Comments on: Se etter “Prøysens julestjerne” i romjula

By: Anita

Anita — Thu, 15 Jan 2009 19:00:33 +0000

Strålende framsyning i “Katta”. Men alt for kort. Kringkastingen kniper igjen på tidsbruken. :lol:

By: Eirik

Eirik — Tue, 23 Dec 2008 08:02:32 +0000

Tom: Mmmm. Litt som det ikke holder å ha lest Hamsun alene, lissom… ;-)

By: Tom Egeland

Tom Egeland — Mon, 22 Dec 2008 20:17:40 +0000

WTF – holder det ikke å ha lest Hawking?

By: Eirik

Eirik — Mon, 22 Dec 2008 14:01:02 +0000

Tom: Richard Feynman (en annen fremragende forsker/formidler forøvrig – hans “Six Easy Pieces” forteller det meste av det du behøver å vite om fysikk) skriver at han ikke ser noen motsetning mellom naturvitenskap og glede over naturen. Hvis man tenker på småsteinenes og støvkornenes fabelaktige forhistorie er jo stjerneskudd langt mindre prosaiske enn man skulle tro.

Ditto for det meste av naturvitenskapen: hva er mest forbløffende og fascinerende – den tradisjonelle historien om at barn kommer med storken, eller vitenskapens beretning som starter med at mors og fars DNA smelter sammen (vel, egentlig gjør den ikke det – begynnelsen ligger fire milliarder år tilbake i tid)? :-)

By: Tom Egeland

Tom Egeland — Mon, 22 Dec 2008 12:51:46 +0000

Apropos “dirty jobs”: Jeg skuffet en bekjent noe veldig da jeg røpet at såkalte stjerneskudd slett ikke er stjerner som “dør”, men noe så prosaisk som småstein som møter jordatmosfæren. Morsomt å se på er det uansett. :)

By: Fredrik Mellem

Fredrik Mellem — Mon, 22 Dec 2008 10:59:43 +0000

Astronom eller legmann: Jeg tror det uansett er lettere å gjøre seg opp en mening om hvor julestjerne kan være, enn å finne taket over huset til Jordmor-Matja.

By: Anita

Anita — Mon, 22 Dec 2008 10:37:28 +0000

Akk, disse herlige artiklene dine får meg i stemning til å se “Life of Brian”.
Vi hadde gløgg-gjester før helga og sønnen i huset ville gjerne at barna (ned til 3 år) skulle se på “noe skikkelig”. :-D

Det ble PS2 istedet…

By: Eirik

Eirik — Mon, 22 Dec 2008 08:54:28 +0000

Anita: Antall lamminger er litt hinsides min kompetanse, dessverre! :-) Angående år 3. fvt som fødselsår: hvis vi skal bruke Bibelen som kilde, må også Herodes den store med i betraktningen. Han nevnes av begge juleevangelistene, og dør i 4 fvt. Siden det ikke sies noe om at Herodes er syk eller dør samme år som Jesus blir født (det ville man nok ha merket seg, for å si det slik), antas det gjerne at fødselen minst var året før hans dødsår. Det vil si år 5 fvt eller tidligere.

By: Anita

Anita — Mon, 22 Dec 2008 08:23:55 +0000

Takk for den – en artikkel jeg på mystisk vis må ha oversett…
En annen ting – hvor ofte lammet sauene ute på marken? Neppe en gang i året slik som her i nord.
Jeg har hørt at Jesus ble født midt på sommeren år 3. før Kristus… :-)

By: Eirik

Eirik — Sun, 21 Dec 2008 19:35:21 +0000

Anita: Du har helt rett i at en planetsamstilling er en vanlig astronomisk forklaring. Pekeren over tar deg til en artikkel jeg har skrevet om saken.

Personlig er jeg kommet til at jeg ikke tror “julestjerna” hadde noe fysisk motstykke på himmelen. Den omtales bare av en av evangelistene (Matteus), og den andre som omtaler Jesu fødsel, Lukas, nevner den ikke i det hele tatt. Han skriver til gjengjeld om englene som viste seg for hyrdene på marken. I mine øyne er det langt mer sannsynlig at Matteus’ julestjerne er samme slags mirakuløse eller symbolske fenomen som Lukas’ engler, enn at de avspeiler et virkelig himmelfenomen.

Som jeg påpeker i artikkelen er det uansett ikke stjernen som leder vismennene til Betlehem, og datoen som Knut Jørgen Røed Ødegaard nevner (12. november) blir avvist av andre forskere med henvisning til Lukas’ beretning om hyrdene på marken – de var ikke ute om natten så sent på året på denne tiden.

:-)