Nettaviser og kvalitetsartikler

VG Nett har en lengre sak med Jon Bing, Kristine Løwe og undertegnede i dagens utgave. Anledningen er publiseringen av trafikktall som viser at vg.no er og blir den ubestridte kongen på haugen: VG Nett er simpelthen det mest leste tekstmedium noensinne i Norge. Jeg kommer grundig til orde og er presist gjengitt, men helt nederst i setningen blir jeg litt snau når jeg uten videre sier: “Det er ingen grunn til at kvaliteten på journalistikken vil lide ved å flyttes til nettet.”

Utgangspunktet mitt her er at mediet i seg selv ikke avgjør kvaliteten på innholdet. Det er ikke noe ved cellulose per se som tilsier at journalistikken blir mer skarpskodd når trær må bøte med livet. Derimot er det ikke vanskelig å se at samspillet mellom medier, forretningsmodellene de baserer seg på og brukernes vaner og forventninger spiller en stor rolle. Og det kan selvsagt påvirke journalistikkens form og innhold.

Nettavisen er fremdeles et ungt medium, og bærer preg av en nær fortid der den fungerte som dumpeplass for materiale som var ment å gi mange treff, mens det “ordentlige” stoffet sto på papir. Fremdeles har mange nettaviser (også VG) for vane å skille mellom innhold på papir og nett, men det kommer til å endre seg. Jeg nevnte Christian Science Monitor for VG, en amerikansk kvalitetsavis som fra april i år blir nettavis på ukedagene og kun utgis på papir i helgene.

Denne modellen kan bli aktuell for mange norske aviser i det kommende tiåret, med Dagbladet som en åpenbar kandidat (et populært nettsted, synkende papir-opplagstall og et godt etablert helgemagasin). Når dette skjer, blir nettavisen ikke bare stedet for den som vil ha korte, kjappe nyheter. Nettet blir et must for alle avislesere, også de som ønsker seg lange kvalitetsartikler. Eller om man vil: samspillet mellom mediet, forretningsmodellen og brukerne endrer seg.

Amerikanske nettaviser og -tidsskrifter har lenge innsett dette, og vi ser også en klar trend i den samme retningen i norske nettaviser. Dagbladets Magasinet-seksjon publiserer for eksempel jevnlig lange feature-artikler og intervjuer. VG-artikkelen jeg uttaler meg i er i og for seg et eksempel på det samme: med sine 921 ord er den langt over gjennomsnittslengden på typisk kjappkjappe nyhetssaker av det slaget man finner så mange av på landets største nettjournalistiske dumpeplass, nrk.no.

10 Replies to “Nettaviser og kvalitetsartikler”

  1. Til dette med nettet som medium for korte, kjappe nyheiter: Det paradoksale her er at studium viser at lesarar av nettaviser bruker meir tid på nettavisartiklane enn på avisartiklane, altså at nettavisartiklane blir lesne grundigare. Ei forklåring på dette er at grensesnittet i papiravisa er laga nettopp for skumming, medan nettavisa framleis er såpass tungnavigert at når lesaren først kjem seg ned i ein artikkel, blir han der.

    RSS og tilsvarande måtar å organisere tekst på kan jo sjølvsagt endre dette, då.

  2. arneolav: Interessant opplysning, dette. Regner man også med tiden som brukes til interaktive tjenester i nettaviser, som f.eks. avstemninger og kommentarfunksjon? Jeg vil tro at særlig sistnevnte vil drive besøkstiden opp for mange…

    Og nei, jeg tror heller ikke at lesevanene på nettet er “spikret”, selv om jeg møter svært mange lærere og bibliotekarer som ser ut til å mene at nettlesing er lik kort og springende lesing…

  3. Tipser du da bibliotekarene om fremtidas nettlesing som mulig todelt? Når man surfer leser man kort og springende, men i denne prosessen tagger eller bokmerker eller laster man ned en del tekster som siden blir lest grundig, mye mer grundig enn hvordan papiravisa for eksempel blir lest om morgenen eller på bussen.

    (Sjansen for å finne noe som man har lyst til å lese grundig er ganske enkelt større på store vide www enn i lokalavisa?)

  4. Martin: Men er det du snakker om her egentlig en todeling? Mitt inntrykk er at dette i stadig større grad er en kompleks affære, der man blander skumlesing og kjappe sprang fra peker til peker med videoklipptitting og egendeltakelse. Pluss altså lesing av lengre tekster mens man er online.

  5. Todeling er i bestefall en overforenkling ja, men samtidig er nok du en pioner når det gjelder å surfe komplekst..

    Jeg tror vel fortsatt det er relativt få i Norge i dag som leser de lange, tunge fagartiklene online mens man surfer rundt?
    (et kort spionbesøk på et kopi/printerrom på en tilfeldig valgt arbeidsplass i dag viser i alle fall at det er mange som ikke gjør det.. )

    Men det kommer vel kanskje etter hvert som vi venner oss til å lese lettere ting på skjerm jfr arneolavs poeng –

  6. “ungt medium” må understrekes. Det tok 200 år fra trykkekunsten ble oppfunnet før noe annet enn bibler, teologi og latinske klassikere var dominerende innhold i mediet. Avissjangeren tok flere hundre år før den fant sin form. Når papiravisene kommer snart kommer til å dø, er det heller fordi internettet torpederer inntektsmodellen (annonser) og oversvømmer med alternativt innhold, enn at folk avvennes med å bla gjennom en bunke døde trær.

  7. Hei Eirik. Morsomt at du kaller nrk.no for nettjournalistisk dumpeplass. Utdyp gjerne, hvis du mener vi har noe å lære her på Marienlyst;)

  8. Magne: Mange års samarbeid med dere på Marienlyst har lært meg at dere kan alt dere trenger å kunne, og nrk.no er – som moderkanalene – nøyaktig så bra som det behøver å være. That was it – your moment of Zen. ;-)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *