Økt datakraft nødvendig for kunstig intelligens

Diagrammet over ble laget av dataforskeren Hans Moravec rundt 2000, og viser hvor mye data-regnekapasitet (regnet i MIPS, eller millioner instruksjoner per sekund) man får for 1000 dollar. Ikke overraskende viser kurven en voldsom økning over tid: i 2000 ville samme sum gi deg en million ganger mer regnekraft enn i 1970. Dette er imidlertid ikke Moravecs hovedpoeng. Til høyre i diagrammet har han nemlig plottet inn anslag for den tilsvarende regnekapasiteten hos ulike levende organismer.

Den viser at en god, gammel Commodore 64 hadde regnekraft som en meitemark, mens de heftigste hjemmemaskinene rundt årtusenskiftet landet et sted mellom fisk og små øgler. Moravecs hovedhensikt er å demonstrere et hovedpoeng fra bøker som f.eks. Mind Children: selve det fysiske utgangspunktet for intelligens, det vil si en innretning som kan håndtere og prosessere store mengder data, er på rask marsj fram mot datakapasiteten til menneskehjernen.

Ifølge diagrammet vil hjemmedatamaskiner passere dette punktet mellom 2020 og 2030. Det vil ifølge Moravec vil føre til at vi får intelligente hjemmeroboter rundt 2040. Moravecs argumentasjon er omstridt, som rimelig kan være. Regnekraft er åpenbart ikke det samme som intelligens, for eksempel. Selv den tåpeligste lille øgle oppviser betydelig mer intelligent oppførsel enn datamaskinen jeg skriver dette på. Intelligens er et fenomen vi ennå ikke forstår, og derfor er det vanskelig å se for seg at vi vil klare å skape Robo sapiens i løpet av noen tiår.

På den annen side har utviklingen på robotfeltet virkelig skutt fart siden dette diagrammet ble laget. Den amerikanske hæren har 12 000 roboter i aktiv bakketjeneste, og 5000 robotdroner patruljerende i luften. Stadig fler av disse er i ferd med å bli autonome, noe som innebærer at de velger den beste kursen, er i stand til å unnvike farer og gjenkjenne potensielle mål, og når målet er funnet kan ta en beslutning på selvstendig grunnlag om nødvendig. I det perspektivet er Moravecs forutsigelse om at roboter passererer musekapasitet innen 2020 mer treffsikker enn vi liker å tenke på.

Share/Bookmark

2 kommentarer

  1. Gunda Djupvik says:

    Eg har nokre moment som eg vil bringe til torgs som gjeld den lovendringa som no er lagt fram. Sidan eg er i IAAL-kategorien s ber eg om tilgjeving viss eg vert for “juridisk” i ordbruken, men hold ut, som Eirik seier.

    For det frste er den prosessen vi no er inne i ei rettskjeldemessig katastrofe. Lover er til for brukarar; private, nringsmessige eller offentlege, og dei br dermed kunne forstast med noko grad av lese- og forstingsevne av dei som skal forholde seg til lovteksten. I tillegg er det slik at for verkeleg forst kva som er rett og gale p eit rettsomrde m ein g til ein sakkunnig, slik ein gr til lege viss ein meiner ein er sjuk. Denne sakkunnige, som i opphavsrettslege saker vonaleg er jurist, m d bruke sitt beste skjnn og all sin kunnskap for gje eit svar. Eit juridisk sprsml m avgjerast p grunnlag av dei rettskjeldene som ligg fre p det aktuelle rettsomrdet. Slike rettskjelder vi typisk vere lovteksten, forarbeida til lova, dommar som har avgjort liknande sprsml fr (helst hgsterettsdommar), forvaltingspraksis, faglitteratur, forskrifter p omrdet osb. Lista er ikkje uttmmande.

    Eit problem i denne saka er at i ei rettskjelde, nemleg komitinnstillinga til Stortinget, vert det sltt fast eit tolkingsprinsipp som fr stor innverknad p mange juridiske og fysiske personar si rettslege stilling. Prinsippet (for eg nler med kalle det ein regel) kan danne basis for ei rekkje handlingar som viss ein vurderer utslaga av prinsippet feil kan f store konsekvensar for den eller dei som utver handlinga. Eg veit ikkje kor det er med dei fleste andre, men den komitinnstillinga eg las p tirsdag er den frste for meg p mange r, og eg gr ut fr at eg er blant dei 10 % av befolkninga som har lese flest gjennom ra. Det er ikkje nattbordslektyre for dei fleste. Og viss ein skal gjere ei opphavsrettsleg relevant handling [juridisk nkkelord, det har ei rekkje implikasjonar at ein gjer noko slikt] i ei kommune eller i ein undervisningsinstitusjon, s br ein alts ha lest denne komitinnstillinga. Og ikkje nok med det; ein br og ha kome seg igjennom Bern-konvensjonen, og forsttt innhaldet i tretrinnstesten, alts at staten ikkje kan gje brukarar eit unntak som gjeld utanfor bestemte avgrensa tilfelle, som skadar den naturlege utnyttinga av verket (i medhald av eineretten) og det m heller ikkje p ein elles urimeleg mte tilsidesette opphavspersonens eigne legitime interesser. Korleis skal ein stakkars lrar eller formannskapssekretr kunne gjere denne vurderinga? Kven skal rettleie han eller henne?

    Det held etter mitt syn ikkje presentere for Stortinget ei komitfrsegn som medfrer s store endringar i gjeldande rett, og forutsette at det er nok. Det m kome direkte til uttrykk i lovteksten p ein gjennomarbeida mte, slik at brukarane har noko anna enn ei frsegn fr komiten halde seg til. Lovteknisk er dette ein svrt drleg framgangsmte, etter mi vurdering.

    S har eg nokre moment som handlar om sjlve tolkingsprinsippet. Kan dette f konsekvensar for kjeldebruken til vitskapeleg arbeid, spesielt p lgare niv der kjeldekritikk ikkje akkurat er prioritert hgast? Kan det bli slik at ein blir vist til gratis-kjelder framfor kjelder ein m betale for, fordi institusjonane skal spare pengar? Vi har allereie hatt dme framme p notat utgjeve av tilsette ved vitskapelege institusjonar som ikkje held vatn innafor mitt fagomrde, viss dette notatet vert vist til som kjelde for arbeid p lgare niv i opphavsrett s hamnar ein lett gale av stad.

    Og dessutan: Etter mitt skjnn er det opplagt at vurderinga av ei opphavsrettsleg relevant handling opp mot tretrinnstesten m variere i forhold til kva verkstype ein skal bruke. Omsyna som ligg til grunn for “fri” bruk av faglitteratur i offentleg sektor skil seg s vidt eg kan sj p viktige punkt fr ein eventuell bruk av film, musikk og biletkunst. Og det gjer ikkje den totale vurderinga enklare, iallfall.

    Ein br og ha i tankane at dette tolkingsprinsippet er frvike Bern-konvensjonen p eit (og kanskje fleire) viktig(-e) punkt: Det skal ikkje stillast formkrav til verket slik det framstr for at det skal ha vern. C-en i ring som vert sett p ndsverk er eit krav fr USA; det er ikkje eit vilkr for vern etter europeisk rett. Vil vi gjeninnfre formkrav for at opphavsmannen skal kunne hevde sin rett til verket i desse situasjonane? P dette punktet rotar til alt overml bde komiteen og Trond Giske: “Bruk av beskyttet materiale avgjres i forhandlinger” heiter det i komitinnstillinga. Implisitt (!) m dette lesast slik at materialet som fell inn under unntaket ikkje er “beskyttet”, eller verna, som opphavsrettsjuristane helst vil kalle det. Det er det imidlertid. Eit verk vil vere verna mot plagiat, mot bli attgjeve utan opphavspersonen sitt namn, og mot all bruk som ikkje kjem inn under unntaket. (Denne lista er heller ikkje uttmmande.) Det komiten her presterer er i beste fall drleg sprkbruk, dessutan viser det at komiten ikkje heilt har forsttt materien.

    Eit anna punkt der ein vil frvike Bernkonvensjonen er ved at ein med dette vil handsame utanlandske opphavspersonar drlegare enn norske, i og med at dei ikkje vil vere klar over kravet til merking av sine sider.

    Eg seier meg lei for at eg breiar meg slik i bloggen din, Eirik, men det er faktisk ikkje s lett finne kompetente forum diskutere desse sprsmla i, s eg vonar du tilgjev meg.

    Kva eg meiner om sjlve saka? Nei, det er eg jammen ikkje heilt sikker p sjlv heller… :-)

    MVh
    Gunda

  2. En stille sndag er det fristende komme men en liten kommentar.

    1) I Kulturbeite (kan hres p nrk.no) tolker Knutsen (Frp), saksordfreren, den setningen du siterer, Eirik, p den mten at f.eks. en kommune kan ta en tekst som Eidsvg har lagt ut p nettet og legge ut p kommunens hjemmeside – uten samtykke og gratis.

    2) Setninger som den du nevner i Instillingen er av betydning frst og fremst i forhandlinger f.eks. mellom Kopinor og KS. Den neste setningen som du (og Giske) har vist til er flgende [etter at det er sltt fast at offentlig sektor kan bruke stoff uten samtykke eller betaling innen rimelige grenser]: “Bruk av beskyttet materiale avgjres i forhandlinger”.

    Dette kan forsts slik: Rettighetshaverne fr lov til forhandle om hva som er rimelig bruk som det IKKE skal betales for.

    Deretter kan arbeidsiver sette opp plakater om hva som er rimelig og gratis bruk, og s m rettighetshaverne sakske den enkelte ansatte hvis de overskrides. (Overskridelse vil naturligvis skje hele tiden.)

    I Tyskland – for mange r siden – slo hyesterett fast at reglen om “personlig bruk” (likner p 12 hos oss), gjr det mulig for en bedrift eller et statlig kontor fremstille inntil 6 kopier av f.eks. en bok, en artikkel osv. Det har ikke vrt mulig for rettigheshaverne inng avtale med NOEN etter det. Alle pstr at de holder seg under 6 kopier. (En annen ordning gjeller for utdanning.)

    Neste oppgave blir finne ut betydningen av det AP og SV sa i Stortinget i gr. Arbeidet i komiteen er ikke s mye en skandale, som regjeringespartiene frst pstod, som en tragedie. (Se ellers Gunda Djupviks kommentar om at det er en katastrofe.)

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.