Hvordan ble Forfatterbloggen det nye USENET?
Jeg har fulgt den bokklubbdrevne Forfatterbloggen med et halvt øye siden starten, med en viss skepsis. Dels skyldes det en teknisk løsning som var og er en av de minst tiltalende jeg har sett i bloggsammenheng. Det brune grensesnittet med skrivemaskintaster (!) får Ubuntus standardoppsett til å se ut som om det er designet av Apple. At kommentarer bare kan legges inn av registrerte brukere av Forfatterbloggen, og som regel vises med en annen og mye større font enn postingtekstene, sier egentlig det meste.
Det som ble utslagsgivende for at jeg takket nei til å bidra på Forfatterbloggen, var dog mistanken om at et bloggsamfunn av dette slaget fort kunne bli temmelig internt. I Norge ses det tydeligst i VG-bloggene, der diskusjonen kan gå få feiende friskt i kommentarfeltene, men stort sett mellom registrerte VG-bloggere. At Forfatterbloggen ville utvikle seg i samme retning ble forsåvidt bekreftet da Anne B. Ragde postet i vei i den tro at innleggene ikke ville bli lest av folk utenfor bloggsamfunnet.
Misforstå meg rett: det er fordeler med mer eller mindre lukkede nettsamfunn. I Forfatterbloggen får bloggere som er ukjente i den norske bloggosfæren forøvrig, fort vekk langt flere kommentarer enn bloggstorheter som Hjorthen og Vampus. Høye trafikktall kombinert med mange gjengangere i kommentarfeltene, gir et mer fortrolig tonefall enn i blogger som denne, der det store flertallet av kommentatorer bare ytrer seg sporadisk.
Ulempen er at ting har en tendens til å bli riktig stygge når de først skjærer seg i tette nettsamfunn. Og alt tyder på at Forfatterbloggen har gått av hengslene i det siste. Bloggere melder seg ut eller utestenges, og i kommentarfeltene raser debatten med et tonefall jeg knapt kan huske å sett siden hine, hårde USENET-dager. Mønsteret ser ut til å være det samme gamle: en liten gruppe med svært sterke meninger og god tid til å ytre dem, kaprer debatten og overdøver det moderate flertallet.
Et trist eksempel på det sistnevnte er forfatter Kjersti Scheen, som i voksen alder forsøkte seg som blogger men som nå kaster inn håndklet. Jeg kjenner Kjersti som et oppegående, sympatisk og våkent menneske, som tar forfatteri i alle sine former på alvor. Avskjedshilsnene hun får i bloggpostingen er så ufyselige at jeg godt forstår at hun gir seg – jeg ville ha gjort det samme om jeg var i samme situasjon. Når jeg ikke er det, skyldes det at forutsetningene for min blogging er så annerledes.
Jeg tror rotårsaken til Forfatterbloggens problemer er tekniske og strukturelle valg som ble gjort på et tidlig tidspunkt, og som neppe lar seg løse uten en komplett overhaling av systemet. Eller om man vil: hvis Forfatterbloggen skal komme ut av bakevja den åpenbart er inne i nå, trenger systemet en oppgradering med påfølgende reboot i bokstavelig og overført betydning. Nedenfor følger mine forslag til forbedringer.
1. Gjør forfatterbloggen til en ekte forfatterblogg. Det er ingen grunn til at Forfatterbloggen skal fungere som en generell bloggplattform, når det finnes så mange andre tilbud der ute. Hiv ut alle de nåværende bloggerne, og gjenåpne kostebinderiet med utgangspunkt i de etablerte, gode skribenter som bidrar pr. idag, det vil si folk som Torgrim Eggen, Tom Egeland, May Grethe Lerum, Stian M. Landgaard og Kjersti Scheen. Ja, du leste riktig: jeg mener at Forfatterbloggen bør bli eksklusiv, både for forfatterbloggernes og lesernes skyld (de øvrige bloggerne må selvsagt få hjelp til å flytte sine data til plattformer som Blogger eller WordPress.)
2. Bruk ordentlig programvare. Erstatt det nåværende systemet, som skriker HJEMMESNEKRET til enhver besøkende med en viss kompetanse, med et av de mange gode CMSene der ute. WordPress er åpent og gratis, og har en funksjon som med ett slag ville fjernet mange av Kjerstis problemer. Jeg snakker om den innebygde hvitlisten, som sørger for at ingen kan legge inn et nytt innlegg uten først å godkjennes av bloggeieren. Dette er et uvurdelig redskap i kampen mot spam, kverulanter og skoleelever som morer seg i timene med å legge inn tullekommentarer. Å unngå å mate trollene er den nest beste løsningen. Den beste er å stoppe dem i døra.
3. Ignorér maset om ytringsfrihet. Dette handler ikke om ytringsfrihet, og det har det aldri gjort. Nettkverulanter benytter seg det mest ytringsvennlige mediet som noensinne har eksistert, og det står dem fullstendig fritt å ytre seg alle andre steder. Eller som jeg sier i kommentarreglene på denne bloggen: din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt. Kjersti Scheen har ingen plikt til å publisere innlegg fra folk som æresskjeller henne, og Bokklubbene har ingen plikt til å opptre som plattform for alle som måtte ønske det. Dilemmaer får man bare om reglementet er uklart. Er reglementet klart, gjelder det på nettet som overalt ellers: følg spillereglene, eller spill andre steder.
Oppdatering: Torgrim Eggen kommenterer denne bloggpostingen (siden Forfatterbloggen også mangler trackback-funksjonalitet fant jeg dette via RSS), og kommentarene detter inn. Ser at jeg omtales som “selskapsdanseren”. Ouch! ;-) Fra spøk til revolver: Jeg har blokkert en kommentar fra av deltakerne i Forfatterblogg-debattene for brudd på bloggreglene, og gjør det selvsagt igjen om nødvendig.
Og Kjersti Scheen ser ut til å ha ombestemt seg. Bra!
Du har bomma på linken til Hjorten (lagt inn vampus der også)
Ellers har jeg ikke vært klar over denne forfatterbloggen, men når jeg ser på den skjønner jeg at jeg ikke har gått glipp av så mye. Ellers har du gode poenger, det er igrunn liten vits å lage noe hjemmesnekra når WordPress er så bra!
En skikkelig norsk forfatterblogg uten noen komersielle krefter bak (med de motiver det måtte føre med seg) er noe man burde hatt. Eventuelt burde oppegående norske forfattere blogge på egne sider (som du gjør :)). Deler din skepsis mot “lukkede” bloggmiljøer, det kan bli ganske internt til tider.
Sånn litt på siden skulle jeg ønske at flere norske forfattere var aktive på LibraryThing, eventuelt bare opprettet en profil som pekte til egen blogg etc. Det hadde gjort jobben med å lete dem opp lettere. Kan ikke se deg der til tross for at du tydligvis vet om siden (ref ditt forrige innlegg her)?
Atle: Linken er rettet – takk for tips. :-) Jeg syns det er ganske symptomatisk at brukere som deg ikke kjenner til Forfatterbloggen, og det er blant annet derfor jeg ser behovet for en tydeligere profil.
Som deg er jeg prinsipielt for helt frittstående blogger – for meg er det essensen i denne publikasjonsformen å kunne si til verden: “You are NOT the boss of me!” Samtidig vet jeg at mange forfattere har et tett forhold til sitt forlag, og om vi ønsker flere av disse stemmene på nettet tror jeg en oppgradert Forfatterblogg (dvs eid av Gyldendal og Aschehoug i praksis) kan være veien å gå.
Om koblingen er kommersiell, behøver ikke innholdet å bli det. Jeg syns f.eks. at Torgrim Eggen gjør morsomme og temmelig ukommersielle ting i Forfatterbloggen.
Jeg kjente til Forfatterbloggen, men det var fordi den ble sendt til link på e-post.
Internt, ja.
At Torgrim Eggen presterer en både uforutsigbar og kritisk blogg sier vel mest om Torgrim Eggen.
Å, der var det lenge siden jeg hadde vært innom. Merker meg at de fremdeles er helt sinnssyke.
Anja: De er så, men hvordan i alle dager ble de det? :-)
Jeg tror nok du har rett i de fleste av dine antagelser ovenfor, og jammenmeg tror jeg at forslagene til forbedring ville gjort underverker også. Dessuten vil vel et slikt nettsted tiltrekke seg et uforholdsmessig høyt antall brukere med stor tro på egen tekstproduksjon og tilsvarende hårsårhet rundt den — og så har vi det populære kjæledyret Misunnelse, som sikkert er like populært på Forfatterbloggen som ellers i verden. ;>
Jeg gikk inn og leste noen av trådene. Feks den siste til Levi Henriksen. Skikkelig guffent.
Finnes det moderatorer i det hele tatt der inne?!
Anita: Et av de tekniske problemene i Forfatterbloggen er at mye tydeligvis må gjøres av driftsavdelingen. F.eks. kunne ikke Kjersti Scheen slette sin egen blogg, hvilket virker meningløst for oss som blogger “her ute”.
Normalt er jo vi bloggere våre egne moderatorer, men det blir vel ikke så lett om man har et system der troll kan registrere seg én gang og så få fri tilgang til alle bloggene…
For ikke snakke om de som kanskje er registrert på flere ulike brukernavn, men har samme IP-adresse…
Jeg har vandret rundt i mange forumer i min nett-tid, men Forfatterbloggen var (blitt) et skikkelig utrivelig sted å være.
Fint at du tar Forfatterbloggen opp her, Eirik. Jeg har vanskelig for å se den utenfra for tida, rammet som jeg er av noe som kjennes som en pulverisert virkelighetsforståelse. Har man ikke gått gradene i bloggverdenen tror man nesten ikke det som skjer når det først smeller.
Jeg har jo skjønt hva VG-bloggen er ettersom FB har fått mange derfra etterhvert. Usenet høres ut som noe jeg er glad jeg ikke har hørt om. Det virkelig skremmende og uvante er dette bevegelige og merkelige “publikumet” som en dag holder med den ene og en dag den andre, drassende på konflikter fra andre nettsteder, kraksende som en kråkeflokk fra kadaver til kadaver.
Uha. Det er som om man hele tida må ta en sjekk i speilet for å se om man fremdeles har to øyne, nesa midt i fjeset og ikke er liten og grønn med antenner.
Det skulle selvsagt vært en moderator der. Men Lerum, som jo har greie på avis og avisblogger, sier at det sikkert hadde trengtes fire, for døgnkontinuerlig drift. Kanskje det var en spøk. Eller så skulle det vært som her, hvor ingen innlegg passerer uten å bli sjekket. Bokklubbene er ikke så rike som de var. Spørs om de vil gjøre bloggen sin så proff.
Eller så mener de at all oppstussen er reklame, god knows.
Hjertelig enig, og spesielt i det siste du skriver, om ytringsfrihet. Jeg forundres over at voksne folk later til å mente at ytringsfrihet er det samme som å ha lov til å si hva som helst, hvor som helst, til hvem som helst, når som helst.
Kjersti: Jeg syns det er inderlig synd at du og andre forfattere nå gjør så negative erfaringer med blogging. Forfatterbloggen kan for mange bli stående som kroneksempelet på hvor lite man har igjen for å være tilstede på nettet, mens problemene i stor grad kan tilskrives dårlige valg fra designernes side. Ja, for man trenger altså ikke døgnkontinuerlig moderasjon om man velger en hvitlisteløsning lik den som fins i WordPress. Da blir det “by invitation only”, og det blir det som kjent ofte mer interessante samtaler av.
Det hender at jeg ikke godkjenner kommentarer på denne bloggen. Men i løpet av mine snart seks år som blogger, kan jeg ikke huske at det har skjedd mer enn ti-femten ganger. De fleste som er innom her vet hut, og de som ikke blir godkjent tar nesten aldri kontakt og etterlyser sine kommentarer etterpå. De har jo så mange andre steder å gi uttrykk for raseri/frustrasjon/kjedsomhet/islamofobi, så jeg antar at de gjør det et annet sted – som i avisenes kommentarfelt.
Trude: Nettet flommer dessverre over av folk som ser ut til å mene at ytringsfrihet også er retten til å skrike “brann!” i en fullstappet kinosal (okei, jeg vet at utropet vil ha en annen virkning i Bergen, men dog…) ;-)
Veldig enig i innlegget ditt her, selv om jeg egentlig ville synes det var synd hvis forfatterbloggen ble stengt for alle som ikke er forfattere. Det store flertallet på “høyresiden” oppfører seg jo helt okei, det er noen få som ødelegger.
Og hvis ikke jeg husker feil, så startet vel forfatterforeningen en blogg hvor medlemmene deres kunne blogge, men det var, ihvertfall sist jeg kikket inn, en temmelig død plass…
Men at forfatterbloggen og Bokklubbene ikke er tjent med å ha det slik det har vært nesten siden sommeren, det har du helt rett i. Det er ikke god reklame for noen.
MvH
Myriam H. Bjerkli
Nei, Erik, jeg trakk meg ikke fra bloggen fordi mennesker utenfor bloggen leste det jeg skrev! Jeg trakk meg fordi Cathrine Krøger i reneste Se og Hør-stil begynte å sitere fra bloggen i noen sammenkokte avisinnlegg fordi hun fikk ferten av forfattere som var i tottene på hverandre. Og det overrasket meg overmåte at det ikke stod i Dagbladet idag: “Kjersti Scheen trekker seg fra Forfatterbloggen etter å ha blitt utsatt for æresskjelling av andre bloggere!”
Slik var nemlig temp.en/oppmerksomheten på den tida da jeg trakk meg. Man måtte plutselig veie sine ord på gullvekt, og da gadd jeg ikke mer.
Men fremdeles syns jeg F-bloggen er artig å lese når jeg har tid. Spesielt fra de på høyresiden, som ikke er publiserte forfattere (ennå). Får rett som det er lyst til å kommentere, men har glemt passordet mitt, så jeg kommer aldri inn. Så fint at det var enkelt å komme inn HER, da! :-))
Myriam: Takk for innspill! Jeg aner ikke hva som menes med “høyresiden” i denne sammenhengen, men slik er det som regel for oss som står utenfor lukkede nettsamfunn. :-)
Mitt motiv er vel ganske klart i denne sammenhengen: jeg ønsker meg at flere forfattere blogger, og at forlagsbransjen vinner erfaring med sosial skriving. Ut fra det perspektivet er det – som du også er inne på – vanskelig å komme forbi at eierne av bloggsystemet er tjent med dagens ordning.
Sant å si tror jeg også at de beste av de ikke-forlagstilknyttede bloggerne vil ha mye å vinne på å kutte båndene. Vi snakker om en virkelig dårlig teknisk løsning, som altså har satt en diger sperre i veien for innspill fra det store flertallet av potensielle besøkende. WordPress, sier jeg bare. ;-)
Anne B: Det er veldig enkelt, ja. Nå som du er hvitlistet, kan du herje som du vil her inne! Og det er jeg som bestemmer – ikke en anonym adminstrator et eller annet sted, så om det skulle være noe kan jeg også mailes på eirik@newth.net …
Ellers tror jeg vel at mye av nyhetsinteressen den gang handlet om at det var du som skrev, snarere enn at du skrev med et gitt bloggverktøy. Alternativt at Krøger ikke er blant Dagbladet-journalistene som er innom her. Ellers hender det jo at det både lenkes til og siteres fra denne bloggen på db.no… ;-)
Erik: Helt enig med deg i at wordpress har bedre teknikk, meg finner du her: http://bjerkli.wordpress.com/
Men så var det det med å bli lest og få kommentarer da, det er jo litt hyggelig hvis noen hører det man sier også. Og på en vanlig, ukjent wordpressblogg, kan man fort få følelsen av å snakke til veggen…
Myriam: Der er du inne på en viktig motivasjon. Jeg har lenge ment at det måtte være mulig å opprette nettverk av bloggere med interesse for samme felt, selv om de ikke har samme plattform.
Ellers er det min erfaring at blogging er som alt annet forfatteri – det kan ta ta tid før det tar av (sjekk ut de eldste postingene i denne bloggen, så ser du hva jeg mener). Og når man ikke får drahjelp av et nettsamfunn, er markedsføring alfa og omega. I bloggosfæren gjøres det best ved å legge inn gode kommentarer, slik du har gjort her. Jeg kommer til å stikke innom, jeg. :-)
jeg er enig i det meste du sier her, kanskje bortsett fra at forfatterbloggen skal forbeholdes etablerte forfattere.
selv har jeg slettet bloggen min der to ganger, begge ganger på grunn av hets – til tross for at jeg aldri kommenterte eller involverte meg i konfliktene. jeg er ikke veldig glad i rabiate apebrøl. det som skjedde der inne fikk meg til å tenke over hvem jeg er der ute i cyber, og jeg slettet andre blogger, hjemmesider; hele pakka, for å ta en nettpause. og tenke over mitt eget, lille cyberliv. (spesielt med tanke på google cache.)
jeg kommer til å åpne min blogg på FB igjen, prøve en siste gang. men teknologien tillater visstnok ikke det sånn på sparket. i mellomtiden ser jeg jo at FB begynner å livne til igjen. så kanskje det er håp? det hadde jo ikke blitt mindre interessant om du av og til slapp et lite innlegg der, du også … ;-)
Godt innlegg som setter fokus på en del av problemene. Særlig som det har vært den siste perioden. Men vi har hatt hyggelige tider der inne også. Mange har blitt kjent og dannet vennkapsbånd. To vellykkede treff har vi også hatt. Men av og til så får trollene dessverre lov å herje.
Vi håper det verste er over for denne gang og at vi går mot bedre tider.
Annen tekninsk løsning hadde vært fint. Men jeg er ikke helt enig i at det skal siles hvem som skal være der. Jeg synes bloggen skal være for alle. Som oppfører seg. Dvs, har normal folkeskikk og kan minimum av nettvett.
Hei Erik!
1) Den tekniske løsningen til forfatterbloggen er horribel. (skjønner ikke at jeg gidder til tider.)
2) ‘ … din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.’
- FANTASTISK!
3) Men: Tror du virkelig at en blogg, en elitær type blogg, der noen utvalgte deler av sin kunnskap og viten MED folket … vil være levedyktig? Jeg mener, drømmen om å sitter der, som faderen, i midten med en sirkel av måpende følgere, alle nærmest beruset bare av ditt nærvær, folket, som lytter når du taler, er da rent utopi, også i bloggsammenheng. (akk, hvor ble de dager av?) Eller ser du virkelig liv i slik en ørken? Og om så … Hva mener du skulle komme ut av slik en sammensetning, som ikke er der nå? En høyere form for kommunikasjon? Den store samtalen? Ville vi i det hele tatt bli utfordret i et system der alle var … opphøyet?
Men som sagt: Godt innlegg!
caterina: Du har vært savnet!
Arthur (av folket) er enig i at det hadde vært mye mer interessant med en ren forfatterblogg, uten oss bloggrøkla på høyresiden. For egen del merker jeg at jeg sjelden rekker opp ift kvalitet på innlegg, og når jeg gjør det, er det sannsynligvis bare en tilfeldighet.
Så kunne denne nye forfatterbloggen ha opptaksprøver eller noe – en del ting på høyresiden er faktisk godt gjort, og hvis man holder seg på godt gjort over en viss tid, så kan man kanskje tenke seg å bidra også hos forfatterrøkla, til tross for at man ikke har kommet mellom permer.
Som du ser, Newth, så henger jeg meg litt opp i ditt #1 – det er mulig at denne spenningen mellom høyre- ogf venstresiden er god, men at det kan bli for mye høyrekjøring.
Nå har det vært en del venstrekjøring også den siste tiden, men til tross for det, så synes jeg de har kjørt mer elegant på venstresiden enn det vi har gjort.
Heine: Jeg ønsker meg ikke en elitær/elitistisk forfatterblogg – du snakker med den første norske forfatteren som brukte begrepet “forfatterblogg” og dyrket det i årevis før Bokklubben startet sitt tilbud, tross alt. Men jeg ønsker meg altså et sted der det er kjapt, trygt og enkelt for etablerte skribenter å prøve ut sosial skriving og dialog med leserne.
Adressaten for postingen min var ikke flertallet av dem som blogger i Forfatterbloggen, det skal jeg ærlig innrømme. Og jeg har selvsagt ingen problemer med at mange her er hylende uenig i den konklusjonen… ;-)
Pål Arthur: Kan du forklare meg hva “høyresiden” og “venstresiden” er i denne sammenhengen – jeg antar det ikke er politisk?
Du har ikke vært på forfatterbloggen du, Erik ;-)
Se på Forfatterbloggens forside som en tospalter, der det på den ene side (venstre) er f. eks. bare journalister, og på den høyre er bare leserbrevskribenter.
Sånn, tenker jeg.
Pål Arthur: Jeg er en periodevis leser, men tydeligvis ikke periodevis nok. Og med tanke på mitt innledende poeng om lukkede nettsamfunn: takk for QED! :D
takk, heine! :-)) *klem*
Jeg er vel ikke akkurat hyelende uenig her .. hehe, jeg bare forsøker å visualisere konsekvensene av å ‘stramme grepet’ og velge ut noen gudegitte, som skal underholde massene dag inn og dag ut. Jeg er rett og slett litt nysgjerrig på hvordan du ser for deg denne nye dagsordenen, rent praktisk? (Da tenker jeg hovedsakelig på punkt 1 i dine forslag til forbedringer)
Det jeg frykter, for å ta det med en gang .. en dialog med leseren, der leseren er der, for å spørre meg .. om ting, der jeg, vi, forfatterne, er disses orakler; tålmodige, myndige og ettergivende i all vår visdom … hm, gud her er jeg jo inne på noe, noe fantastiskt, noe jeg alltid har drømt om, jeg … hm- altså: Hvordan dukke unna den kula, med tanke på implementering av ditt første punkt?
cat: hehehe, jeg klemmer deg tilbake … mandig, men varsomt;-)
Heine: Hehe. Så du ville ikke la meg slippe unna så lett, nei. Vel, okei. Hvis jeg var gud/systemansvarlig [sett inn riktig Ole Idole-melodi her] ville jeg ha droppet modellen med enkeltblogger og fulgt navnets bokstav. Det heter Forfatterbloggen i entall, så jeg ville ha gått for en gruppeblogg.
Gruppeblogger har mange fordeler sammenlignet med samlinger av enkeltblogger: man får mye høyere oppdateringsfrekvens (endel av de profesjonelle i Forfatterbloggen har skrevet svært sporadisk), man kan over tid utvikle en felles identitet som er mer interessant enn det en enkeltblogger kan tilby, og de ulike forfatterne kan inspirere og utfordre hverandre.
Mitt favoritteksempel på en gruppeblogg som skrives av forfattere og journalister, er Boingboing. Det er kanskje å legge lista høyt, men på den annen side viser forfattere som Cory Doctorow (og for den saks skyld singelforfatterbloggerne Neil Gaiman og Charlie Stross) at det går an å ha et langt større interessefelt enn egen og andre kollegers bokskriving. Og gjøre det helt uten elitisme. Tenk det, Hedda! :-)
Jeg stoler ikke på Neil Gaiman.
Mannen har tross alt sinnsykt hår
Hm … ok, nå ….. skjønner jeg hvor du vil. Deres drøm er ikke bare en drøm for Folket, den transcenerer våre dødeliges enfoldige forståeles av det nye samfunn, den cybernetiske bevisshhet, en verden- … Ok … På tide å holde kjeft. Altså: Jeg ser fordelen med èn blogg, skjønner hvor du vil. En felles identitet vil kunne viske vekk endel av de problemene forfatterbloggen sliter med, og faktisk, som du selv sier, bringe bloggere nærmere hverandre, om en kan si slikt.
Gaimans blogg har jeg vært innom før, der er det mye bra.
So … I release you from your agony
> So … I release you from your agony
And a blessed relief it is. :-)
Med forbehold om at jeg har misforstått da jeg som sagt ikke er noen traver på Forfatterbloggen.
Jeg forstår det slik at i dag kan både forfattere (hva kvalifiserer forresten til tittelen forfatter) og andre opprette og drive blogger på Forfatterbloggen.
Dette er jo bra i forhold til prinsippet om åpenhet og å gi alle tilgang (ref uttalelsen om drømmen om å sitter[sic] der, som faderen, i midten med en sirkel av måpende følgere, alle nærmest beruset bare av ditt nærvær, folket, som lytter når du taler)
Imidlertid heter det jo forfatterbloggen, og i motsetning til Eirik fokuserer jeg på forfatter. Hvis jeg hadde rotet meg inn på forfatterbloggen ville jeg forventet å lese blogger av forfattere. Dermed mener jeg det er helt legitimt å kun la forfatterbloggen være åpen for blogger av forfattere (men med kommentarer fra alle, selvsagt). Vet jo ikke hvem de som ikke er forfattere der er og hva de skriver om, så det kan jo hende jeg nå er for å kaste ut noen som er virkelig gode bloggere. Tanken om å ha med noen “andre” som skriver bok/forfatterrelatert uten å være forfattere er dermed også en tanke (men er ikke alle som skriver forfattere da? :p)
En felles blogg er også en mulighet, men det er jo ikke alle som liker å lese det alle skriver, så en eller annen mekanisme for å skille de forskjellige forfatterene eller “bloggene” burde uansett være tilstede.
Ellers gleder jeg meg til disse endringene blir gjennomført, sier du fra her Eirik?
Atle: Jeg tror du ikke har lest postingen min nøye nok, for et av hovedpoengene mine er nettopp at forfatterbloggen bør skrives av forfattere (se punkt 1 over). “Forfatter” er ikke en beskyttet yrkestittel, og forfatteren Isaac Asimov definerte ordet som “en som skriver på et eller annet, enten det er publisert eller ikke”. Men min mangeårige erfaring som utgitt forfatter tilsier at lesere flest legger noe ganske spesifikt i ordet, og den definisjonen er Forfatterbloggen lysår unna.
For ja, du har helt rett i at man som tilfeldig besøker blir forvirret over hva slags nettsted man faktisk er kommet til. Det åpenbart at mange ikke er etablerte forfattere, og registreringsplikten og det spesielle tonefallet gir mer følelsen av et venne/chattenettsted a la Facebook, snarere enn en bloggplattform.
Nå har jeg ingen innflytelse på det som skjer på Forfatterbloggen, og kjenner jeg bokbransjen rett (og det gjør jeg oftere enn jeg liker å tenke på), er konservatisme ryggmargsrefleksen. Men om noe viktig mot formodning skulle hende, skal jeg selvsagt blogge om det her! :-)
Eirik: jeg mener å ha lest innlegget ditt, og min kommentar var ikke et motsvar mot noe du skrev der. Mer generelt en kommentar til en del av kommentarene under som virket å hardnakket mene at det å gjøre forfatterbloggen “eksklusiv” var feil. Slik sett er jeg helt enig med det :)
Jeg leste Forfatterbloggen ei stund, men sluttet da noen av mine favoritter trakk seg ut, og at de sluttet å la utenforstående kommentere. Ja, det er alt for internt.
Takke med til WordPress.
Jeg var en av de som ble “uglesett” på forfatterbloggen. Har slettet min blogg fordi jeg oppfatter det som om forfatterbloggen ikke praktiserer ytringsfrihet. Det står dem selvfølgelig fritt å bestemme egne regler på sitt eget nettsted. Det respekterer jeg også her, når du gjør meg oppmerksom på at min ytringsfrihet ikke er din publikasjonsplikt. Det skulle bare mangle om du ikke kan moderere som du vil på dine sider.
Selv ønsker jeg ikke å blogge på et sted der jeg ikke får ytre meg fritt innenfor lovens grenser. Ganske enkelt fordi jeg tror at min integritet som forfatter kan bli skadelidende av det.
Jeg ser for meg at jeg engasjerer meg i et tema der jeg kanskje har avvikende meninger, uttrykt på demokratisk og lovlig vis, som ikke får komme fram, fordi de bli moderert. Et sånt scenario opplever jeg mer som sensur.
Uansett ønsker jeg lykke til videre med denne bloggen!
Hilsen fra Else Berit Kristiansen. (Pia)
Else Berit: Som du sikkert ser av min posting går jeg ikke i detaljer rundt debattene på Forfatterbloggen, jeg er rett og slett bare forundret og trist over tonefallet som enkelte i det bloggsamfunnet har lagt for dagen.
Jorunns posting om “broken windows”-teori og bloggkommentarer er anbefalt lesing i så måte: det skal så lite til før en debatt degenererer til et nivå der bare de mest ivrige gidder å følge med, og det store flertallet holder seg langt unna. Det er flere kommentarer i denne tråden som tyder på akkurat det har skjedd med Forfatterbloggen, og det er jo synd.
Ellers kan jeg varmt anbefale å blogge utenfor rammene av et bloggsamfunn, jeg har gjort det i snart seks år og har bare positive erfaringer. Oppretter du din egen blogg på wordpress.com, er det i praksis ingen som kan hindre deg å si hva du vil – såsant du ikke bryter loven (og det skal endel til, heldigvis…)
Kan ikke den enkelte blogger i Forfatterbloggen moderere sitt eget kommentarfelt, er det noe teknisk i veien for det?
Jeg har min egen blogg og er lite plaget med høylydte kommentarer, jeg får ikke så mange heller, men jeg kaster de kommentarene jeg syns bidrar i en retning jeg ikke liker.
Det er ikke vanlig å være så streng, de fleste lar det som holder seg innenfor loven passere. Men i min blogg er det bare jeg som bestemmer, jeg er ingen nettavis med slike plikter. Jeg vil ha en rolig og åpen samtale, ikke pirkete, ikke beskyldninger. Og det har jeg fått.
Noen ganger leser jeg en bloggpost hos andre bloggere som jeg syns er interessant, men så har kommentarfeltet utviklet seg til hakking og roping og da minsker lysten min til å bli med på leken.
Poenget mitt er at jeg tror bloggere kan bli mer aktive i å dreie kommentarfeltene i den retning de selv ønsker. For min del dreier det seg ikke om man er enig eller uenig, men i hvilken form man fremfører synspunktet.
Problemet er at Forfatterbloggen nå har utestengt de to mest populære og aktive bloggerne, Azimut (forfatteren Roar Sørensen) og Poetrix. De har lagt inn tonnevis av gode, lange og underholdende innlegg (noe svært få andre gjør) og skapt glede og engasjerte debatter i FB, på godt og vondt. Ja, de har i lang tid vært selve ryggraden i FB. Når redaksjonen plutselig bare sletter bloggene deres uten forvarsel pga. enkelte klager, er dette et så stort overtramp at man forstår at noen slutter å blogge der, som Else Kristiansen. Svært få, om noen, i Forfatterbloggen har da støttet denne sensuren.
Jeg finner Newths beskrivelse av situasjonen på FB ganske mangelfull og skjev. Skjeen har for eksempel bidratt med veldig lite.
Eilertsen: Det er åpenbart at andre deltakere i bloggsamfunnet oppfatter virksomheten til de to du nevner på en ganske annen måte, og jeg vil tro at det finnes andre beskrivelser av virkeligheten enn den du gir til kjenne her. Men hvis det er slik at folk mister bloggkontoer uten ordentlig begrunnelse, er det selvsagt kritikkverdig.
For meg som utenforstående tjener dette først og fremst som bekreftelse på at Forfatterbloggen som nettsamfunn har utviklet klassiske dysfunksjonelle trekk – man har glidd gradvis over fra å være møteplass til å bli slagmark – og det har jeg altså luftet noen tanker om en mulig løsning på.
Ellers anbefaler jeg finlesing av fr. martinsens innlegg over. Hun har en god og profilert blogg, og avslører altså hemmeligheten her: på godt norsk kunne vi kalle det for kommentarrøkt.
Tja, jeg forstår nesten ikke problemstillingen. Alle bloggerne i FB kan jo redigere eller slette kommentarer under sine innlegg, eller simpelthen stenge for kommentarer om de ønsker. Så hva er det man klager på?
Problemet, slik jeg ser det, er at det legges ut veldig mye uinteressant stoff på venstresiden (blant forfatterne). Det kan alle se. Ingen essayer om viktige tema. Ingen noveller. Ingen litterære tekster. Det er bare invitasjoner, henvisninger, quizer, niddikt, klager og, ja, surr.
I Azimuts og Poetrix’ blogger lå det alltid lange, gode, litterære tekster som raskt engasjerte hele bloggen.
Men, som du sier, det er sikkert delte meninger om dette. Det er derfor det har vært en del debatter rundt dette i det siste.
Jeg foretrekker å forholde meg til fakta, det jeg kan se og sjekke med egne øyne, framfor det folk vil ha meg til å tro om dette og hint.
For skal du være ærlig, må du innrømme at det nå ligger ute 95% rent vås på venstresiden… Alle kan sjekke dette. Derfor velger jeg å tro det.
Slik var det ALDRI i Azimuts blogg. Der lå det lange, litterære tekster, bokanmeldelser, kapitler fra romaner han skrev, osv. Den klart beste bloggen i FB. Nå er den borte.
Eilertsen: Nok engang bekrefter du for alle som ikke er registrert på Forfatterbloggen, hvor intern og hissig krangelen er blitt – jamfør viktigheten av høyre- og venstresiden. Forøvrig setter jeg nå strek for partsinnlegg av dette slaget. Du må så gjerne argumentere på vegne av folk du sympatiserer med, men jeg har ingen interesse av at en intern krangel flyttes over hit. Jeg ber om at du respekterer det.
Hvis det nå er slik da at bloggerne selv kan “luke” i kommentarfeltet sitt så ville jeg gjort et forsøk med det hvis jeg var forfatterbloggblogger.
fr. martinsen: Ja, det er defintivt et vanespørsmål. Men jeg vil tro at kombinasjonen av Forfatterbloggens kommentarpolitikk (er du først inne i systemet, har du adgang) kombinert med høy trafikk kan gjøre det vanskelig å henge med. Forøvrig ser det må ut til at man har publisert et regelverk for bruk av Forfatterbloggen.
Stort sett snakker vi vanlig netikette og påminnelser om gjeldende norsk lov, bortsett fra denne lille snodigheten: “forfatterbloggen.no forbeholder seg også retten til å sitere og henvise til ditt innlegg i andre kanaler.”
Sitatrett (i betydningen begrenset bruk) og rett til å direktepeke finnes jo allerede, og mer enn det kan Forfatterbloggens eiere ikke foreta seg uten selv å bli lovbrytere… ;-)
Det siste der er vel kanskje bare en påminnelse om at bloggerne kan havne på forsiden av Dagbladet eller VG hvis de er kjente? Og påminnelse om at de kan bli brukt i reklame?
Ja, det er nok en vanespørsmål, det å ta grep om kommentarfeltet sitt, det kan kjennes skummelt i øyeblikket men det gjør jo mye i livet, verdt å prøve i alle fall. Det blir ikke verre enn det klimaet for samtale som de har der syns jeg.
fr.martinsen: Du har nok rett mht til det siste fra Forfatterbloggen, og det sier vel sitt om hva Bokklubben ønsket å få ut av dette prosjektet. Jeg mistenker at det ikke har levd helt opp til forventningene – de største sakene som er kommet ut av bloggingen der har jo de involverte vært lite fornøyde med (jamfør Ragdes kommentar over)…
Syntes det var fint å lese Ragdes kommentar. Jeg tror den dama ikke er skuggredd viltre og sprø debatter som av og til går av hengslene og på æren løs. Det er jo slikt som gir liv i en blogg. Tror faktisk hun ville ha tuslet ut ganske raskt om ingen brøt reglene i Forfatterbloggen. Det eneste hun ikke liker, er at avisene griper tak i det som sies og formidler det videre. Og akkurat det kan jeg meget godt forstå. Jeg tror det er dette som gjør at så få kjente forfattere velger å eksponere seg i et slikt forum.
Mange har forskjellige syn på hva en god blogg skal være. Og det er bloggeiers soleklare rett til å bestemme reglene og kaste ut folk. Men i mange tilfeller forsvinner mye temperatur når man bli for ivrig med å praktisere et rigid regelverk. Krangling er jo en fullstendig normal og menneskelig ting. Og har man attpåtil muligheten til å klage og/eller slette egne kommentarer, så burde det ikke oppleves som et stort problem at det iblant går vilt for seg. Snarere tvert imot.