Se etter “Prøysens julestjerne” i romjula

Uansett hva man ellers måtte mene om hva Bibelens julestjerne egentlig var, er alle skjønt enige om at den ikke kan sees i vår tid. Det vil si, nesten alle. For i norsk juletradisjon finnes det en kjent og kjær sang som forteller oss at julestjerna er synlig hvert eneste år. Jeg snakker selvsagt om Alf Prøysens “Julekveldsvise”. Fra barnsben av har jeg vært overbevist om at Prøysen lot seg inspirere av en ekte stjerne, ikke minst takket være disse to versene:

Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser,
og prøver finne leia der julestjerna er,
Den blankeste ta alle, hu er så klar og stor,
Du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.
[…]
Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann
men sea har a brønni i alle verdens land.
Og såmmå å som hende er stjerna like stor,
du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

Det finnes en stjerne på himmelen som står slik på himmelen at den er lett synlig fra omtrent alle verdens land, som er “den blankeste ta alle” på nattehimmelen, som alltid vil ses lavt over horisonten fra det meste av Norge (og derfor ofte over hustak), og som for sikkerhets skyld dukker opp på kveldshimmelen når det stunder til jul. Jeg snakker om Sirius, hovedstjernen i Store hund og en himmelseverdighet det er vel verdt å få med seg.

Kartet over, som er laget med det utmerkede gratisprogrammet Stellarium, viser et utsnitt av himmelen sett mot sør (S’en nederst på kartet) ved 23-tiden om kvelden sett fra Sør-Norge. Sirius er den klare stjernen nede til venstre, mens Orion med de tre berømte beltestjernene (som tilfeldigvis “peker” ned mot Sirius) er over midten på kartet. Sør er forøvrig retningen Sola står i mellom 12 og 13.

Sirius er selvsagt lett å se uten kikkert, og noe av det mest slående ved stjernen er den kraftige blinkingen (det nevnes også av Prøysen). Stirrer du på Sirius noen minutter, er sjansene gode for at stjernen blinker mot deg i alle regnbuens farger. Det skyldes at Sirius står så lavt over horisonten:  på vei mot øynene dine må lyset fra stjernen passere tjukke og ofte urolige luftlag, som spalter lysstrålene opp i ulike farger og får dem til å flytte seg litt hit og dit.

Sirius er også interessant for astronomene. Den er en av Solas nærmeste naboer i Melkeveien, og ligger bare 8,6 lysår unna. Det betyr at lyset du ser i romjula, ble sendt ut i 1999. I 1844 skjønte astronomen Friedrich Bessel at Sirius ikke var alene, men hadde en usynlig kompanjongstjerne. Sirius B, som den heter, er det nærmeste eksempelet vi har på en hvit dverg, en kompakt hvitglødende rest etter en stjerne som mistet det meste av massen sin for rundt 120 millioner år siden.

Tilnavnet “Hundestjernen” skyldes antagelig at Sirius er hovedstjerne i Store Hund. For grekerne og romerne innvarslet stjernens oppgang omtrent samtidig med Sola “hundedagene” i august, en tid da klimaet var varmt og ubehagelig, vinen ble sur og hundene ble gale. De gamle egypterne brukte den samme astronomiske begivenheten til å beregne når Nilen skulle gå over sine bredder.

Det er altså ikke hvilken som helst stjerne Prøysen lot seg inspirere av – hvis han altså gjorde det. Uansett: nyt synet av Sirius, og få gjerne med deg praktfulle Orion i samme slengen! :-)


Oppdatering:
her er et enkelt og blekkskrivervennlig kart (svarte stjerner på hvit bakgrunn) over sydhimmelen ved ellevetiden om kvelden i romjula.

Astronomiåret 2009
Share/Bookmark

21 kommentarer

  1. Anita says:

    Takk skal du ha – det er alltid diskusjon her i heimen hvorvidt den lyssterke er en av planetene….

  2. Eirik says:

    Anita: Det er mulig for Jupiter å stå slik at man kan ta den for å være Sirius på denne tiden av året, men i disse dager står den svært nær Sola og er derfor forsvunnet under horisonten ved 23-tiden. Venus står like ved Jupiter (flott å se etter i vest etter solnedgang), mens Mars står så tett på Sola at den er usynlig. Saturn står nær stjernebildet Løven, som kommer opp over horisonten senere på natten. Så denne romjula er det ingen tvil om hva man ser på sørhimmelen! :-)

  3. Anita says:

    Vakkert! Min datter roper alltid når Venus viser seg ved middagstider – aka etter solnedgang.

    Det første jeg så da vi krabbet oss ut av leiebilen i Hellas i sommer, var nettopp Sirius og Orion. Jeg vet ikke om det var reisesyke eller innbilning, men de var nære.

    Vil tro du også hørte på Barnetimen og hørespillet av Maj Samzelius, “Stjernene forteller”…. :-D

  4. Eirik says:

    Selvsagt! Jeg har alltid vært opptatt av stjernemytologi, har skrevet en god del om det opp gjennom årene og syns faktisk det er litt synd at dagens astronomer er så lite opptatt av å formidle slikt stoff.

    Det er ikke bare spennende, men forteller også noe viktig om menneskenes forhold til stjernehimmelen. Alle kulturer vi vet om, har hatt en eller annen form for himmelmytologi… :-)

  5. Anita says:

    Jeg skal pushe “Stjernene forteller” på elevene i hennes trinn over nyttår. Trippel CD.

    Hva hadde vi vært uten himmelmytologien?! Det er ganske mye kunst og litteratur du i så fall ikke får med deg. For ikke å glemme forståelsen av egypterne og grekernes verden.

  6. Nina(nemi) says:

    aigh! Nei! Nå drepte du drømmen min om at julestjerna finnes. Først julenissen, nå julestjerna.

  7. Eirik says:

    Nina: En skitten jobb, men noen må gjøre den… ;-)

  8. b says:

    min søster kommenterte nettopp at man i år kan se julestjernen på dagtid, før klokken fem, i form av venus. den er visstnok større enn sirius i år.

  9. Eirik says:

    Hmmm… Er aldri spesielt glad når folk kaller planeter for stjerner – det er en misforståelse jeg har brukt mye tid på å oppklare. Men hey – det finnes jo dem som mener at Bibelens julestjerne var planeter, så… :-)

  10. b says:

    det blir vel stjerne aka lysende liten dings på himmelen ;)

  11. Anita says:

    Julestjerna var to planeter som tilfeldig sto parallelt i bane, var det ikke?
    Noen påstår at det kan ha vært Halleys komet – men den var ikke på plass år 0. Men så var vel heller ikke Jesus født i desember år 0…

    Eirik, du som kan alt dette – hva er mest sannsynlig at betlehemstjerna var? :-)

  12. Eirik says:

    Anita: Du har helt rett i at en planetsamstilling er en vanlig astronomisk forklaring. Pekeren over tar deg til en artikkel jeg har skrevet om saken.

    Personlig er jeg kommet til at jeg ikke tror “julestjerna” hadde noe fysisk motstykke på himmelen. Den omtales bare av en av evangelistene (Matteus), og den andre som omtaler Jesu fødsel, Lukas, nevner den ikke i det hele tatt. Han skriver til gjengjeld om englene som viste seg for hyrdene på marken. I mine øyne er det langt mer sannsynlig at Matteus’ julestjerne er samme slags mirakuløse eller symbolske fenomen som Lukas’ engler, enn at de avspeiler et virkelig himmelfenomen.

    Som jeg påpeker i artikkelen er det uansett ikke stjernen som leder vismennene til Betlehem, og datoen som Knut Jørgen Røed Ødegaard nevner (12. november) blir avvist av andre forskere med henvisning til Lukas’ beretning om hyrdene på marken – de var ikke ute om natten så sent på året på denne tiden.

    :-)

  13. Anita says:

    Takk for den – en artikkel jeg på mystisk vis må ha oversett…
    En annen ting – hvor ofte lammet sauene ute på marken? Neppe en gang i året slik som her i nord.
    Jeg har hørt at Jesus ble født midt på sommeren år 3. før Kristus… :-)

  14. Eirik says:

    Anita: Antall lamminger er litt hinsides min kompetanse, dessverre! :-)

    Angående år 3. fvt som fødselsår: hvis vi skal bruke Bibelen som kilde, må også Herodes den store med i betraktningen. Han nevnes av begge juleevangelistene, og dør i 4 fvt. Siden det ikke sies noe om at Herodes er syk eller dør samme år som Jesus blir født (det ville man nok ha merket seg, for å si det slik), antas det gjerne at fødselen minst var året før hans dødsår. Det vil si år 5 fvt eller tidligere.

  15. Anita says:

    Akk, disse herlige artiklene dine får meg i stemning til å se “Life of Brian”.
    Vi hadde gløgg-gjester før helga og sønnen i huset ville gjerne at barna (ned til 3 år) skulle se på “noe skikkelig”. :-D

    Det ble PS2 istedet…

  16. Astronom eller legmann: Jeg tror det uansett er lettere å gjøre seg opp en mening om hvor julestjerne kan være, enn å finne taket over huset til Jordmor-Matja.

  17. Tom Egeland says:

    Apropos “dirty jobs”: Jeg skuffet en bekjent noe veldig da jeg røpet at såkalte stjerneskudd slett ikke er stjerner som “dør”, men noe så prosaisk som småstein som møter jordatmosfæren. Morsomt å se på er det uansett. :)

  18. Eirik says:

    Tom: Richard Feynman (en annen fremragende forsker/formidler forøvrig – hans “Six Easy Pieces” forteller det meste av det du behøver å vite om fysikk) skriver at han ikke ser noen motsetning mellom naturvitenskap og glede over naturen. Hvis man tenker på småsteinenes og støvkornenes fabelaktige forhistorie er jo stjerneskudd langt mindre prosaiske enn man skulle tro.

    Ditto for det meste av naturvitenskapen: hva er mest forbløffende og fascinerende – den tradisjonelle historien om at barn kommer med storken, eller vitenskapens beretning som starter med at mors og fars DNA smelter sammen (vel, egentlig gjør den ikke det – begynnelsen ligger fire milliarder år tilbake i tid)? :-)

  19. Tom Egeland says:

    WTF – holder det ikke å ha lest Hawking?

  20. Eirik says:

    Tom: Mmmm. Litt som det ikke holder å ha lest Hamsun alene, lissom… ;-)

  21. Anita says:

    Strålende framsyning i “Katta”. Men alt for kort. Kringkastingen kniper igjen på tidsbruken. :lol:

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.