Kan vi bygge solkraftverk i verdensrommet?

Inhabitat skriver om science fiction-forfatteren Ben Bova, som i en artikkel i The Washington Post lanserer et forslag om å produsere solenergi på store satellitter i verdensrommet. Slike solkraftsatellitter (Solar Power Satellites) ble første gang foreslått på slutten av 1960-tallet av Peter Glaser, ble for alvor studert på 1970-tallet, og har dukket opp med jevne mellomrom siden den gang.

Satellitene har utvilsomt noen fordeler, som forfatter Bova er inne på. Effektivitet er det viktigste argumentet: Langt over Jorda vil satellittene være i sollys omtrent hele døgnet, og lyset fra Sola vil ikke bli svekket av skyer, støv i atmosfæren og liknende. Energiproduksjonen vil selvsagt være helt CO2-fri, og det å sette igang et såpass stort prosjekt vil kunne gi hele romindustrien et sårt tiltrengt løft.

Ja, for satellittene vil nødvendigvis måtte være mange kilometer store store for at de skal kunne produsere mange gigawatt. Og det er konseptets største problem: det blir dyrt. Bova mener at en solsatellitt kan bygges for en milliard dollar, et tall som framstår som fullstendig meningsløst når man vet at den internasjonale romstasjonen, som veier en brøkdel av en solsatellitt og går i mye lavere bane, hittil har kostet hundrevis av milliarder av dollar.

Den eneste teknologien som ville gjøre det mulig å bygge store og billige solsatellitter er romheisen, og den ligger i beste fall tiår unna. Selv da ville man måtte håndtere problemet med energioverføring. Det er er ikke teknisk mulig å sende strømmen som produseres i en solsatellitt ned til Jorda med en kabel, og derfor må energien sendes trådløst fra satellitten til en mottaker på bakken.

Konsentrert lys i form av f.eks. laserstråler er teknisk mulig, men uaktuelt fra et sikkerhetssynspunkt. Det er lett å tenke seg hva som ville skje om en konsentrert stråle fra verdensrommet kom på avveie, og sveipet inn over en by, for eksempel. Ben Bova foreslår å bruke svake mikrobølger. Men selv om energitettheten i strålen fra verdensrommet vil være altfor lav til å påvirke fugler som flyr gjennom den eller mennesker som treffes om den kommer på avveie, er det vanskelig å tenke seg noe annet enn massiv motstand mot et slikt prosjekt.

Se også:
Wikipedia: Space solar power
Wikipedia: Solar power satellite
Space.com: Bright Future for Solar Power Satellites
Mer om romheisen: I 2050-bloggen

Share/Bookmark

3 kommentarer

  1. Einar says:

    På meg virker dette meningsløst, når vi har så mange energikilder på jorden. Jeg tror/håper på i fremtiden vi det bli et mangfold med løsninger.
    Er likevel imponert over folks fantasi og jeg vil ikke le av dem heller.

  2. Eirik2050 says:

    Einar: Helt enig. Er en varm tilhenger av det tidligere nevnte Desertec-systemet selv – okei, så vil man bare utnytte sollys halve døgnet om man plasserer solkraftverk i Sahara, men kostnadene ved å ha soltårn på bakken blir bare en bitte liten brøkdel av romprosjektet. Det er rett og slett ikke mulig å se for seg en situasjon i overskuelig framtid der rombasert solenergi kan konkurrere med bakkebasert på pris.

  3. Sussi says:

    For ikke å snakke om at disse store flatene er veldig utsatt for romskrot.

    Geotermisk varme er noe å tenke på. Bor et hull og hent varme fra berggrunnen.

Legg inn kommentar

Vis folkeskikk, vær relevant. Din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt.