Og brått var bloggen mainstream, gitt

Det er vanskelig å se det på annet vis, når en ganske alminnelig posting i en ganske alminnelig filmblogg i Bergens Tidende kan avstedkomme førstesideoppslag og krigstyper i en av landets større aviser. Erlend Loes frustrasjonsutbrudd over en forfatterkollega som oppfører seg stadig mer bisarrt (for ikke å si paranoid) er det ikke vanskelig å slutte seg til, likeså hans forundring over at emnet skulle ha en sånn voldsom offentlig interesse. But there you are, som amerikaneren sier.

Kanskje burde Loe ha sett det komme, all den tid Finn-Erik Vinje erfarte det samme nylig etter postingen om prinsessebarnas navn. Og jeg er sikkert ikke alene som blogger og bloggobservatør om å mene at dette før eller siden ville hende. Det siste året har vi sett en rekke trender som tydet på at bloggmediet var på vei mot et vippepunkt i norsk offentlighet, fra en situasjon der bloggere har fungert som et folkekommentariat til mainstream-medier (eller parasitter på dem, som Knut Olav Åmås i sin tid sa), til også å bli leverandører av innhold til de samme mediene.

Et økende antall gode blogger er en del av trenden, likeså framveksten av fagbloggosfærer, økningen i antall bloggende kjendiser og Twinglys gjennombrudd i nettavisene. Det er ennå et stykke igjen til dette unge samspillet finner sin form. I lang tid fremover kommer de etablerte mediene til å være mest interessert i blogger skrevet av kjendiser. Og bloggere med bakgrunn i andre medier vil slite med bloggformen. Som en av Erlend Loes kommentatorer er inne på, er det underlig at Loe først poster og så vil legge hele diskusjonen død med én gang.

For egen regning kan jeg legge til at forfatteren også hadde stått seg på å dukke opp i kommentartråden. Det ville blant annet ha gitt ham en anledning til å svare kjapt på spørsmål og utdype sitt syn, uten å kaste bort tid på å formulere et leserbrevsvar på Ari Behns flåsete innlegg. Bloggen er som sagt i ferd med å innta sin plass i det offentlige rom, men på sine egne premisser. Blogging begynte som personlige dagbøker på nettet, og derfor vil mange av sakene mainstream-mediene plukker opp være personlige refleksjoner. Men før eller siden vil også vi oppleve at ministre sparkes som følge av bloggpostinger.

Share/Bookmark

19 kommentarer

  1. Ingunn says:

    Ja, det er interessant. Men som du påpeker: Mediene er aller mest interessert i det kjendiser ytrer. Personlig synes jeg vi hadde vært bedre tjent med å slippe å høre mer om hva Ari Behn måtte mene, men det er nå så. Det er heldigvis mange andre med mer interessante meninger som det er verdt å lese/lytte til, så takk for bloggosfæren. Det gir meg muligheten til å få lese noe med litt substans hver dag, for eksempel her på denne bloggen. Jeg håper flere av disse stemmene bryter lydmuren etter hvert, ikke bare kjendisene.

  2. Eirik says:

    Ingunn: Jeg er overbevist om at vi vil få et større mangfold av stemmer etterhvert. Om ikke annet så fordi mange av dem allerede har mange lesere. Jeg oppmuntres særlig av den nye fagbloggosfæren vi ser avtegne seg: stadig flere lærere, journalister, bibliotekarer og forskere våger seg utpå, for eksempel. Det vil etterhvert berike mediebildet umåtelig.

  3. fr.martinsen says:

    Som du nevner, i begge tilfeller er det to kjente personer fra andre offentligheter enn bloggverdenen (Loe og Vinje) som skriver om en kjent person (Ari Behn), så helt mainstream er vel blogger ikke.

    Jeg syns ellers det er grøssende deilig å lese Ari Behns synspunkter og lurer på om han ikke forstår hvordan de virker tilbake på ham selv og på kongehuset, skjønt kongehus ser ut til å overleve i Sverige, Danmark og England tross kongens, dronninggemalen og prinsens (?) merkelige uttalelser de siste årene.

    Jeg har fått med meg lærere, bibliotekarer, journalister og forfattere som blogger, men ikke så mange forskere, i Norge?

  4. Eirik says:

    fr. martinsen: Nåvel, det fremgår da ganske tydelig av postingen at jeg ser på det som har skjedd i det siste som del av en prosess, ikke et fullbyrdet faktum. Ellers har forskning.no åpnet for forskerblogging i en viss skala. Så jo, det begynner å løsne der også. Behn gir utvilsomt grøss på ryggen for tiden, men for meg ikke av det deilige slaget. Jamfør dette sitatet fra VG:

    “Det interessante i denne sammenheng er at det nevnte triumvirat – Grimstad, Vinje og Loe – alle har vært mine svorne motstandere i årevis. En etter en har de kommet på banen med ufinheter, alle nå møtt av meg i et offentlig ordskifte. Jeg kommer aldri mer til å forholde meg taus, fastslår han [Behn], og tilføyer at det nå ikke er mange kjente fiender igjen.”

    Er det bare jeg som får en ekkel følelse av maset hans om svorne motstandere og kjente fiender? Vel kan skogen i Lommedalen være mørk og trist på denne tiden av året (jeg vokste opp et par kilometer i luftlinje fra stedet), men det får være måte på tungsinn…

  5. Willy Wiksaas says:

    Ari Behn er en person vi- og resten av Norge fortjener. De flste lytter når han sier noe og de fleste velger å mene noe om mannen. Uten å bli for servil, vil jeg påstå at dette er en nyttigere forfatter enn Erlend Loe – som sikkert vil bli husket for at hans bøker selger i kilovis – på loppemarkedet – …”løp å kjøp” 5 kg. for kr. 3.-
    Kjære Ari Behn – vi bare liker deg og vi liker dine utspill – stå på og lykke til – slike personligheter som deg trenger vi!

    Willy Wiksaas

  6. Eirik says:

    Snakk for deg selv, Willy. ;-)

  7. Petter Eilertsen says:

    Det er vanskelig å forestille seg noe mer patetisk enn to totalt talentløse forfattere som lager sirkus for folket på denne måten.
    Men sånn er verden blitt.
    Om bare noen av dem på et tidspunkt i livet hadde skrevet noe godt, noe av verdi, da hadde kanskje “debatten” deres muligens også hatt en slags verdi.
    Til og med utskjellingene er så kraftløse og blodfattige at man bare blir flau på forfatterstandens vegne. Står det virkelig så dårlig til?
    Minner mest om to gamle kjerringer som fekter med paraply.

  8. Graylady says:

    Flott innlegg Eirik!

    Petter: minner mere om to gamle sumaga gubber, spør du meg. Eller rettere sagt EN, Ari Behn, som minner mest om en billig nipsfigur kjøpt på Nille.

  9. Eirik says:

    Graylady: Den godeste Ari er jo mer enn surmaga, dessverre. Han kom med noen svært grove påstander om Grimstads ansettelseforhold, som så er blitt grundig tilbakevist av minst to åpne kilder som kjenner til saken. Og likevel har han ikke gjort noe for å beklage eller rydde opp i det som nå ser ut til å være en blank løgn. Trist.

  10. Joerund Refseth says:

    Ser at Ari viser til sine “kunstnerkollegaer”. Personlig kunne jeg gjerne sett en diskusjon om Ari er en kunstner. Hvordan definere en kunstner. Har aldri sett paa meg selv som en, men er i ferd med aa endre mening. Tror faktisk jeg er en kunstner. Hvis Ari er. Men vil vente med aa staa frem. Har ikke samme taapelige behov som Ari for meg synes aa ha. Ogsaa det at han har hatt sine to beste uker paa lenge? Stakkars Maertha Louise. Sier ganske mye om henne. Hvordan er det mulig aa forholde seg slik til sin kone? Aiaiai.

  11. Eirik says:

    Joerund: Kone, barn og øvrige familie er de siste Ari har i sine tanker, får man inntrykk av. Det snakkes mye om hans rolle i kongefamilien, men denne saken hadde vært pinefull for svigerforeldrene også om de ikke hadde vært kongen og dronningen…

  12. Eg har lese Erlend Loe sin Naiv.Super og Kurt-bøkene. Det er noko fint og friskt ved desse bøkene, Naiv.Super var (då den kom) heilt sin eigen og nybrottsarbeid i norsk litteratur. Kurt-bøkene er sjeldan vare, tru meg, eg les 10-20 bøker for ungane i veka og det er sjeldan noko verkeleg interessant dukkar opp, noko både den som les og den som lyttar er oppslukt av, og samstundes fører til lange samtalar etterpå (Kurtby har me snakka om mest like mykje tid som me har lese).

    Eg er direkte usamd i åtaka på forfattarskapet hans, både i kommentarfeltet her, og frå den haldne mannen i Lommedalen.

  13. Eirik says:

    Kristine: Jeg har jo lest begge de angjeldende forfatterne, uten at de noensinne falt helt i min smak. Men jeg er helt enig med deg: å blankt hevde at forfattere er patetiske, elendige og uvesentlige blir for dumt. Alle i bransjen vet hvor sterkt Erlend Loe står på hjemmebane, og jeg har ved selvsyn på bokmesser erfart hvor høy status han har i utlandet.

    Når man først er litt forfatterintern: noe av det snodigste med Behns siste utfall er påstanden om at Loe er en svoren fiende. Jeg har jo vanket i denne bransjen noen år, og hørt en god del både om den ene og den andre. Som for eksempel at Ari Behn (hittil) er en riktig høflig og hyggelig fyr, bak det litt tilgjorte dandy-ytterskallet. Men det jeg aldri har hørt et knyst om, er et langvarig og bittert fiendskap mellom de to forfatterne.

    Et søk i Sesam gir ingen treff som indikerer at Loe har vært på Behn-jakt i mediene, og journalistene har åpenbart ikke klart å spa opp noe. I likhet med angrepene på Grimstad og Vinje har Behn heller ikke denne gangen gjort det minste forsøk på å dokumentere påstandene sine, men ser isteden ut til å forlenge listen over fiender hver gang det dukker opp et nytt “angrep” i mediene. Blir faktisk litt bekymret på mannens vegne, og håper han snart har vett til å ta en time-out.

  14. Arne says:

    Når det gjelder fiendebildene som dukker opp som troll i eske for tiden, har jeg en mistanke om at de primært er rekvisitter i det medieprosjektet Behn har gående om dagen. Ikke at det virker sannsynlig at han har planlagt å snu seg, rekke tunge og proklamere at alt var bare tull, det ville neppe passet i det inderlige imaget hans. Likevel, det er litt vanskelig å fri seg fra tanken om Behn setter scenen slik at andre kan utfordre mediene på hva de egentlig ofrer spalteplass og etertid på — og at han gjør det med vilje.

  15. Eirik says:

    Arne: Kan godt tenkes. Tore Renberg synes å tro det, for eksempel. Men om dette er et forsøk på mediekritikk, skal han – og tilhengerne hans – slite litt med å forklare hvorfor det var nødvendig å la det bli så bittert og personlig…

  16. Arne says:

    Eirik: “Mediekritikk” er sikkert en litt for liten boks for Behn, men jeg er forsåvidt enig. Ihvertfall i tilfellet Grimstad, når det gjelder Vinje og Loe oppfatter jeg det hele mer som tøvete spill for galleriet enn noe bittert og personlig. (Utfallene mot Grimstad bar også litt preg av at han egentlig gikk i krigen for sin prinsesse, så en viss kvalitativ forskjell er det kanskje også.)

  17. Sonitus says:

    Denne posten er anbefalt på http://sonitus.org/

  18. Ikkje umogleg at Ari sin strategi denne gongen er å få alle til å bli så utruleg lei av å sjå han i avisene at han faktisk får vere heilt i fred ei stund. ;-)

  19. Eirik says:

    For en tungvint strategi, i så fall. Jeg mener: jeg pleier bare å bestille meg plass på Utsira når jeg trenger skrivefred, og filtrere beinhardt på mobilen. :-)

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.