#LS

I samme slengen vil jeg anbefale boksamlingene, mye god humor der.

De selger også t-skjorter med påskriften “frequently asked questions”. (Om du ikke tok den så blir det på norsk “jeg blir ofte stilt spørsmål”.)

By: Eirik

Eirik — Mon, 16 Feb 2009 09:15:10 +0000

Åsmund: Til en viss grad, ja. Der er derfor man har bibliotekvederlaget, som er tenkt å fungere som kompensasjon for tapt salg. Men biblioteket er samtidig et sted der mange lesere oppdager forfattere, og kan dermed fungere som en effektiv markedsføringskanal. Derfor vil du aldri møte forfattere som ikke vil ha sine bøker i biblioteket.

By: Åsmund

Åsmund — Mon, 16 Feb 2009 09:00:50 +0000

Ok, jeg kan skjønner at biblioteket er en nyttig kunde for bøker med dårlig salgspotensial, men hva med bøker som virkelig kunne solgt bra – vil ikke bibliotek virke ødeleggende på salget til disse forfatterne?

By: Eirik

Eirik — Mon, 16 Feb 2009 08:52:57 +0000

Åsmund: Du har åpenbart ikke hørt om innkjøpsordningen og bibliotekvederlaget. Kortversjon: bibliotekvesenet (via staten) er forfatternes største og viktigste kunde, og kjøper bl.a. 1000 ex av smale romaner som sjelden selger mer enn noen hundre i butikk.

By: Åsmund

Åsmund — Mon, 16 Feb 2009 08:46:46 +0000

Egentlig burde vel forfattere være negative til bøker på bibliotek. Uten bibliotek hadde ikke folk hatt den samme muligheten til å låne bøker og ville derfor måtte ha kjøpt dem i stedet. Altså større salg til forlag og forfattere…

By: Eirik

Eirik — Mon, 16 Feb 2009 08:37:48 +0000

John: Jepp, kulturjournalistens manglende oppfinnsomhet viser seg også her. Kan nesten kalle dette for det innsnevrede kulturbegrep – ideen om at de eneste som betyr noe i kultur- og kunnskapskretsløpet er en liten gruppe skribenter. Gah.

Ellers hjertens enig i identitetskrisediagnosen. Slike som du og jeg pleide å høre til Dagbladets grunnfjell, men oss har de mistet for lenge siden. Likevel snakkes det om å lokke oss til å betale for db.no. Forstå det den som kan…

By: John David

John David — Mon, 16 Feb 2009 08:25:23 +0000

Problemet med denne artikkelserien er at Dagbladet KUN snakker med forfattere om bibliotek, derfor er det kun deres stemme som kommer fram. Forfattere er jo glad i bøker…

Det dette viser er vel at Dagbladet ikke er så kulturelt oppegående som de vil ha det til, jeg lar meg stadig irritere av at den avisa liksom skal være så “kulturradikal” og “intellektuell”. Egentlig er den bare en tabloidavis med en bra kronikk nå og da, med andre ord akkurat som VG. VG prøver sjelden å late som den er noe annet enn det den faktisk er, derfor kjøper jeg heller VG og gleder meg over Dagbladets fallende oppslutning. Dagbladet er en avis i en evig identitetskrise. Vi trenger ikke den avisa.

By: Åsmund

Åsmund — Sun, 15 Feb 2009 19:01:15 +0000

“Et bibliotek er som en upopulær stakkar som prøver å skaffe seg venner ved å låne bort sakene sine” (Omtrentlig sitat fra Jerry Seinfeldt)

By: Eirik

Eirik — Sun, 15 Feb 2009 14:12:58 +0000

Henrik: Noe av det mest nedslående med forfatterinnspillene er i hvor liten grad de har fått med seg debatten om bibliotekenes rolle og funksjon i vårt århundre, som i sin tur er et resultat av utviklingstrekk vi har sett over mange år. Det ble åpenbart for meg i de fire årene jeg satt som sentralstyremedlem i Norsk Bibliotekforening, der bokbransjens representanter var påfallende lite konstruktive, i den grad de i det hele tatt brød seg om å delta.

By: Henrik Lindstad

Henrik Lindstad — Sun, 15 Feb 2009 12:49:05 +0000

Ja det skal han ha. Men diskusjonen om innholdet i bibliotek er interessant – med mindre fokus på bøker og heller som samlingsplass, i tillegg til det digitale potensialet nok kan utnyttes bedre. Men Erlend er jo en litt underfundig person også, og hadde man tatt i bruk bedre distribusjonsformer enn bøker og DVDer på en måte som kom innholdsprodusentene mer til gode ville han kanskje vært mer tydelig i sine digitale ønsker – ref hans korstog på pocketbok royalties.