Som man spør, får man svar…

Dagbladet kjører en serie der man spør skjønnlitterære forfattere om deres forhold til biblioteket, og ikke overraskende er bibliotek ekvivalent med et godt boktilbud for de fleste. Forfattere er intet, om ikke opptatte av å promotere egen næringsvirksomhet, må vite. Det minst anakronistiske svaret kommer fra Erlend Loe (vi snakker om en mann som blogger, tross alt), og selv han svarer slik når Dagbladet spør hva et bibliotek bør inneholde, utenom bøker:

Jeg synes det bør ha et godt utvalg av filmer, lydbøker, musikk, tidsskrifter og aviser. Arkiv med gamle ting på nett eller mikrofilm, slik at man kan finne ut hva som sto i ei avis i desember 1923, for eksempel, er også viktig. Det bør være tilgjengelig, men selvfølgelig ikke på alle bibliotek.

Jepp, det stemmer: bibliotekets digitale tjenester er tydeligvis kun interessante i den grad de kan brukes til å skaffe til veie “gamle ting”. Men hey, ordet “nett” ble da nevnt, og det er altså langt mer enn hva flertallet av hans skjønnlitterære kolleger presterer. Så får vi menige bibliotekbrukere bare krysse fingrene, og håpe på at forfatterne har fått absolutt minimal innflytelse på utformingen av den kommende Bibliotekmeldingen.

Jeg mener: hadde forfatterne fått bestemme den gang de første bibliotekene ble bygd, ville lokalene fremdeles være fulle av gamle ting lik den som ses under… ;-)

sumerian-clay-tablet

Share/Bookmark

14 kommentarer

  1. Ikke skjønte jeg helt det med ‘selvfølgelig ikke på alle bibliotek’.

    Men det var kanskje fysiske arkiv han mente. Men med nett, kan (og bør) det aller meste være tilgjengelig på alle bibliotek … selvfølgelig? ;-)

  2. Eirik says:

    Rune: Jeg skjønte heller ikke den. Men ja, han mente nok mikrofilm-arkiver. Det virker som om han ikke har hørt om Nasjonalbibliotekets prosjekt for innskanning av aviser og bøker, som tar sikte på å gjøre kulturarven vår tilgjengelig på alle bibliotek. I alle fall de som har den mystiske nymotens tingen som kalles nettforbindelse… ;-)

  3. Erlend har på bloggen sin forsvart biblioteket flere ganger, blant annet her (Måte google Erlend “-furubord” for å finne tilbake dette inlegget) http://www.aftenbladet.no/blogg/filmblogg/article929651.ece

    Han er kanskje ikke den som følger opp bloggingen sin mest med kommentarer, men han glimter til av og til. Dessuten tok han initiativ til en slags analog distribusjon av den svenske filmen Hestmannen for en tid tilbake osm jeg deltok i. SÅ han vet å dele for å si det slik.

  4. Eirik says:

    Henrik: Det hersker ingen tvil om at Loe og andre forfattere gjerne forsvarer biblioteket. Spørsmålet er hva slags bibliotek de forsvarer. Og Loe nevner faktisk trådløst internett i postingen du peker til, det skal han ha…

  5. Ja det skal han ha. Men diskusjonen om innholdet i bibliotek er interessant – med mindre fokus på bøker og heller som samlingsplass, i tillegg til det digitale potensialet nok kan utnyttes bedre. Men Erlend er jo en litt underfundig person også, og hadde man tatt i bruk bedre distribusjonsformer enn bøker og DVDer på en måte som kom innholdsprodusentene mer til gode ville han kanskje vært mer tydelig i sine digitale ønsker – ref hans korstog på pocketbok royalties.

  6. Eirik says:

    Henrik: Noe av det mest nedslående med forfatterinnspillene er i hvor liten grad de har fått med seg debatten om bibliotekenes rolle og funksjon i vårt århundre, som i sin tur er et resultat av utviklingstrekk vi har sett over mange år. Det ble åpenbart for meg i de fire årene jeg satt som sentralstyremedlem i Norsk Bibliotekforening, der bokbransjens representanter var påfallende lite konstruktive, i den grad de i det hele tatt brød seg om å delta.

  7. Åsmund says:

    “Et bibliotek er som en upopulær stakkar som prøver å skaffe seg venner ved å låne bort sakene sine” (Omtrentlig sitat fra Jerry Seinfeldt)

  8. John David says:

    Problemet med denne artikkelserien er at Dagbladet KUN snakker med forfattere om bibliotek, derfor er det kun deres stemme som kommer fram. Forfattere er jo glad i bøker…

    Det dette viser er vel at Dagbladet ikke er så kulturelt oppegående som de vil ha det til, jeg lar meg stadig irritere av at den avisa liksom skal være så “kulturradikal” og “intellektuell”. Egentlig er den bare en tabloidavis med en bra kronikk nå og da, med andre ord akkurat som VG. VG prøver sjelden å late som den er noe annet enn det den faktisk er, derfor kjøper jeg heller VG og gleder meg over Dagbladets fallende oppslutning. Dagbladet er en avis i en evig identitetskrise. Vi trenger ikke den avisa.

  9. Eirik says:

    John: Jepp, kulturjournalistens manglende oppfinnsomhet viser seg også her. Kan nesten kalle dette for det innsnevrede kulturbegrep – ideen om at de eneste som betyr noe i kultur- og kunnskapskretsløpet er en liten gruppe skribenter. Gah.

    Ellers hjertens enig i identitetskrisediagnosen. Slike som du og jeg pleide å høre til Dagbladets grunnfjell, men oss har de mistet for lenge siden. Likevel snakkes det om å lokke oss til å betale for db.no. Forstå det den som kan…

  10. Åsmund says:

    Egentlig burde vel forfattere være negative til bøker på bibliotek. Uten bibliotek hadde ikke folk hatt den samme muligheten til å låne bøker og ville derfor måtte ha kjøpt dem i stedet. Altså større salg til forlag og forfattere…

  11. Eirik says:

    Åsmund: Du har åpenbart ikke hørt om innkjøpsordningen og bibliotekvederlaget. :-) Kortversjon: bibliotekvesenet (via staten) er forfatternes største og viktigste kunde, og kjøper bl.a. 1000 ex av smale romaner som sjelden selger mer enn noen hundre i butikk.

  12. Åsmund says:

    Ok, jeg kan skjønner at biblioteket er en nyttig kunde for bøker med dårlig salgspotensial, men hva med bøker som virkelig kunne solgt bra – vil ikke bibliotek virke ødeleggende på salget til disse forfatterne?

  13. Eirik says:

    Åsmund: Til en viss grad, ja. Der er derfor man har bibliotekvederlaget, som er tenkt å fungere som kompensasjon for tapt salg. Men biblioteket er samtidig et sted der mange lesere oppdager forfattere, og kan dermed fungere som en effektiv markedsføringskanal. Derfor vil du aldri møte forfattere som ikke vil ha sine bøker i biblioteket.

  14. Skaperne av bibliotektegneserien Unshelved (kan leses med stort utbytte også av menige bibliotekbrukere) selger t-skjorter med påskriften “library schooled”. Jeg har to. (For det viste seg at store skjorter var litt i største laget.)

    http://www.unshelved.com/store.aspx?cat=shirts#LS

    I samme slengen vil jeg anbefale boksamlingene, mye god humor der.

    De selger også t-skjorter med påskriften “frequently asked questions”. (Om du ikke tok den så blir det på norsk “jeg blir ofte stilt spørsmål”.)

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.