Dr James Hansen by World Development Movement.Det er spørsmålet klimaforsker James Hansen stiller i en spesialutgave av Scientific American kalt Earth 3.0. Hansen mener at Charney-sensitiviteten, en viktig matematisk modell i klimaforskningen som blant annet brukes av FNs klimapanel, gir for lave anslag for temperaturøkningen. Ifølge denne modellen vil en dobling av CO2-innholdet i Jordas atmosfære fra 280 ppm (parts per million, eller deler per million) til 560 ppm gi en temperaturøkning på 3 grader Celsius i snitt.
Problemet er ifølge James Hansen at modellen ikke tar hensyn til at temperaturøkningen gir virkninger som fører til ytterligere temperaturøkning, eller tilbakekoblingseffekter. Det dreier seg blant annet om smelting av breer og havis, forandringer i mengden av sot og støv i atmosfæren og havets evne til å absorbere karbondioksid, som vi nå vet avtar med økende temperatur. Hansen mener at dagens CO2-nivå på 380 ppm på sikt vil føre til at havnivået stiger flere meter, og ikke noen desimeter som modellene hittil har tydet på.
Om vi passerer 560 ppm blir virkningene virkelig katastrofale, ifølge Hansen. Da vil før eller siden all innlandsis på Grønland og Antarktis smelte bort, og havet kan stige med mange titalls meter. Det vil i praksis sette en stor andel av verdens storbyer under vann. Mange av klimaforskerne Scientific American har snakket med, er enige i Hansens kritikk av Charney-sensitiviteten, men støtter ikke nødvendigvis de dramatiske konklusjonene:

“Jim’s analysis is very shrewd,” says Michael Oppenheimer, a professor of geosciences and international affairs at Princeton University. “It’s something we all should be thinking about, but the uncertainties are so large that it’s a weak point.” Schneider, too, offers praise overall but caution about specifics. “Jim’s doing great work,” he says, “but I wish he’d get off absolute numbers. It’s not as though the world is okay with 1.8 degrees of warming but turns into a pumpkin at 2.2 or something.”

Spesialutgaven har forøvrig mange andre interessante artikler, deriblant en om å kombinere energiproduksjon med en løsning på problemet med vannmangel, om å dyrke mat i skyskrapere og om å ta vare på det biologiske mangfoldet i en overbefolket og varm framtid.