Comments on: Er nettlesing ulik annen lesing?

By: Harald

Harald — Fri, 08 Aug 2008 07:20:08 +0000

Papirnostalgikerne har to vektige argumenter:
1. Tekster utgitt på papir har gjennomsnittlig gått gjennom grundigere kvalitetssikring, og er av høyere kvalitet enn den gjennomsnittlige nettartikkel. Dette forveksles ofte med egenskaper i papiret i seg selv, men er egentlig bare et utslag av egenskaper med forretningsmodellen ved papirbokproduksjon, samt oppsamlet erfaring i organisasjonene som lever av denne forretningsmodellen.
2. Oppløsningen på skjermer er bare en brøkdel av oppløsningen på papir. Dette blir langsomt bedre, men fortsatt er leseropplevensen av å lese skjerm som å stirre i en flimrende lyskaster.

Ad 1: I akademia må publisering i rene nettmedier og bygging og vedlikehold av datakilder (som ordbøker, kildesamlinger, informasjonsbase etc) meritere like mye som publisering i papirmedier. Uten dette, vil nettpublikasjoner få et “B-stempel” sammenlignet med papirpublikasjoner.
Ad 2: Vente på bakgrunnsbelyste leseplater som er øyevennlig (av den typen Eirik har blogget om flere ganger), eller i det minste lære venner og kolleger hvordan forbedre leseopplevelsen på skjerm (Fullskjerm-modus F11, Utjevnede ClearType fonter, øke skriftstørrelsen på nettsider m.m.)

By: Eirik

Eirik — Sat, 02 Aug 2008 16:09:37 +0000

Helene: Nettet blir stadig viktigere som kilde til læring, det har du helt rett i. Forleden hørte jeg en podcast om en amerikansk skole hvor tenåringene ikke hadde lærebøker i det hele tatt, men måtte lære å finne og organisere informasjon fra nettet. Riktignok var dette en eliteskole, og ingen var i tvil om at det var en krevende undervisningform. Men samtidig er det man gjør på denne skolen (som jeg dessverre ikke husker navnet på) svært likt det man ser stadig flere steder i arbeidslivet. Spennende.

By: Helene K

Helene K — Sat, 02 Aug 2008 14:47:33 +0000

Blir ikke nettet allerede brukt som et læringsmiddel? Nå tenker jeg ikke bare på wikipedia og andre oppslagsverk (som bøker kan være). Ved å fokusere på enveiskommunikasjon som bøker og oppslagsverk kan være, så mister man fokuset i hvilken retning ting vil bevege seg i, nemlig interaktiv læring.

spill, online tester/prøver, chat, video/filmer, dokumentarer, podcaster.

Jeg skulle tro at hadde jeg sett en dokumentar(video) om et emne på nettet, så hadde det vært mer effektiv læring for meg enn å lese en bok som i tillegg hadde tatt lenger tid. Bøker egner seg seg best som oppslagsverk, eller fordypning innenfor et tema.

McCulloughs kommentar går rett inn blandt den eldre generasjonen over 35/40 som ikke har fått med seg at det har skjedd en stille revolusjon blandt dagens unge som vokser opp med at det alltid er en datamaskin til stede. De husker bare hvordan det var når de var unge (hvor det ikke var en datamaskin til stede) og boklærdom var den mest effektive læringsteknikken tilgjengelig på den tiden.

Men idag eksisterer det mer effektive læringsteknikker. Hmm.. lurer på om det finnes noe forskning på dette.

By: Eirik

Eirik — Sat, 02 Aug 2008 14:24:04 +0000

Jo: Takk for interessant innspill. Lurer litt på det du sier om at skolen er “den helpdesken som har gjort folk i stand til å begripe hva som foregår på nettet.” Demografisk er det åpenbart noe som skurrer - en svært stor andel av dagens nettbrukere gikk på skolen før internett var tilgjengelig (det begynte å ta av på midten av 90-tallet), for eksempel.

Og min erfaring er vel at læreres og læremiddelprodusenters forhold til nettjenestene som nå er helt i front - sosiale nettverk, chat, online-spill, wikier og andre arenaer for deltakelse og innholdsproduksjon - er litt så som så, for å si det mildt. Men det er kanskje noe jeg har oversett her?

By: Jo Christian Oterhals

Jo Christian Oterhals — Sat, 02 Aug 2008 11:08:29 +0000

Jeg er enig med deg i at dette er påfallende arroganse fra McColloughs side. Du har også et morsomt poeng i at skolen er helpdesk for boka, men når sant skal sies er også skolen den helpdesken som har gjort folk i stand til å begripe hva som foregår på nettet. Så terskelen er i beste fall lik for de to mediene, og sannsynligvis totalt sett større for de elektroniske likevel.

Kan skjerm erstatte boka? Jeg vet ikke. I motsetning til Anders Brenna mener jeg derimot at de elektroniske enhetenes ulempe, foreløpig, er at de er lite egnet til konsum av lengre tekststykker. Jeg går ut fra at dette er et løsbart problem på sikt, men spørsmålet er om det er problemet man skal løse — eller om man skal jobbe med formen og tilpasse den enheten. (Artikkelen du peker til, Eirik, viser på en flott måte problemet med lange tekster på skjerm)