Oslo-Trondheim på 40 timer: elbilproblemet i et nøtteskall

Den første bilen til å kjøre raskere enn 100 km/t var en elektrisk bil (Camille Jenatzy i 1899) og tidlig i forrige århundre ble det produsert en rekke batteridrevne alternativer til bensinbilen. Men selv om den elektriske bilen både teknisk og miljømessig enn kjøretøy basert på eksplosjonsmotorer, har den aldri lykkes med å sprenge snevre nisjer som golfbilmarkedet. Den manglende suksessen kan nok delvis skyldes tette bånd mellom politikere,  oljeindustri og bilprodusenter, slik det blant annet hevdes i filmen Who Killed the Electric Car?

Image:Detroit Eletric ad 1912.jpg

Men elbilens største hinder er det samme som da den elegante modellen over ble lansert i 1912: den dårlige rekkevidden som følger av lav batterikapasitet. Teknisk ukeblad har en interessant om Arne og Audun Asphjell fra Trondheim, som har startet firmaet Ecotaxi med det mål å etablere et elektrisk alternativ i byen. De har erfaring med elektriske kjøretøyer og gode argumenter for at Think-biler med plass til én passasjer vil fungere:

80 prosent av all drosjetrafikk på dagtid er kjøring av en person og det meste av kjøringen skjer om morgen og på ettermiddagen. Jeg tror vi kan klare et helt skift med Thinkene, siden vi nå har en egen taxiholdeplass med ladestasjon.

Denne typen kjøring har elbiler håndtert lenge – i Storbritannia var det for eksempel vanlig at melk ble levert på dørstokken av en melkemann i elbil. Problemet oppstår når man skal legge ut på lengre turer. Far og sønn Asphjell ønsket å kjøre Think-bilene sine fra fabrikken på Aurskog og til Trondheim. De nye Think-modellene har en rekkevidde på 17-20 mil, noe som i prinsippet betyr at man skulle klare seg med to ladinger.

I praksis viste det seg at de trengte fem mer eller mindre fullstendige ladinger, og med ladetider fra halvannen time og oppover resulterte det i at turen tok 40 timer (inklusive to overnattinger). Teknisk ukeblad sammenligner med sykkelløpet den store Styrkeprøven, der de beste bruker 14 timer på samme strekning. De to drosjeeierne oppdaget også at bensinstasjoner ikke nødvendigvis har kapasitet til å håndtere elbiler – på Lillehammer røk sikringen på Statoilstasjonen de ladet på.

Verken bilenes batterikapasitet eller den elektriske infrastrukturen er godt nok utbygd til at vi kan gå over til elektrisk transport idag. Når en representant for Chrysler-konsernet likevel mener at halvparten av alle biler som selges i 2020 være elektriske, og den israelske, danske og irske regjeringen satser på å gjøre elbiler til en standard i sine respektive land innen 10-15 år, skyldes det blant annet at man regner med å løse batteriproblemet.

Idag finnes faktisk batteriteknologien som kan gi elbiler rekkevidde på linje med bensinbiler – i bærbare datamaskiner. Idag forskes det mye på å utvikle litium-ion-batterier som kan brukes i transportsektoren. Hovedutfordringen er bruken av kobolt i batteriene, pris og tilgang til litium på verdensmarkedet. Løser man disse problemene, er det ikke utenkelig at elbiler kan kjøre 500 kilometer på en lading, hvilket vil si at far og sønn Asphjell kunne ha kommet seg til Trondheim like raskt som med en bensinbil.

Share/Bookmark

2 kommentarer

  1. Henning Sjølie says:

    Det nevnes ikke i artikelen hvor lenge disse deltagerene måtte trene for å klare denne strekningen på 14 timer. Det må vel også være av interesse.
    Om jeg satte meg fore å komme fortest mulig til Trondheim, ville jeg naturligvis bruke fly.
    Forøvrig ville det være raskere for meg å benytte min gamle Think enn jeg ville klare med sykkel, om jeg starter uforberedt.
    Min gamle Think går 10 mil på en opplading på en god dag, og kan fullades på 5 timer.
    Starter jeg fulladet trenger jeg 4 ladinger a 5 timer, og med en snitthastighet på 50 km/t under kjøring, ville jeg være i Trondheim etter 30 timer. Det ville jeg aldri klare med sykkel.

  2. Bonzo says:

    Helt uintresant hvor lenge de har trent, det har ingenting med saken å gjøre.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.