Hvilke hindringer står i veien for biobrensel?

I en tid da oljeprisen har kollapset fullstendig, er det vanskelig å tro på at vi kan står overfor en brennstoffkrise. Men som International Energy Agency påpeker i sin årlige World Energy Outlook Report, kommer etterspørselen etter olje til å øke kraftig mot 2030, fra dagens 85 millioner fat per dag til rundt 106 millioner fat. Her har man tatt høyde for den økonomiske krisen, som for øyeblikket demper etterspørselen etter fossile brennstoffer, og innføring av mer energieffektive kjøretøy.

Miljøgevinsten av å gå over til hybridbiler vil bli mindre enn vi skulle ønske, fordi antall biler på kloden vil øke fra dagens 650 millioner til 1,4 milliarder. IEA antar at oljeproduksjonen holder seg konstant (det vil si at oljetoppen ikke vil være nådd), og at produksjonen fra ukonvensjonelle oljekilder (naturgass, tjæresand, oljeskifer) øker nok til å dekke etterspørselen. Det innebærer at 80 % av verdens energibehov i 2030 vil dekkes av fossile energikilder, eller samme andel som idag.

Konsekvensene av dette scenariet, der det gjøres lite for å begrense utslippene av drivhusgasser, er at jordas atmosfære i 2100 vil inneholde 1000 deler per million (ppm) av CO2. Da har man forlengst passert 560 ppm, som den ledende klimaforskeren James Hansen regner som et farlig “vippepunkt” for varige og katastrofale klimaendringer. Verden vil være inne i en klimafase fase hvor gjennomsnittstemperturen på Jorda kan øke opptil 6 grader Celsius.

Konklusjonen virker åpenbar: vi bør snarest mulig fase inn alternativer til olje. Biobrensel framstår idag som den mest fornuftige løsningen. Plantebasert biodiesel eller bioetanol har langt høyere energitetthet enn dagens beste batterier, og er mye enklere ha med å gjøre enn hydrogen, som krever at man bygger ut en helt ny infrastruktur for energitransport. Men biobrenselets rotproblem (bokstavelig talt) er den lave energieffektiviteten på produksjonssiden.

Prairie by Abu.

Præriegress (cc-bilde via Flickr)

Det er fotosyntesen som er hovedproblemet. Konverteringen av vann og CO2 til sukkerstoffer i plantenes blader er så lite effektiv at bare rundt 1 % av solenergien som når ned til bakken blir konvertert til brensel. Til sammenligning utnytter dagens solceller 15-20 % av energien i solstrålene, og forskning på såkalte tredjegenerasjons solceller kan føre til en dobling av effektiviteten innen 2020.

Solceller er på sin side svært dyre, og ville – om de skulle erstatte fossile brennstoffer til transport – kreve utskifting av den globale bilparken. Derfor er det gode grunner til at man fremdeles drøfter biobrensel som alternativ. Triplepundit skriver om de 19 viktigste hindringene for at biobrensel skal bli en fullverdig erstatter for olje. Noen hovedpunkter:

  • Dyrking av biobrensel konkurrerer direkte om ressurser med matproduksjon, hvilket ikke er bra i en verden som får 70 – 80 millioner nye munner å mette hvert år.
  • For å lage én liter med bioetanol i USA, kreves det 1000 liter ferskvann.
  • Planter er avhengige av klima og jordsmonn, så ulike land vil basere seg på ulike planter. Biobrenselmarkedet vil være langt mer fragmentert enn oljeproduksjon.
  • I USA flyttes fokus nå fra maisbasert biobrensel til bioetanol produsert av cellulose fra f.eks. præriegress. Det krever flere tekniske gjennombrudd for å bli lønnsomt.
  • Man kan ikke utnytte præriegress i stor skala uten at det får konsekvenser for økosystemet. Bred satsing på cellulosebasert brensel kan i det hele tatt føre til omfattende økonomisk utnyttelse av villmarksområder som hittil har vært regnet som ulønnsomme.
Share/Bookmark

3 kommentarer

  1. Atle Grimsby says:

    Applaus! Jeg håper at biobrensel er et glemt ord i 2050. Noen miljøorganisasjoner og indiviualister taler ennå varmt om biobrensel og biodisel som bra miljø tiltak! Biobrensel vil alltid være et blindspor inn i framtiden. En enklere spalting (elektrolyse) av Hydrogen kan være en mulig retning i framtiden. Men direkte energi fra sol, vind og vann er nok framtidens løsning, okke som.

  2. Rasmus says:

    “Bred satsing på cellulosebasert brensel kan i det hele tatt føre til omfattende økonomisk utnyttelse av villmarksområder som hittil har vært regnet som ulønnsomme.”

    For å ikke glemme gjenoppdyrkning av kulturlandskap som ble lagt brakk i det den grønne revolusjonen tromlet fram. Et enkelt eksempel fra vårt land: Se rundt deg på alle trærne som gror og lager koselig skog, sammenlikne vegetasjonen med hvorledes den var for hundre år siden. Med fossile energikilder og maskiner ble det langt mindre attraktivt å dyrke denne jorda, sør i Norge ble så store områder tettpakket med subsidiert skog som var tenkt for papirindustrien. Dersom vi kan dyrke “ugress” (krattplantasjer) på mye av denne jorden istedenfor vil vi ha et godt grunnlag for den enkleste formen for biobrensel – råmaterialer til pellets, som kan brukes for å lage “ekte naturgass” (i motsetning til fossilgass) eller brennes direkte i høyeffektive ovner.

  3. KEE says:

    Det største trøbbelet med flytende biobrensel er jo at energiregnskapet ikke går ordentlig opp. Det koster for mye fossile innsatsvarer (NPK gjødsel, traktordrivstoff, distribusjon). Det blir mer eller mindre en annen måte å raffinere naturgass og fossil dieselolje om til plantebasert dieselolje…

    Bioenergi fra fast masse (i første rekke flis og pellets) benyttet til produksjon av varmtvann og damp) er en helt annen historie, med mye bedre miljøfortegn. Med dagens reduserte papirforbruk (og med det reduserte forbruk av slipvirke) samt benyttelse av grot (kvist og topp), og i fremtiden større bruk av hurtigvoksende energiskog er vi mer på banen.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.